Den kravstore arkitekten
Under fanen «Kravstor arkitektur» stiller Oslo arkitektforening denne våren spørsmålet: Kan arkitekten ha et produktivt forhold til motstand for å oppnå kvalitet?

Tiden for å være den kravstore arkitekt i møte med kunder, utbyggere og samfunnet som helhet kan kanskje sies å være på hell. Kravene kommer kanskje heller motsatt vei i form av forskrifter, økonomi, miljøkrav, arkitekturopprør og krevende kunder.
Det hindrer derimot ikke Oslo arkitektforening (OAF) å nettopp sette «kravstor arkitektur» som premiss for vårens forelesninger. De ønsker å finne ut hvordan noen av de beste arkitektene i Europa klarer å levere kvalitet og sette egne krav i skvisen mellom ulike krav.
– Håpet er at forelesningene kan treffe bredt i diskusjonen rundt hvilke krav man stiller og hvordan det er mulig å danne et produktivt forhold til motstand som arkitekt for å kunne oppnå kvaliteter i det som bygges, sier Jonas Løland, ny leder for foreningens programkomité, til Arkitektnytt.
«Hvordan fikk dere lov?»
Torsdag kveld er Løland og resten av OAF samlet i Arkitektenes hus til vårsemesterets programslipp. I tillegg til lansering blir det presentasjon og utstillingsåpning av årets utgave av «Nye stemmer». Denne gangen er det de nye kontorene Studio ET AL, Vollset Landmark Arkitekter og Alternative Arkitekter som holder innlegg, mens Studio Osma, Isak Grimstad og Eladio Ramm, stemmene fra i høst, er tilbake som en del av utstillingen.
Det er likevel de fire forelesningene som er selve grunnstammen i OAFs vårprogram. De begynner med belgiske Hilde Daem og Johannes Robbrecht fra Robbrecht en Daem (16. februar) og fortsetter med Paris-arkitekten Sophie Delhay (16. mars), Andrea Faraguna fra Berlin-kontoret Studio Sub (20. april) og sveitsiske Emanuel Christ fra Christ & Gantenbein (11. mai).
– Temaet «Kravstor arkitektur» og valget av gjester er inspirert av reaksjonene folk stiller på huset under tidligere forelesninger og hvilke nerver som ofte treffes. Mye av spørsmålene som kommer kan kokes ned til kontrollspørsmålene: «Hvordan fikk dere lov til å gjøre noe så fint? Og hvorfor er ikke dette mulig å få til i Norge?», forklarer Løland.

Snur kravene
Forelesningene fra utenlandske arkitekter har vært en viktig inspirasjonskilde for medlemmene gjennom hele historien til OAF – som da de på 1930-tallet fikk besøk av storheter som Alvar Aalto og Le Corbusier. Inspirerende skal også vårens fire forelesninger være, som nærmer seg «kravstor arkitektur»-tematikken fra ulikt hold.
– I vår kommer det derfor både mesterne som tilsynelatende får til å hoppe bukk over kravene og jobbe slik man ofte idealiserer i arkitektyrket, men også arkitekter som ser ut til å finne et produktivt rammeverk for eksperimentering i stramme begrensninger. I tillegg kommer kontor som jobber produktivt med å, i tillegg til alle ytre krav, sette sine egne kriterier først for å kunne skape god arkitektur og særegne utrykk, sier han.
Løland trekker frem hvordan Sophie Delhay jobber på denne måten med sosiale boliger; sub, som jobber med kravstore klienter i grenselandet mellom arkitektur, kunst og mote eller hvordan Christ & Gantenbein jobber med store kulturbygg og institusjoner.
– Noen ganger kan antall krav og krevende forhold skape så mye trykk at ingenting av kvalitet kan vokse frem. Temaet for våren tar ikke kun opp alle disse kravene, men også hvilke krav arkitektene kan stille tilbake. Hva krever arkitekturen av den som opplever den - eller den som bestiller arkitekturen, er også viktige spørsmål å stille, sier Løland.

