Arkitektnytt

Skal arkitektorganisasjonene slås sammen i et nytt stort forbund eller paraplyorganisasjon? Ja, mener sivilarkitekt Erik Collett, som har brukt høsten til å skrive debattinnlegg om saken. Tirsdag la han og seks andre initiativtagere ut et opprop for samarbeid, som i skrivende stund bare har 42 underskrifter. 

Men hva tenker egentlig organisasjonene selv? Er de klar for en ny samlingsprosess, bare fem år etter at man mislyktes med et lignende forsøk? 

– Vi er veldig glad for Colletts engasjement, og egentlig burde flere vært engasjert i dette. Nå er det bare fem år siden forrige gang, hvor dette ikke gikk så bra, men finnes det et ønske i vår medlemsmasse, er det selvsagt noe vi vil lytte til, sier Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL). 

– Ikke ren fiksjon

Løkken følger Colletts initiativ med spenning, og tror at dersom en ny samling skal være aktuelt, må det komme som et ønske fra medlemmene. 

– Det er åpenbart at vi må samarbeide mer enn det vi gjør i dag. Fagpolitisk har vi en del tunge saker som vi kunne løst bedre om vi var større. Det er heller ikke flere arkitekter enn det er, så problemene knyttet til medlemskap burde kunne la seg løse. Så er det et spørsmål hvordan vi organisatorisk løser det. Vi ser at de får det til i Sverige, så det er ikke ren fiksjon å få det til. 

– Hva er eventuelle skjær i sjøen for en sammenslåing? 

– Jeg var ikke der i 2015, og vet for lite om hvor det strandet den gangen. Vi måtte uansett ha begynt med blanke ark ved en ny prosess. Det er også viktig å understreke at de mindre organisasjonene ikke trenger å frykte at de blir usynliggjort i et nytt samarbeid. Dersom det finnes en slik frykt er den ubegrunnet. 

Brudd med prinsipp

I Colletts forslag er målet å samle Norske arkitekters landsforbund (NAL), Arkitektenes fagforbund (Afag), Norske landskapsarkitekters forening (NLA) og Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), samt Arkitektbedriftene. 

At Arkitektbedriftene og Afag, henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisjon, eventuelt skal inn i samme organisasjon, er imidlertid problematisk. 

– Med en slik sammenslåing ville vi brutt med det demokratiske prinsippet om trepartssamarbeidet mellom næringslivet og staten. Bryter vi det, ødelegges balansen og man får ikke den samme makten overfor staten, sier Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene. 

Han påpeker samtidig at Arkitektbedriftene er en organisasjon med bedriftsmedlemmer, ikke personmedlemmer. Det ville derfor blitt vanskelig, rent juridisk, med en sammenslåing. 

– Endret NAL-identitet

Skavang er imidlertid positiv til en bred samling av arkitektorganisasjonene, men uten Arkitektbedriftene. 

– Jeg har lenge ment at vi trenger en sammenslåing av Afag og NAL. I dag har ikke NAL en tydelig rolle, de er en fagideell organisasjon, men er ikke en part i trepartssamarbeidet. Dermed har de for liten næringspolitisk innflytelse. Større innflytelse vil de kunne få dersom de slår seg sammen med Afag. 

– Å velge side på den måten du skisserer, vil kanskje gå ut over identiteten til NAL? 

– Ja, NAL vil måtte endre seg og bli en tydeligere arbeidstagerorganisasjon. Det er klart det kan være en utfordring for de NAL-arkitektene som ikke er så glad i arbeidstakerorganisasjonene, men merk at dette bør også være en arbeidstakerforening for ledere. Korona viser at organisering er viktigere enn noen gang. Mitt ståsted, som leder for arbeidsgiverorganisasjonen, er derfor at vi må snakke varmt om samarbeid og håpe på en sterkere arbeidstakerforening. 

Mener Collett bommer

Per Christian Opsahl, generalsekretær i Afag, er også positiv til økt samarbeid. Han mener imidlertid at dersom behovet er en sterkere arbeidstakerorganisasjon, er ikke nødvendigvis forslaget til Collett den beste løsningen.

– Et styrket samarbeid i bransjen er vi alltid opptatt av, og vi ønsker å bidra til å styrke dette samarbeidet ytterligere og samtidig arbeide målrettet videre for arkitektenes kår, å få synliggjort arkitektenes samfunnsbidrag og å øke arkitektenes anseelse. Vår opplevelse er at Afag som fagforening står veldig sterkt i dag, og har gjort det i snart 40 år. 

– Erik Collett mener mange unge arkitekter ikke vet hvor de skal melde seg inn av Afag og NAL? 

– Her mener vi Collett bommer i sin virkelighetsbeskrivelse. Vår klare oppfatning er at arkitektene finner frem til oss, og de vet veldig godt hvorfor de melder seg inn hos oss. Vi har et tydelig produkt og har hatt god vekst over mange år, sier Opsahl. 

– Uklar ambisjon

Opsahl var ikke generalsekretær ved forrige forsøk på sammenslåing. Han viser imidlertid til at Afag på et tidspunkt forlot prosessen. 

– Vi er en fagforening og har et klart mandat fra medlemmene til å jobbe med fagforeningsspørsmål. Den gangen ble det etter hvert klart at man ikke tydelig ønsket fagforeningsbiten med i den nye sammenslutningen Norges Arkitekter. Da ble vi av selvfølgelige grunner ikke med videre. 

– Hva kan være mulighetene i en eventuell ny prosess sett fra Afags side? 

– Vi avventer med å gå i detalj på dette, men det er uansett nødvendig at en eventuell ny prosess har mulighet for å lykkes. Mange av dem som deltok i den forrige prosessen er også aktive nå, og de opplevde prosessen den gangen som veldig dårlig. 

Det er også uklart for Opsahl hva oppropet egentlig foreslår. 

– Er det en paraplyorganisasjon, eller er det en sammenslåing slik det ble diskutert i 2015? Det er to svært forskjellige ting, og oppropet er litt upresist om dette. En paraplyorganisasjon, med autonome organisasjoner, er lettere å se for seg enn en sammenslåing. Vi skal vurdere hva vi gjør videre når vi på et tidspunkt får underskriftene fra Colletts opprop på bordet, sier Opsahl.