Arkitektnytt

I 1862/1872 ble Youngs gate 2 og Youngs gate 4 byggemeldt. Youngs gate 2 var en sammenhengende rekke av mindre butikklokaler, mens Youngs gate 4 i tillegg hadde fire leiligheter over sine to butikklokaler. Samtlige hadde en klassisk, vakker fasade. Nå 150 år seinere er byggene vedtatt revet. Det er uforståelig at vi i 2022 fremdeles river fullt brukbare bygg som har en rekke kvaliteter, både arkitektonisk og kulturhistorisk. Argumentet er ofte at disse bygningene i et miljøperspektiv ikke ville bli vedtatt revet i dag, men beslutningen ble tatt i en annen tid, og vi må nå følge vedtatte rettningslinjer.

Reguleringsplanen fulgte en klassisk oppskrift: Tre forslag ble presentert for politisk behandling. Forslagsstiller ønsket opprinnelig 8 etasjer, PBE reduserte høyden i sitt forslag, mens byantikvaren utarbeidet en alternativ plan for bevaring. Felles for alle var næring på bakkeplan, og boliger i etasjene over. Det endte med at PBE sitt planalternativ ble vedtatt den 14. november 2018. Med et bygningsvolum på 5–7 etasjer og maks bruksareal på 2750 kvm. Tidlig i reguleringsprosessen ønsket man også å rive Youngs gate 6, der nå Kulturhuset 2.0 har tilholdssted. Et glimrende eksempel på gjenbruk av bygg fra samme tid, og der bakgården er essensiell for bruken av huset. Det er òg verdt å nevne at samme gårdeier over mange år ønsket å rive Youngs gate 9–13 som etter lang tids kamp til slutt ble rehabilitert, og huser en rekke barer og serveringssteder.

Rammesøknad for riving ble derimot søkt om og tillatelse gitt året etter. På tross av byantikvarens vurdering i plansaken er det nå fint lite etaten kan gjøre:

«Eksisterende bebyggelse har etter Byanti- kvarens vurdering kulturhistorisk verdi, og byantikvaren fremmet av den grunn alternativ plan med formål om å regulere Youngs gate 4 til hensynsone H570_bevaring i den forutgående plansaken. Byantikvaren tar til etterretning at eksisterende bebyggelse er forutsatt revet i nylig vedtatt reguleringsplan for Youngs gate 2–4, og har ingen bemerkninger til søknad om rivetillatelse.»

Dagslys har derimot utsatt igangsettelsen av rivearbeidet. Det har vist seg at det ikke har vært enkelt å innpasse boliger som forventet. Etter år med prosjektering av boliger på tomten avviste PBE rammesøknaden grunnet at krav til dagslys ikke var ivaretatt. Boligformål ønskes nå å erstattes med kontorformål. Et generisk kontorbygg av vår tid som kommer til å tette igjen bakgården og bryte opp en sammenhengende bygningsrekke fra samme tidsepoke.

Bakgårdsbebyggelsen i Youngs gate 4 og 2 innehar en rekke kvaliteter som burde bli foredlet fremfor å bli revet. Folketeateret og det enorme vinduet i hovedtrappa er i så måte et viktig argument. Jeg kan ikke se annet enn at en ny bebyggelse vil forringe lysinnslippet vesentlig når man beveger seg i det fredete Folketeateret. Det å se ut av Krogh-salen og ned i en autentisk og inntakt bakgård er vakkert. Dette er byrom som vi trenger for fremtiden.

Youngs gate 2 og 4 har en 150 år lang historie. I 19 år holdt restauranten Rice Bowl til i et av lokalene, frem til 2020. I 1972 ble møbelforretningen K-Riise erstattet med en bingo. I 1938 ble deler av bakgårdsbygget bygget på av arkitektene Morgenstjerne og Eide da skobutikken Sko-i-Nor ble utvidet. Bakgården er også innkjøringen til parkeringskjelleren til Folketeateret. Her ligger det et potensial for endret bruk, og for hvordan bygningen kan sambrukes på tvers av kvartalet.

I 1936 blir fasaden på Youngs gate 4 radikalt bygd om, og all stukkatur og pynt blir fjernet. Fasaden mot bakgården derimot forblir inntakt. Butikkvinduene får buet glass og et funksjonalistisk utrykk fra sin tid. Vindusplasseringen på plan 3 blir derimot beholdt. Arkitekten bak er H. Sverstad og bygget brukes til kontorformål. De store vinduene fra 1936 er den dag i dag ikke skiftet ut.

Youngs gate 2 fikk sannsynligvis en ny etasje rundt århundreskiftet, og de karakteristiske buede vinduene så dagens lys. Bakgården var inntil nylig benyttet som utekjøkken for baren Himkok, noe som bare understreker potensialet disse bakgårdene har for økt byliv. Jeg er ordentlig lei av at Thon Eiendom, som er gårdeier i dette tilfellet, river fremfor å foredle vår historie. Oslo står igjen i fare for å miste to rare og unike bygg.

Bjarne Asp
arkitekt

Dette er en kommentar. Tekstens meninger er forfatterens egne.