Arkitektnytt

Byarkitektetaten i Bergen ble etablert i 2017, etter modell av byantikvaren. Byarkitekten er en rådgivende etat under Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling. Etaten skal arbeide for å fremme kvalitet i bygde omgivelser. 

Til nå har etaten bestått av arkitekter og planleggere. Med ansettelsen av Ingvild Nesse får etaten sin første landskapsarkitekt. 

– Faget vårt er viktig for å nå målene med det grønne skiftet, sier Nesse. – Vi skal bli et lavutslippsland innen 2050, og vi bør bygge våre steder på naturens premisser og innenfor naturens tåleevne. Det følger store utfordringer med dette, ikke minst i byene. Klimaendringene tvinger oss til å håndtere store nedbørsmengder.

Nesse mener blågrønne strukturer er essensielt i den fortettede by, fordi vi bygger ned de grønne områdene som naturlig tar imot regnet. 

– Samtidig får vi større nedbørsmengder. Det blir dermed viktig å ta vare på de grønne verdiene i den tette byen. Oslo ligger litt foran Bergen når det gjelder blågrønne struktur og lokal overvannshåndtering, vil jeg si, men det er mye som er i ferd med å skje i Bergen på dette området. 

Nesse kommer fra Arkitektgruppen Cubus i Bergen, og har tidligere vært i Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter i Oslo. Hun er motivert til å gjøre noe nytt etter 20 år i det private. Hun mener det er en styrke at byarkitekten er noenlunde fristilt, og sier dette nok er noe av grunnen til at mange søkte på denne stillingen. Hun gleder seg til å få et godt samarbeid med de andre kommunale etatene, da hun ser på tverrfaglighet som helt essensielt for å møte de utfordringene man står overfor i byplanleggingen. 

– Det at etaten står såpass fritt og er en rådgivende instans, gir et godt fagmiljø, sier hun. – Jeg er en senior, og føler meg etter hvert trygg på at jeg har en del å komme med med hensyn til å veilede andre, og trives godt med det. Jeg har jobbet mye med stedsutvikling, og stedets iboende kraft og identitet. Arkitekturfagene sniker seg vel inn i de forskjellige etatene. Utforming av menneskers fysiske miljø spenner bredt, så det er bare rimelig. 

Å la den blinde lede

Nesse har også en særlig interesse for universell utforming, og var prosjektleder for rapporten «Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning» for Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet (2015). Den handler mye om tilrettelegging for gående, enten de er funksjonsfriske, bruker rullator eller er svaksynte og blinde. Nesse beskriver dette arbeidet som – uten å prøve å være morsom – «en øyeåpner».

– Dette var en aha-opplevelse, ja, for det var så mye i akkurat dette arbeidet som er gyldig for alle fotgjengere, sier hun. Vi jobbet tett med en mobilitetspedagog som selv var svaksynt. 

– Så hvis det funker for de svaksynte, funker det for alle?

– Nei, omvendt! Hvis det funker for alle, inkluderer dette også syns- og bevegelseshemmede. Dette handler om å lage uteområder og ganglinjer igjennom byen som er logiske, tydelig og ryddig, så ikke folk snubler. Man kan ikke teppelegge hele byen med ledelinjer. Det finnes skrekkhistorier der ledelinjene fører over torget og rett inn i julegranen. Poenget er å la byen vise vei, for alle som ferdes der.

– De blinde bruker allerede de bygde omgivelsene for å orientere seg, forklarer Nesse. De kompenserer nok litt med de andre sansene, som hørsel og lukt. De kan kjenne en stolpe.

– Vi ønsket å utvikle en tilnærming der vi ser mer helhetlig på det, ved å bruke elementene i landskapet og byformen på en mer integrert måte, sånn at det er godt å bevege seg. Det er sjelden en blind går steder de ikke kjenner. De blir lært opp i forskjellige ruter. De går fra det ene punktet til det andre, og forholder seg til det som finnes av arkitektur og elementer i omgivelsene. Her er det åpenbart mye vi kan gjøre ved å skape klare og leselige løsninger som fungerer for alle, både i de overordnede grep og helt ned på detaljnivå, sier Nesse.

Mange gode søkere

– Vår strategi handler blant annet om å bruke arkitektur aktivt til å styrke Bergens særpreg, sier leder for Byarkitekten i Bergen, Maria Molden.

– Og vi har jo mye landskap. Vi styrker oss nå ved å få en landskapsarkitekt som vet å jobbe med arkitektur som verktøy. Vi ønsker en inkluderende og vital by og vet at dette styrkes hvis vi setter ekstra fokus på kantsonene og møtene mellom bygg og byrom. Her blir landskapsarkitektur viktig. Det etaten trenger, er mer kompetanse på blågrønne strukturer, universell utforming og gode koplinger mellom bygg og landskap. Ingvild Nesse er god på alt dette.

Molden sier at etaten særlig har merket behovet for en landskapsarkitekt i arbeidet med møteplassene rundt stasjonene langs Bybanen. Hun mener dette har blitt tydelig i arbeidet med transformasjonsområdet Mindebyen, der det er behov for å utvikle gode hverdagsområder og attraktive møteplasser. 

– Vi hadde 55 gode søkere som sikkert kommer til å lese Arkitektnytt og lure på hvorfor de ikke fikk jobben, sier Molden. – Og det var mange gode søkere vi gjerne skulle hatt med oss. Men det var likevel lett å velge, siden Ingvild Nesse sto tydelig frem med tanke på å supplere og styrke det arkitektfaglige tyngdepunktet byarkitekten skal være.

Molden legger ikke skjul på at hun mener hennes egen, relativt nyetablerte og lille etat fyller en viktig funksjon. Hun sier byarkitektetaten er en viktig institusjon i den fragmenterte forvaltningen fordi det er behov for helhet når man skal løse de store oppgavene vi står overfor som samfunn. 

–I tillegg til dette fokuset er arkitekter «belemret» med et brennende ønske om å finne konkrete løsninger på komplekse problemstillinger, og det trengs det mange flere av i den offentlige forvaltningen, sier Molden.

– Jeg må bare si til alle som vil høre, at byarkitekten som egen etat er en genial konstruksjon. Hvis man er opptatt av å fremme bred forståelse av hva dette faget kan bidra med, er dette veien å gå.