Arkitektnytt

Den 13. arkitekturbiennalen i Venezia åpnet for publikum 29. august. Temaet «Common Ground» og kurator er den engelske arkitekten David Chipperfield.

På en pressekonferanse to dager før biennalen åpnet før publikum, beskrev kuratoren temaet som en reaksjon på profesjonens tendens til å løfte fram signalbygg og enkeltarkitekter.

–  Arkitektur er ikke laget av arkitekter. Men noen ganger tegner vi den, konstaterte Chipperfield under pressekonferansen, før han fortsatte: – Vi har flyttet fokuset til operabygninger og museum, og oversett husene og skolene. Det er i kontrast til at 99,9 prosent av arkitekturen er for hverdagslig bruk.

Hva er arkitekturen for?

Den engelske kuratoren mener arkitekter prøver å imponere oss med «selvbiografien» sin, det geniale i arbeidet sitt.

– Vi trenger det også, men kanskje tiden er inne for å gjøre opp status og spørre seg: Hva er arkitekturen for og hvordan blir talent brukt?

Chipperfield mener at arkitekter selv mener at de bidrar til samfunnet, men at samfunnet ikke alltid oppfatter det slik. Det er av og til langt mellom arkitektens intensjon og samfunnets tolkning av den.

Kuratoren ønsker å gi bidragsyterne en et felles rom, et «common ground», hvor arkitekter kan møte hverandre, og hvor arkitektene kan møte samfunnet. Et av målene til Chipperfield er at biennalen i år skal åpne seg opp for samfunnet rundt: vise hva arkitekter har til felles og hva arkitekter har til felles med publikum.

– Hvis vi har en tydeligere dialog i vår egen «katedral», kanskje vi også åpner oss mer opp for samfunnet? spurte kuratoren retorisk.

– Vi henger ikke bygninger på veggen

Chipperfield fortalte at han i starten synes det var vanskelig å finne det riktige formatet for utstillingen.

– Arkitekturutstillinger er vanskelig. Det er jo ikke ekte bygninger vi henger på veggen. Vi stiller ut bilder og ideer.

Inspirasjon til det videre arbeidet med biennalen fant han blant annet i den tredje utgaven av Venezia-biennalen, som ble kuratert av Aldo Rossi i 1985:

– Den var en miks av utstilling og stemning. Og den bekreftet noe i arkitektursamfunnet: Spørsmålet om modernitet.

I 1985 var hovedtemaet for biennalen «Progretto Venezia» (Prosjekt Venezia). I Venezia, som er kjent for sitt antimoderne uttrykk, er det vanskelig å skape nye arkitektoniske rom. Utfordringen og muligheten til å gjenoppfinne urbane områder som ble gitt av Progetto Venezia er derfor rost av mange i ettertid.

– Arkitektur er et verktøy

Avdelingen med formstudier av Zaha Hadid Architects. Foto: Grete Kristin Hennissen

President for Venezia-biennalen, Paolo Baratta, framhevet at hovedutstillingen er ment å være en politisk kommentar og en oppfordring til å se for seg og strekke seg etter en bedre framtid:

– Arkitektur er et verktøy for å bedre menneskers liv, konstaterte Baratta.

Venezia-biennalen består hovedsakelig av to deler: kuratorens utstilling i bydelen Arsenale og utstillingene i de nasjonale paviljongene i bydelen Giardini. Baratta fortsatte med å fortelle at kuratorene for de deltakende landene i Giardini-utstillingen kan velge om de vil følge hovedtemaet for biennalen, bruke anledningen til å vise noe nytt eller vise fram noe fra hjemlandet.

– Vi vil ha et mangfold av stemmer, konkluderte Baratta.

– Dette er ikke X-factor

Mot slutten av pressekonferansen ble det åpnet for spørsmål fra salen. En av publikummerne mente at arkitekter alltid prøver å imponere media, og da han hadde gått gjennom utstillingen så det ut til å være «business as usual».

Chipperfield svarte med å si at «Common Ground» er en intellektuell idé, og at han ønsket en mangfoldig utstilling. For ham var det viktig å vise fram talenter med ulike standpunkter. Kuratoren trakk blant annet fram «starchitecten» Zaha Hadid som et eksempel:

– Jeg spurte Zaha Hadid om å vise fram noen uferdig prosjekter.

Hun har vist et enormt bidrag til arkitekturens muligheter. Jeg ønsket en presentasjon av ideer, ikke bygninger, og spurte henne: Har du noen ideer om konstruksjon? Jeg tror det er nettopp det hun har gjort.

Kuratoren avsluttet med å si at biennalen ikke er en måte å vise fram hva som er «hot» akkurat nå.

– Biennalen er ikke X-faktor, understreket Chipperfield, til lett humring fra salen.

Pressekonferansen med biennalens president, Paolo Baratta, og kurator, David Chipperfield, foregikk to dager før selve åpningen av den 13. arkitekturbiennalen i Venezia. Foto: Grete Kristin Hennissen