Arkitektur for og med mennesker
Det handlet på ulike måter om brukerne av arkitektur da det unge kollektivet Assemble og garvete Livable Cities avsluttet Arkitekturdagen «Sykt lykkelig!» i går.
Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
Aslaug Tveit, urban designer og daglig leder i LEVA Urban Design
Helle Juul, arkitekt MAA og partner i Juul I Frost, København
Siri Bakken, arkitekt MNAL, professor ved NTNU og partner i OSLO WORKS as
Andrew Freear, arkitekt og rektor ved Rural Studio, Alabama
Joseph Halligan, arkitekt ved Assemble Studio i London
Suzanne Lennard, Professor i arkitektur og grunnlegger av Livable Cities i Portland
Bernt Sverre Mehammer, Samfunnsøkonom i Cowi
Arkitekturdagen ble arrangert på Det norske teatret. Det er NAL som er arrangør av Arkitekturdagen, en konferanse som går av stabelen en gang i året. Årets konferanse ble arrangert i samarbeid med Helsedirektoratet.
Joseph Halligan, arkitekt ved Assemble Studio, London, annonserte et foredrag om samspill og medvirkningsprosesser. Assemble har blitt internasjonalt kjent de siste årene, ikke minst takket være The Turner Prize som de fikk i mai i fjor. Prisen har sitt navn fra den engelske maleren J.M.W Turner og tildeles kunstnere under 50. Blant tidligere vinnere finner vi Damien Hirst, Gilbert and George, Anish Kapoor, Anthony Gormley og Steve McQueen.
Assemble var også valgt ut som bidragsytere under årets arkitekturbiennale i Venezia.
Locus of control
Stilt overfor tilhørerne i Oslo i går, gjorde han følgende resonnement for å knytte Assemble-virksomheten direkte til folkehelsetemaet:
– I hvor stor grad du tror du har evne og mulighet til å påvirke omgivelsene dine, bestemmer hvor lykkelig du er. Jo større tro på at du kan endre det som er rundt deg, jo lykkeligere er du. sa Halligan, og viste til teoriene rundt det kjente psykologibegrepet «locus of control».
Liverpool og Turner-pris
Assemble-prosjektene har etterhvert blitt mange. Det Turner-prisvinnende prosjektet i Liverpool tar utgangspunkt i et nedslitt og delvis revet gammel nabolag. Der tviholder en liten del av lokalbefolkningen på restene av de gamle kvartalene. De uttrykker motstanden mot riving ved å transformere området med hammer, spiker, blomsterjord, malingspann og pågangsmot.
Assemble har gått inn i dette prosjektet med både arkitektoniske og kunstneriske grep i bygningsmassen og i gatene.
– Det som så ut som en trøblete, kondemnerbart område for noen, var et sted stappfullt av historie, vel verdt å ta vare på for andre. Beboerne tok fullstendig kontroll og kjempet mot ytterligere riving. De fikk til slutt gehør hos de lokale myndighetene, og det har ført prosjektet videre. Vi jobber fortsatt i området og planlegger i disse dager flere oppussingprosjketer, fortalte Halligan.
Julegaver, anyone?
Prosjektet har også avstedkommet et verksted, Granby Workshop, hvor det fortløpende lages brukskunst og interiørdesign av gjenbruksmaterialer fra den store bygningsmassen som enten skal pusses opp eller står og forfaller.
– Vi tror at det å lage noe, kan være styrkende, verdifullt og gi masse muligheter. Det å skaffe seg litt lous of control kan gjøre deg skikkelig lykkelig, avsluttet Halligan, og oppordret alle til å gå inn og kjøpe julegaver på granbyworkshop.co.uk
Mer grønt foran vinduene
Amerikanske Suzanne Lennard, professor i arkitektur og grunnlegger av Livable Cities,
mener det er mye helsepolitikk i de bygde omgivelsene.
– Dere kan gjøre stor forskjell. Helsefremmende omgivelser har stor effekt, var hennes budskap til salen på Arkitekturdagen.
Hun tok for seg elementer Livable Cities ved hjelp av forskning har kommet fram til har stor effekt på helsen til brukere av arkitektur:
– Mulighet for uavhengig og fri mobilitet i nære omgivelser.
– Kontakt med natur.
– Gangbare fartsårer helt inntil boligområder og arbeidsplasser, såkalt «walkability».
– Gode nettverk av gangbare stier og veier.
– Saktegående trafikk.
– Sykkelstier som er godt skjermet fra biltrafikk og gående.
– Utsikt til natur og naturlementer fra vinduet ditt.
Lennard mener slike elementer har aller størst effekt og er aller viktigst å få til i nabolag som er regnet som lite ressurssterke eller fattige.
– Å bygge slik at det er enkelt for mennesker å ha kontakt med hverandre, styrker immunsystemet. Vi kaller det det sosiale immunsystemet, sa Lennard.
