Arkitektnytt

– NAL er over hundre år og det kan være på tide å stikke fingeren i jorda. Flere forhold tyder på det, sier OAF-leder Caroline Støvring.

 

På representantskapsmøtet lørdag 30.04 foreslår OAF derfor en seminarrekke som skal bidra til å skape en tydelig og felles forståelse av NAL som organisasjon. Prosessen foreslås avrundet våren 2017, og skal omfatte lokalforeningsledere, NALs styre, NALs direktør, kontrollkomiteen og representanter for NALs administrasjon. OAF ønsker dessuten at seminarrekken ledes av en uavhengig rådgiver. OAFs forslag omfatter tre kvartalsvise todagersmøter for NALs ledelse og tillitsvalgte.

 

Hva er målet? 

Behovet for en felles forståelse av hvordan nivåene i NAL skal samhandle, er prekært mener OAF. Den forståelsen er nemlig ikke fullt ut tilstede i dag, slår OAF-styret fast.
 

Arkitektnytt møter leder i OAF, Caroline Støvring og styremedlem Ingrid Sletten en uke før møtet på Hamar for å finne ut mer om det omfattende forslaget.

 

– OAF har etterlyst en overordnet målsetning ved sammenslåingsforslaget «Ny, felles organisasjon». Når denne saken nå er avsluttet, gjelder det samme spørsmålet for NAL, sier Sletten og Støvring.
 

Vil ha felles forståelse 

En liste med fjorten spørsmål ligger ved begrunnelsen til foreslått vedtak og skal danne bakteppe for seminarrekken. Blant spørsmålene er:

– Felles forståelse av NALs ulike organer – RS, Styret, direktøren, ledergruppen, faggruppen, øvrig administrasjon, hvem gjør hva? Hvem bestemmer? Hvordan samhandle/dra i samme retning? spør OAF.

 

Arbeidet med organisasjonssaken har avdekket at det ligger et klart forbedringspotensial i en nærmere avklaring av disse punktene, mener OAF-styret.
 

– Vi må bli en tydeligere organisasjon. NAL har mye å hente på å jobbe med dette, sier Ingrid Sletten og Caroline Støvring.
 

De understreker at NAL trolig ikke er i noen særklasse.

– Visstnok er situasjonen nokså klassisk i organisasjonssammenheng, men ikke desto mindre viktig å ta tak i hvis forbundet skal fungere optimalt i forhold til sitt formål, sier Støvring. 

 

Ble bedt om å trekke sak 

Når vi spør etter konkrete eksempler på at det trengs bedre forståelse av hvem som gjør hva i organisasjonen, trekker Støvring og Sletten fram saksbehandlingen før Representantskapsmøtet i Trondheim i fjor høst.
 

OAF hadde utarbeidet et forslag til vedtak om instruks for Kontrollkomiteen som de rutinemessig sendte inn til NAL i forkant av Representantskapsmøtet. OAF ble deretter bedt om å trekke saken av administrerende direktør og daværende president i NAL, Per Morten Ekerhovd, forteller Støvring.

– Administrerende direktør i NAL ga veiledning til OAF-styret i den saken som ikke var i tråd med NALs vedtekter. Et nokså alvorlig overtramp som kunne ha fått uheldige konsekvenser hvis ikke styremedlemmene i OAF-styret hadde vært oppmerksomme sier Støvring.

  

– Tjent med behandling i styret 

Daværende president i NAL, Per Morten Ekerhovd, skriver i en epost til Arkitektnytt at han vurderte OAFs forslag som et godt initiativ fra OAF i august i fjor.
 

Ekerhovd understreker at NALs vedtekter slår fast at alle lokalforeninger kan fremme de sakene de vil til RS.
 

«I denne saken var styrets syn at en sak som angår drift og styring av forbundet såpass direkte ville være tjent med behandling i styret før vedtak i RS,  bl.a fordi en kunne ha erfaringer eller synspunkter som ville tjene representantskapets behandling. Vårt ønske var derfor at vi la det fram i samråd med hverandre,» skriver han.
 

