Arkitektnytt

«Et hull i jernteppet» ble den kalt. Boris Gleb var mer enn en bar. Med restaurant, kino, utstillinger og kvoteutsalg var Boris Gleb, lokalisert like over på den sovjetiske siden av grensa midt under den kalde krigen, et unikt møtested for russere og nordmenn gjennom to små sommermåneder.

Under Barents Spektakel i Kirkenes, den 16. utgaven av den politiske kultur- og kunstfestivalen, dannet det visumfrie møtestedet utgangspunkt for årets festivalbar. Øystein Rø fra Transborder Studio utdyper bakgrunnen for prosjektet Boris Gleb 2.0, utført i samarbeid med kunstner- og kuratorkollektivet Pikene på Broen, som også står bak festivalen.

– Boris Gleb sier noe betydningsfullt rundt at grenser kan være noe mer enn bare områder for kontroll, murer og gjerder. Det kan også være møteplasser, sier Rø.

RUBLER, RØDE LYS OG FACE FITNESS 

«Druzhba Narodov», brorskap mellom folk. Et stort skilt markerer inngangen til det som ellers er kjent som byens lokale samfunnshus. Idet vi trer inn fra minusgradene på Kirkenes torg, blir vi omgitt av hvit, myk chiffon. Drapert i folder fra taker danner det halvt gjennomsiktige stoffet lette vegger omkring en oval lyseblå bar og en scene. Et lysrør over baren kaster et rødt lys som absorberes i gardinene og på scenens bakvegg kan man gjennom nye lag chiffon skimte et svart-hvitt foto av et dresskledd band som spilte på den opprinnelige baren i 1965.

For å handle i baren, må du veksle inn til rubler gjennom ei lita luke, og i en egen liten spa-avdeling tilbyr russiske damer manikyr, face fitness, pedikyr og tatovering. Sovjetisk og lokal rock og visesang serveres fra scenen på festivalens åpningskveld, mens skuespillere fra Murmansk arktiske teater kledd opp som spioner, i lange frakker med høye krager, solbriller og hatt, udiskret sniker seg rundt i lokalet.

FRI TOLKNING

– Vi ville ikke lage en historisk replika, men en fri tolkning av Boris Gleb som møteplass fra den kalde krigen, og trekke linjer til i dag, hvor den politiske spenningen mellom Russland og Norge er ganske høy, forteller festivalsjef Luba Kuzovnikova.

Transborder Studio har også tidligere laget en fortolkning av Boris Gleb, under Oslo Arkitekturtriennale 2016, som tematiserte grenser og tilhørighet. The Russian Connection, forbindelsen mellom Norge og Russland, er tema for årets Barents Spektakel, og Kuzovnikova presiserer at det derfor var naturlig å invitere med det Oslo-baserte arkitektkontoret for å videreutvikle ideene omkring Boris Gleb til en festivalbar.

VILLE GJENSKAPE ATMOSFÆREN

– Vår innfallsvinkel var å se litt tilbake, bringe og gjenskape denne historiske begivenheten, og samtidig kaste lys over samtiden. Vi ville gjenskape atmosfæren og funksjonen Boris Gleb hadde som møteplass, det skulle være langt mer enn en bar, utdyper Øystein Rø.

– Det var enkle grep, med gardiner inspirert av russisk interiør og en bar formet mer som et møtebord, hvor man kan sitte i baren og samtidig snakke med folk på den andre siden, sier Rø om interiørarkitekturen.

SPIONASJE OG PROPAGANDA?

Gjennom Boris Gleb sine fem levedager i februar, rommet den konserter, matkurs, visning av sovjetiske tegnefilmer, samtalen «Who is Frode Berg», om den aktuelle kirkenesværingen og et historisk seminar med russiske Galina Zakharova, som arbeidet på den originale Boris Gleb.

Ryktene om hvorfor baren lukka dørene, og grensene plutselig stengte etter 59 dager, er ubekreftede, men det var noe med en meny som muligens bestod av spionasje og propaganda så vel som vodka. På Boris Gleb 2.0 reverserer ryktene videre mellom de syltynne chiffonveggene, der falske russiske spioner festivalen gjennom sitter side om side med den lokale grenseinspektør Berg.

– Innholdet speilet på en fin måte den mangfoldigheten som Boris Gleb hadde. Det ble et sted hvor virkelighet og fiksjon møttes, sier Rø.