Arkitektnytt

OSLO URBAN WEEK: Å sitte her på Savoy hotell i Oslo sentrum med arkitekt Oleg Drozdov kjennes både stort og rart ut på samme tid. Forrige gang Arkitektnytt intervjuet Drozdov, som både er grunnlegger av Drozdov&Partners og rektor på Kharkiv arkitekturskole, var det på videosamtale fra Lviv, mens flyalarmene gikk flere ganger daglig, folk flyktet fra landet og nyhetene om den russiske invasjonen var like brutale som de var sjokkerende.

Nå er vi i trygge Oslo, mens nyhetene fra krigsfronten nylig har snudd. Ukraina er på offensiven mot den russisk angrepskrigen, som i skrivende stund ser ut til å være sterkt svekket.

Interessert i ombruk

Det er flere grunner til at Drozdov er i Oslo denne uken. Han er gjest hos Oslo Urban Week og skal torsdag delta på arrangementet «Under pressure: Motstandsdyktige byer», sammen med Brent Toderian, urban planlegger og tidligere byplansjef i Vancouver, Canada, og Annemie Wyckmans, professor ved NTNU Smart sustainable cities-programmet.

– I tillegg skal jeg besøke institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen, møte politikere og planleggere i Oslo kommune – og selvfølgelig ha dette intervjuet med Arkitektnytt, smiler Drozdov, mens han peker på opptakeren.

– Jeg møtte også Mad arkitekter i går og synes deres arbeid med ombruk og gjenbruk av materialer er veldig spennende. Spesielt med tanke på den gjenoppbyggingen vi skal begynne med etter krigen.

– Seieren vil komme

Samtidig som Drozdov allerede er i gang med å tenke fremtid i et fredelig Ukraina – er krigen langt fra over. Mye er usikkert selv om denne ukens store nyhet et at ukrainske styrker har gjenerobret Kharkiv fylke – og er fulle av optimisme.

– I natt var første natt på over 200 netter at det ikke var bomber eller andre angrep i Kharkiv, forteller en lettet Drozdov.

– Sist gang vi snakket sammen, i april, så mye mørkt ut. Hvordan vil du beskrive stemningen i Ukraina nå?

– Folk er fulle av håp, men samtidig tror ingen at dette vi være over før om lenge. Det gjenstår mye hardt arbeid og mye dramatikk. Det er svært viktig for oss å vise overfor oss selv, og hele verden, at vi har klart å stå imot dette angrepet. For seieren vil kommet til slutt. Det er min klare beskjed i dette øyeblikk av krigen – når vi ser dette «motangrepet», sier Drozdov.

– Du får unnskylde mitt begrensede krigsvokabular. Krig er ikke min egentlige verden, legger han til.

Ber om nytenking

For Drozdov handler det nå mest om å tenke på fremtiden. Han jobber for å holde arkitektskolen i drift, som han som rektor har evakuert fra Kharkiv til Lviv. Han holder også liv i kontoret, som bare har 15-20 prosent aktivitet sammenlignet med før krigen.

I tillegg tar han rollen som frivillig, for å tenke høyt, sammen med ukrainske myndigheter, arkitekter og andre aktører i byggebransjen, aktivister og internasjonale samarbeidspartnere om hvordan det nye Ukraina skal bygges. Han har opprettet den internasjonal organisasjonen Roskvit – urban koalisjon for Ukraina for å utarbeide en egen metode for gjennoppbyggingen.

– Jeg har mer og mer forstått at generell kapasitetsbygging i landet blir viktig. Ikke bare for arkitekter og ingeniører, men i byråkratiet, nasjonalt og lokalt, blant aktivister og andre aktører. Sammen må vi forme drømmen om fremtidens Ukraina.

– Hva konkret betyr det?

– De tidligere epokene våre er ikke relevante lenger. Verken sovjet- eller post-sovjettiden er relevant lenger. Heller ikke den hyper-spekulative utviklingsstenkningen før krigen er relevant lenger. Både sosialt og energimessig må vi tenke helt nytt rundt hvordan vi lever livene vårene. Her mangler og savner vi både kunnskap, visjoner og kreativitet. Derfor er det viktig å først bygge «software» i befolkningen, deretter «hardware» – altså konkret arkitektur og bygninger.

Vil ha norsk samarbeid

Dette arbeidet har Drozdov allerede begynt på ved skolen. I Lviv, hvor skolen har fått lov til å blant annet holde til i kantinen til byens kunstskole, er både pensum og kurs ved eksilskolen allerede blitt tilpasset krigen.

