Arkitektnytt

Det var fullsatt hus da Arkitekturmuseets venner inviterte til 10 års markering av museets åpning av lokalene ved Bankplassen i går. Og i Nordberg-Schulz salen var en rekke av museets tidligere direktører og støttespillere på plass for å snakke om dets for- og fremtid fra talerstolen. Størst forventninger knyttet det seg nok til Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbos innlegg, ettersom flere har uttrykt sin bekymring for at museets omstrukturering vil føre til mindre satsning på faglig kompetanse og dårligere kår for arkitekturen ved Nasjonalmuseet.

– Hele Norge taper på å miste de små institusjonene, og byen trenger et mangfold av museer, sa Mari Hvattum, professor ved AHO, som la til at hun som akademiker nå var redd for å miste en forskningspartner der samarbeidet har vært lett å få i gang og som har vært mindre byråkratiske enn det hun frykter den nye modellen vil være.

Utrydningstruet?

Tidligere museumsdirektør og arkitekturhistoriker Ulf Grønvold pekte på mangelen på synlige fagpersoner i den nye modellen til Nasjonalmuseet, der fagpersonene skal settes sammen i ulike team. «Hvem skal snakke på arkitekturens vegne?» spurte han, og la til at det hadde vært vanskelig å få et utsagn fra Nasjonalmuseet på hva et sentralisert fagmiljø på Vestbanen kan gi.

– I en stor organisasjon som Nasjonalmuseet har arkitektur blitt et lite felt, vi må passe på at vårt felt ikke blir ryddet bort, fortsatte han. 

Grønvold fikk tilsvar fra Nasjonalmuseets nytiltrådte avdelingsleder for samling, Stina Högkvist, som ikke kjente seg igjen i Grønvolds bilde. Hun pekte på at synergieffektene av å sette sammen nye team snarere vil åpne nye muligheter. Högkvist ba også om tålmodighet rundt prosessen med omorganiseringen.

Fantastiske muligheter

Det samme gjorde styremedlem i Nasjonalmuseet og arkitekt Pål Henry Engh, som fortalte at Nasjonalmuseet gjennom den nye, endrede avtalen med sin egen stiftelse forplikter seg til at arkitekturen skal styrkes og videreutvikles gjennom forskning og aktivitet. «Bare vent!» oppfordret han.

Karin Hindsbo fortalte at omorganiseringen har vært et sterkt ønske fra de ansatte på museet for å skape en større grad av felles identitet. Der det både skal være mulig å jobbe på tvers av fagfelt, og gå i dybden.

– Den nye måten å organisere Nasjonalmuseet på vil komme kunsten, publikum og forskningen til gode, forsikret hun, og fortsatte med å fortelle at museet på Bankplassen er et fredet bygg og at det har aldri vært snakk om å stanse driften. Samtidig minnet hun om de «fantastiske mulighetene som ligger for arkitekturen i bygget på Vestbanen i 2020, der det vil være mulig å bygge hus og gater i 1:1-skala».

Om den faglige utviklingen gjennom den nye modellen sa hun at samspillet mellom kunstretningene var svært interessant og at man samlet i en avdeling ville være tettere på de faglige diskusjonene.

– Skal vi utløse det fulle potensialet på Vestbanen må alle være samlet, sa hun.

Dybdesyn

NALs ferske president, Gisle Løkken, tok også ordet på vegne av organisasjonen som tidligere denne måneden sendte en resolusjon vedtatt i styret til Regjeringen og kulturminister Trine Skei Grande, der de uttrykker bekymring for at omstruktureringen kan føre til at arkitektur blir nedprioritert som eget fagfelt.

– Vi vil gjerne være med på det Hindsbo sier, men vi trenger å vite mer om hvordan det arkitektfaglige skal være i nye Nasjonalmuseet, sa Løkken.

Hvor har du gjort av deg?

Også markeringens avslutter, professor Rune Slagstad, uttrykte bekymringen for arkitekturens fremtid i sin tipunkts hurtiggjennomgang av norsk arkitekturhistorie og status quo.

– Kulturministerens fravær er foruroligende, sa han fra talerstolen.

– Har kulturdepartementet fortsatt ikke helt forsonet seg med at Arkitekturmuseet befinner seg på Bankplassen? spurte han, og viste til den konfliktfylte opptakten til byggingen av museet på Bankplassen. 

Slagstad var heller ikke nådig om Hindsbos omorganiseringsprosess, og sa i sitt innlegg (som kan leses i sin helhet hos Morgenbladet i dag) følgende:

– Den svake ytringsfrihetskulturen ved Nasjonalmuseet er et vedvarende problem – og ikke bare der. Det sies at Karin Hindsbo holder kortene tett om hvordan hun tenker seg det fremtidige nasjonalmuseum, inklusiv Arkitekturmuseets funksjon. Inntrykket ble bekreftet i det innlegg Hindsbo holdt ved 10-årsmarkeringen for Arkitekturmuseet. Heller ikke her ville hun snakke om hvilke konsekvenser Nasjonalmuseets omorganisering vil få for Arkitekturmuseets fremtidige forvaltning når den faglige, stedlige ledelse er fjernet. Hun formante isteden om forståelse for at hun ikke kunne snakke om prosesser som ikke var «landet internt». Offentlighet er forståelig nok brysomt. Men debatt om faglige prioriteringer som direkte påvirker forvaltningen av våre museer har betydelig almen interesse, og ligger i kjernen av vårt brysomme demokrati. Og den debatten blir ikke særlig opplyst av museumsdirektører som ikke vil snakke om de vurderinger slike prioriteringer bygger på, før omorganiseringene er ferdig gjennomført, sa Slagstad.