Nyheter
Underbudskulturen fortsetter:

Borge ungdomsskole på billigsalg

– Her har vi å gjøre med et tilbud som er unormalt lavt. Så lavt at man bør vurdere avvisning, sier Per Rygh, konkurransesekretær i Norske arkitekters landsforbund.


Tiltrengt renovering. Anbudskonkurransen for Borge ungdomsskole i Fredrikstad avdekker bemerkelsesverdige prisforskjeller. Over fire millioner kroner skiller høyeste og laveste tilbud, fra hhv. Ottar Arkitekter AS og Plus Arkitektur AS. Foto: Magnus Brenna-Lund, NRK

Rygh er svært skeptisk til den pågående anbudskonkurransen om Borge ungdomsskole i Fredrikstad, som skal renoveres. Fredrikstad kommune, ved avdeling for teknisk drift, har nylig offentliggjort anbudsprotokollen, der det framkommer virkelig store prisforskjeller mellom laveste tilbud, fra Plus Arkitektur AS, på 1 275 000 kroner, og høyeste, fra Ottar Arkitekter AS, på 5 452 000 kroner. Tilbudet innebærer riving av klasseromsfløy, planlegging av nybygg på 3500 m2 samt vurdering av eksisterende arealer. I dette ligger også utarbeidelse og ledelse av forprosjekt, deltaljprosjektering, oppfølging i gjennomføringsfase og oppfølging i garantitid.

Fredrikstad kommune har, i dette tilfellet, gått bort fra vanlig praksis, med «best-anbudskonkurranse», der vinneren ikke kun velges på pris, men også en rekke andre faktorer, som bla. kompetanse og erfaring fra liknende oppdrag.

I innbydelsen til prosjektet ved Borg Ungdomsskole, fra Utdannings- og oppvekstseksjonen, utheves det imidlertid at det her er snakk om pris alene, som kriterium for tildeling av kontrakten.

— Dette er heldigvis høyst uvanlig i forbindelse med offentlige anskaffelser i dag, sier Per Rygh.

I anbudsprotokollen ser vi at Plus Arkitekturs pris knapt beløper seg til en tredjedel av gjennomsnittsprisen, i dette tilfellet omlag 3, 6 millioner kroner. Summen står i et åpenbart misforhold til øvrige tjue konkurransedeltakere og Rygh henviser til Forskrift om offentlige anskaffelser, § 20-14, der det står at tilbud kan forkastes dersom det virker unormalt lavt i forhold til ytelsen.

Standardisering og kilopris

— Jeg frykter for denne typen underbud. Kontorer som operer med et slikt prisnivå risikerer kvalitet, troverdighet og vil lett kunne havne på kant med øvrig arkitektmiljø, påpeker Rygh.

Han mener Fredrikstad bør se til kommuner som Kristiansand. Der har de lagt opp til forbilledlige prosesser, hvor deltakere i anbudskonkurranser blir gjort spesielt oppmerksomme på at paragrafen om «unormalt lav» er gjeldende. I innbydelser fastsetter og opplyser de helt konkret om at tilbud kan forkastes dersom det lyder på er under 75 prosent av de tre laveste tilbud og under 50 prosent av snittet av alle tilbud.

— Dette regulerer spekulasjon og undergraving av profesjonalitet, sier Per Rygh.

Han støttes av Harald Eriksen, administrerende direktør i Arkitektbedriftene. I et ferskt intervju med Teknisk Ukeblad retter Eriksen skyts mot offentlige innkjøpere.

— Offentlige innkjøpere er inkompetente. Kompetansen deres synker, og de eier ikke kunnskap om å kjøpe intellektuelle tjenester.

— De kjøper arkitekt- og ingeniørtjenester som de kjøper binders. Det går mer og mer i retning av spørsmålet om hvem som kan levere en kilo ferdig arkitektur til lavest mulig pris. Tidspresset er så stort at det blir liten tid til refleksjon. Det kan føre til økt bruk av skuffløsninger, frykter han.

Frykter ikke for kvaliteten
Martin Ebert i Plus Arkitektur sier til Arkitektnytt at han, på det nåværende tidspunkt, ikke ønsker å kommentere den konkrete saken vedrørende Borge Ungdomsskole, men vil vente til saken er avgjort. Han understreker imidlertid at de står for, og er trygge på tilbudet, og at de kan leve med den økonomiske delen.

— På vår side er vi overrasket over prisnivået en del kolleger har lagt seg på. Det virker som om vi er ekstremt dyktige på å tegne skoler, uten at jeg vil foregripe noe. Dette får det være opp til Fredrikstad kommune, og ikke Per Rygh, å avgjøre, slutter han.

Marte Kollstrøm, prosjektansvarlig i Fredrikstad kommune, Bygge- og Eiendom, bekrefter at de store ulikhetene i prisnivå også har kommet noe overraskende på dem. Hun forteller at det særlig er i forhold til et skisseprosjekt for anvendelse av restmidler, etter renovering og nybygg, sprikene er størst.

— Spørsmålet blir jo hva man får til, når den totale kostnadsrammen bare er på 120 millioner kroner, sier hun.

— Dere går på tvers av gjeldende skikk, ved å legge ensidig vekt på pris. Betyr det at dere risikerer å bygge skole etter samlebåndsprinsippet?

— Nei, vi er ikke redde for at kvalitetskravene skal bli borte. Når det gjelder tilbyder med laveste pris, har vi god erfaring med dem fra to konkrete prosjekter som står ferdige i disse dager, sier Kollstrøm.

Les en tidligere samtale mellom Rygh og Ebert, om prisdumping, her

Teknisk Ukeblads intervju med Harald Eriksen