– Vi har allerede endret undervisningen i retning urban utvikling og planlegging. I tillegg satser vi på nye utdanninger innen boligbygging, hvor vi tar på alvor den nye solidariteten vi nå opplever i Ukraina. Vi må også tenke på nye fellesløsninger knyttet til sosial og kommunal boligbygging. I tillegg ser vi på hvordan vi i gjenoppbyggingen også skal ta vare på kulturarv og hensyn til krigstraumene i befolkningen. Et fjerde program handler om ny teknologiutvikling for materialbruk og pre-fabrikkering i et Ukraina med få materielle ressurser etter krigen.

– Hva kan norske arkitekter bidra med i dette arbeidet?

– Ukraina kommer definitivt til å bli en av de mest populære stedene å være profesjonell arkitekt fremover. Jeg vil invitere arkitektene til å delta i utdanningssektoren. Vi planlegger også svært mange konkurranser. Det er også viktig at utenlandske arkitekter samarbeider med lokale ukrainske kontorer. Bare å gjøre prosjekter sammen med oss, vil være en del av den kapasitetsbyggingen vi trenger.

Frykter stjernearkitektene

– Hvordan kan slikt samarbeid utvikles?

– Det kan gjøres allerede nå. Vi har akutte behov med enorme ødeleggelser av offentlig infrastruktur og bygninger. Jeg tror tallet på skoler, museum, barnehager, universiteter og andre offentlige bygninger, ødelagt av krigen, er opp i over tusen. Jeg vet ikke hvorfor, men det ser ut til at disse byggene har blitt bevisst angrepet.

– Hva er risikoen når utenlandske aktører nå inviteres inn gjennoppbyggingen?

– Risikoen, som vi har sett allerede, er når store aktører, som britiske Norman Foster, kommer inn og sier at han skal bygge opp Kharkiv etter krigen. Da har de en allianse med myndighetene, og for dem er det ikke effektivt å jobbe med lokalsamfunnet eller medbestemmelse fra sivilsamfunnet. Slike intervensjoner må vi unngå – og for å motstå dette er mitt mantra igjen «kapasitetsbygging i hele samfunnet».

Mår i hagen, gress i gaten

Intervjuet med Rozdov på Savoy er egentlig over. Han skal videre til AHO og Arkitektnytt slår følge med han og viserektor ved Kharkiv arkitektskole, Iryna Matsevko, gjennom byen. Mens vi får en uventet Oslo-guide-oppgave i fanget, viser Rozdov stor entusiasme for den nyåpnede Trekantblokka av Erling Viksjø på St. Olavs plass, Henrik Ibsens grav på Vestre Gravlund, Telthusbakken, Vulkan og studentboligene i siloen på Grünerløkka.

– I Kharkiv rev vi rett før krigen en lignende silobygning. Det er fint å se at noen ser at de også kan brukes til andre ting, sier Drozdov.

Vi stopper opp ved en gren i Akerselva som har skutt nye greiner på en liten øy midt i elveløpet. Drozdov minnes at han nylig besøkte Khakiv, for første gang etter krigen.

– Det merkelige var at naturen allerede var begynt å ta byen tilbake. Det har bare gått et halvt år, med det vokste gress midt i veien, den store alléen ved togstasjonen var overgrodd, siden ingen hadde klippet den, og lyden av sirisser var som på en strand ved Middelhavet. I hagen vår hadde en mår flyttet inn.

– Må ta vare på seieren

– Du driver en arkitektskole, eget kontor og er en slags aktivistisk stemme i debatten om gjenoppbyggingen av landet etter krigen. Hvordan har du det oppi alt dette?

– Sammenlignet med mine venner i frontlinjen er jeg privilegert. Men derfor kjenner jeg nok også på et ekstra ansvar for å engasjere meg. Det er ingen helger eller ferie. Det er bare å jobbe med dette svært viktige oppdraget: Med å overleve som skole og som kontor, utvikle Roskvit, være konsulent for myndighetene, men også snakke høyt, hjemme og ute i verden, om hva fremtidens Ukraina trenger.

– Du minner nærmest om en politiker når du snakker om disse tingene – har du politiske ambisjoner etter krigen?

– Yrket mitt er arkitekt, men er det ingen andre som vil gjøre den jobben bedre, må jeg bare si ja. For den krigsseieren som kommer i fremtiden, har vi betalt en enorm høy pris for, og det livet kjemper for må vi ta vare på.