Han gjør oppmerksom på at saken lagt fram som to likelydende forslag på Representantskapet i Trondheim i september 2015. RS gjorde vedtak i tråd med innstillingen. Administrerende direktør Pål Stephensen henviser til Ekerhovds svar, og ønsker ikke kommentere hendelsen ytterligere.

 

Ulik rolleforståelse 

Sletten og Støvring mener dette er et godt eksempel på at ledelsen og lokalforeningene har ulik rolleforståelse, og at ledelsens oppfatning ikke alltid har utspring i organisasjonens tiltenkte demokratiske oppbygging.
 

– Det kan tidvis skape usikkerhet og forvirring i samhandlingen mellom lokalforeningene og NAL sentralt, og som konsekvens brukes noen ganger krefter i forbundet på feil sted, mener OAF-erne.

 

Forvirring om NAL-demokratiet

Et annet eksempel OAF vil trekke fram er at det ble avdekket sprikende oppfatninger av Representantskapets rolle under et seminar for Representantskap og styre 28. og 29. januar i år.

–  Helt sentrale personer i NAL hadde ulike oppfatninger av Representantskapets rolle, forteller Støvring. – Dette er NALs høyeste organ. Noen mener Representantskapet er et Storting, andre mener det er et årsmøte.

 

OAF-styret mener ting nå bør skje i riktig rekkefølge. God rolleforståelse og felles bevissthet om hva NAL skal være og gjøre, må på plass. Det er en forutsetning for å kunne gjøre de riktige organisatoriske endringene, mener Sletten og Støvring.
 

– Vi mener det trengs en overordnet diskusjon før man går inn på enkeltvedtak om å endre vedtektene eller endre måten man finansierer driften av lokalforeningene på.  En mer omforent forståelse av organisasjonen i sin helhet vil bidra til å sikre riktige vedtak i prosessen videre, sier Sletten.

 

– Hva forventes av lokalforeningene?

Å finne ut hva som er lokalforeningenes rolle i forhold til NALs styre og presidentskap, er blant de viktigste diskusjonene man må ta i seminarrekken.

 

– Forventningene om at lokalforeningene skal drive med arkitekturpolitikk, er i høy grad tilstede. Det var det i mindre grad for ti år siden, mener Støvring.

 

Hun mener samarbeidet mellom NAL sentralt og lokalforeningene var sterkere før.
 

– Noe av det vi etterlyser er å gi lokalforeningene mer faglig og administrativ støtte, det handler ikke bare om økonomi. Hvor mye støtte lokalforeningene trenger er enklere å finne ut av dersom man har en felles forståelse av hva NAL sentralt skal gjøre og hva lokalforeningene skal gjøre, sier Støvring.
 

Spørsmålet OAF stiller her er: – Lokalforeningene: Hvilken rolle har de. Hva skal de gjøre alene/med støtte fra NAL. Hva behøves av ressurser økonomisk og fagpolitisk?
 

– De fleste av oss er arkitekter som tar verv fordi vi ønsker å jobbe med arkitektfaglige spørsmål. Det er frivillig arbeid og dermed også begrensninger på hvor mange og store saker vi klarer å håndtere, understreker Sletten.
 

Å lage en ajourholdt håndbok for lokallagsledere og styrene i lokallagene er noe som kunne bidratt til mer effektiv og samkjørt drift, og et eksempel på et tiltak man kan diskutere i løpet av seminarrekken, foreslår OAF-erne.
 

– Det er viktig å underbygge lokalforeningenes rolle i organisasjonen, sier Sletten, før hun oppsummerer OAFs forslag slik: 

– Målsetningen må være å komme ut av RS på Hamar med et omforent forslag til en god prosess videre som kan skape en klar og tydelig retning for NAL. Det hadde vært veldig bra.

 

Flere lokalforeningssaker

Representantskapsmøtet skal også behandle et forslag om tiltakspakke til lokalforeningene og ulike forslag til modeller for lokalforeningsfinansiering. OAFs styre har ikke avgjort hvilke forslag de støtter. De vil de gjøre etter at generalforsamlingen onsdag denne uken har behandlet saken om Representantskapsmøte.