Maestroer fra Belgia
Først ut er imidlertid belgiske Hilde Daem og Johannes Robbrecht fra Robbrecht en Daem. Kontoret ble stiftet i Ghent i 1975 og Løland omtaler dem som «skikkelig old timers» og et «stas kontor».
– Robbrecht en Daem står bak en imponerende rekke av underlige, sterke og vakre bygninger av variert program og størrelse. Gjennom dette særegne og dedikerte arbeidet, både i form av bygde arbeider og i undervisning, mener jeg de står de bak noen av de viktigere bidragene til arkitekturfaget i vår tid. Det er veldig komplekse bygg, som sykehus og museum, men de lykkes likevel å oppnå en kompromissløs kvalitet, som man tenker kanskje ikke er mulig når det gjelder sykehus for eksempel.
– Men de klarer det?
– De kommer i alle fall farlig nær, og om de klarer det så tror jeg det er godt hjulpet av at de er mer opptatt av arkitektenes rolle enn romprogrammet, selv om det selvfølgelig også må sitte. De slår meg som arkitekter med en klar holdning til hvordan de går frem for å tegne nesten hvilket som helst bygg, heller enn å være spesialiserte sykehus-, skole- eller museumsarkitekter. De er også opptatt av det som er målbart, hvordan bygge i en europeisk by og jobber med en kunstnerisk, nærmest «maestro»-tilnærming til det de tegner. Det er ikke ofte maestroer klarer å tegne sykehus, men det klarer Robbrecht en Daem. Så vi gleder oss veldig til denne første forelesningen, avslutter Løland.

Ombruk og fabrikkbesøk
Lokalforeningen fortsetter med arrangementene i hagestuen i Josefines gate. Her blir det nye arrangementer i serien Arkitektur og filosofi og bokbad. Første bokbad er 2. februar hvor boken «Sverre Fehn, Nordic Pavilion, Venice. Voices from the Archives» presenteres av Mari Lending og Erik Langdalen.
– Det er også i vår viktig for oss å holde hele huset åpent - inkludert nettopp Hagestuen. I tillegg fyrer vi i peisen nede i peisestuen i Josefines gate etter foredrag og debatter. Her er det lav terskel for å slå av en prat med foredragsholderne og andre deltakere, sier Espen Heggertveit, koordinator i OAF.
I tillegg blir det befaringer til Trekantblokka i Oslo sentrum (9. februar), Sirkulær ressurssentral på Økern (4. mai) og Vestre (1. juni). Det er også satt sammen en ny debattkomité som skal arrangere første debatt 23. mars. Den har blitt opprettet for å vekke til live debatten i foreningen.
– Vi er veldig spente på hvordan denne nye gjengen skal skape nytt innhold for våre medlemmer i dette semesteret og fremover. Det er mere nok av temaer å ta tak i med årets lokalvalg og den vanskelige boligsituasjonen i Oslo for å nevne noe. Det er også en tverrfaglig komité, som vi ser frem til å samarbeide med, sier OAF-leder Siri Jæger Brudvik.
Komiteen hadde nylig oppstartsmøte med medlemmene Fabian Campos (arkitekt), Torgeir Nordbø (arkitekt), Tina Lam (byplanlegger) og Marianne Brenna (interiørarkitekt/master i arkitekturvern). Programkomiteen består av Sara Armento, Jelle Boone, Eivind Nesterud, Ragnhild Havåg og Jonas Løland (alle arkitekter).

OAF-stipend delt ut
Torsdag kveld ble også OAFs stipend for videreutdanning delt ut. Stipendet deles ut for åttende gang og går denne gangen til Joakim Skajaa, arkitekt og kurator ved Nasjonalmuseet.
Skajaa får støtte til prosjektet «Japan og Vestens arkitektur», hvor han skal på studietur til København og Japan for å innhente kunnskap om Japans relasjoner til den norske arkitekturen og arkitekturhistorien. I tillegg skal han utforske «nye relasjoner mellom norsk og japansk samtidsarkitektur og de arkitektfaglige spørsmålene vi står i nå på 2020-tallet der teknologien, samfunnet og politikken veves sammen».
– Komiteen mener at prosjektet har potensiale til å avdekke nye og grunnleggende arkitektfaglige holdninger, spesielt når det gjelder pågående diskusjoner om bærekraft og arkitektonisk kvalitet i vår tid. Gjennom dette vil prosjektet kunne inspirere et større fagmiljø, heter det fra juryen.
Skajaa var leder av OAF i perioden 2017-19.
For mer informasjon om vårens aktiviteter i Oslo arkitektforening se her.