Arkitektnytt

Representantskapsmøtet på Hamar var omgitt av nervøse forventninger og foregikk på et avgjørende tidspunkt for organisasjonen (som vi har skrevet mer om her: Dagen derpå). Mens sammenslåingsprosessen pågikk, ble flere viktige saker for lokalforeningene satt på vent. Nå var det endelig duket for et RS-møte uten flere forbehold om ny, fremtidig organisasjon, og med dét kom mulighetene til å sette de store sakene på kartet igjen. 

Endringsvillig styre, utålmodig RS

Møtet startet med at styret anerkjente de store utfordringene NAL står overfor, og presidenten omtalte tilstanden i organisasjonen som en «fatigue». Hun fortalte at man nå trenger en energisk «vitamininnsprøytning.» Men lyset var der, i enden av tunellen, og gjennom målrettet arbeid skulle en «ny og bedre versjon av organisasjonen» oppstå.

Det var altså et endringsvillig styre som møtte sitt øverste organ. Og på andre siden, et utålmodig og alvorstynget RS som ikke var villig til å la verken styre eller administrasjon slippe for lett unna. Ser man på møteprotokollen (nedlasting her), så ser det ut som om sak etter sak ble banket friksjonsfritt gjennom. Men det ble mange diskusjoner underveis, og RS-representantene ga tydelig beskjed om at de ønsket mer innsyn og mer informasjon – og ville forsikre seg om at styret tok selvstendige grep og ikke lot seg overkjøre av administrasjonen.

NAL 2.0?

Den største delen av møtets agenda, hele ni saksnumre, omhandlet lokalforeningenes rolle i morgensdagens NAL. Disse tok utgangspunkt i lokalforeningenes status og økonomiske handlingsrom, men forgrenet seg dypt inn i administrative anliggender som stillingsinstrukser, utforming av NALs nettsider, økonomistyring, og helt opp til NALs overordnete mål og mening.

Mange av disse enkeltsakene og vedtaksforslagene hadde motstridende ordlyder og bygget på forutsetninger hos hverandre. Derfor ble man enige om å behandle dem under ett. Styret ba om å få muligheten til så raskt som mulig å bearbeide og utvikle forslagene som forelå, slik at de kunne presenteres samlet og igangsettes til høsten, med avslutning våren 2017. Dette godtok RS, og dermed fikk vi et sekkevedtak i alle disse sakene, der bestillingen fra RS til styret om å forberede sakene tydet på en økt tillit.

Vedtaket baserte seg på formuleringer i OAF sitt forslag til en omfattende prosess for å «styrke» NAL. Den kommende prosessen skal både ta tak i kontrollkomiteens kritikk, samt alle sakene om lokalforeningenes kår som ble utsatt fra dette møtet, i tillegg til nytenkning rundt roller, organisasjonskart og vedtekter.

Prosessen vil derfor kunne få en sterk påvirkning på hele organisasjonen – noe det virker som om både RS, styre og administrasjon er enige om er nødvendig: enten man kaller det et «nytt og bedre» NAL, som presidenten, eller et «NAL 2.0», som direktør Pål Stephensen snakker om. Dermed kan vi håpe på at alle nå er i ferd med å «trekke i samme retning», som også står som et uttalt mål i vedtaket.

Økonomien bekymrer

Et ønske om tydeligere styringsvilje hos styret kom også til overflaten i diskusjonen om årets budsjett og fjorårets underskuddsregnskap. Spørsmålet ble stilt om styret hadde fått nok informasjon og bedrevet god nok økonomistyring underveis. Styret kvitterte med at de har jobbet aktivt med økonomien og nå har iverksatt en tettere økonomirapportering. Det ble etterlyst langsiktige prioriteringer rundt den minkende egenkapitalen. Styret har foreløpig lagt opp til et beskjedent overskudd i neste års budsjett for å bygge opp egenkapitalen igjen.

RS krevde mer transparens i budsjettarbeidet fremover og at styret fremover demonstrerer sin innforståtthet ved å selv informere om de store linjene og prioriteringene i budsjettet. Med andre ord ligger det noe som ligner på mistenksomhet i RS for at administrasjonen utfører budsjettarbeidet for selvstendig, uten tilstrekkelig innsyn eller styring fra styret.

Årsmelding

Et annet punkt som utløste diskusjon var godkjenning av NALs årsmelding. Flere oppfattet pamfletten fra administrasjonen om årets aktiviteter som mangelfull for et helhetsbilde av organisasjonens virksomhet, og etterlyste blant annet styrets skriftlige rapport for året. Meldingen ble godkjent med knappest mulig margin – riktignok med ikke-protokollførte lovnader om mer innhold og mer detaljer i neste års årsmelding.

Ønsket ny direktørstilling i NAL

En annen sak av stor betydning for organisasjonen ble meldt inn i siste liten fra OAF. På deres generalforsamling forrige uke kom det opp et ønske om å tenke nytt rundt den allerede utlyste fagsjefstillingen. Sprengkraften i forslaget lå i å «oppgradere» stillingen til en direktørstilling som ansettes av styret, ikke administrasjonen, for å sidestille den med administrerende direktør.

Forslaget ble oppfattet som interessant, men fremmet til feil tid, da ansettelsesprosessen allerede var i gang og påvirkningen på organisasjonskartet ville fått store konsekvenser. Men det ble lovet fra styret at intensjonene i forslaget skulle følges opp som del av den pågående prosessen. I så fall har styret allerede åpnet for å vurdere et nytt organisasjonskart for forbundet, hvor man ønsker seg en styring som er sterkere faglig drevet enn i dag.

Ingen sterk administrasjonstillit

Også i denne fagdirektørsaken tyder mye på at tilliten til administrasjonen ikke er på topp. I forslaget lå det for det første at styret skal overta ansettelsen av en ny fagsjef fra adminstrasjonen, og for det andre degraderer man dagens administrerende direktør-stilling når man sidestiller den med en faglig direktør.

I andre saker, som regnskap og budsjett, ønsker RS seg mindre tilstedeværelse og informasjon fra administrasjon, og mer fra styret. Om dette i praksis handler om ønsket om et sterkere styre, som tydeligere jobber for og informerer RS, eller en svekket ikke-faglig administrasjon, er uklart. Men det er uansett ikke noe sunnhetstegn. I treenigheten mellom styre, representantskap og administrasjon er det nødvendig at man har tillitt til at alle utfører en jobb på vegne av organisasjonens beste – og denne må på plass hvis «NAL 2.0» skal lykkes. 

Selv om dette møtet ble mindre dramatisk enn fryktet, vil prosessen som er satt i gang få stor påvirkning på NAL. En positiv effekt av det siste årets ekstraordinære møter, diskusjoner og workshopper er et styrket og profesjonalisert RS. Delegatene stiller langt bedre forberedt og med en høyere selvtillit enn forutgående møter. Og med en synlig bevissthet om ansvaret de har for å trekke organisasjonen fremover, sammen med styret og – under tvil – administrasjonen.