Arkitektnytt

– Jeg har hatt lyst til å vise fram og spekulere rundt koblingen mellom arkitekturen man tegner i det daglige, og den konseptuelle tegningen, som jeg tror alle arkitekter i prinsippet har lyst til å drive med.

Det sier Guiomar Oliveira, arkitekt i Grape Architects. Fredag 14. oktober, one night only, stiller hun ut en serie med sine egne tegninger i kontorets lokaler. Ved siden av å jobbe som arkitekt har Oliveira jobbet mye med konseptuell tegning, og har også stilt ut arbeidene sine tidligere.

Hun understreker imidlertid at hun er arkitekt, ikke kunstner. Og tegningene står ikke i direkte forhold til mitt hverdagsliv som arkitekt.

Utstillingen består av 33 tegninger, samt en videointallasjon som viser hva inspirasjonen bak tegningene er. Til åpningen kontaktet Oliveira to personer som har vært i bransjen lenge, Jon Rønning og Jan Digerud, som kommer for å fortelle om sitt forhold til det å tegne.

Selv om hverdagen som arkitekt blir stadig mindre kreativ, er det egentlig et intimt forhold mellom det å tegne og det å jobbe som arkitekt, påpeker Oliveira.

Alle tegninger : Guiomar Oliveira

Romantisk og mystisk

Oppgavene arkitektene forventes å gjøre er blitt veldig parametriske, mener hun. Den konseptuelle siden av arbeidet er blitt regulert. Og det handler ikke nødvendigvis om at man tegner mindre for hånd.

– Det vi er forventet å levere er så systematisert. Det er mye som er veldig alvorlig med arkitektfaget: Fremdriftsplaner, budsjetter, og så videre. Det skaper en avstand til den kunstneriske siden av virket. Jeg tror arkitekter takler det veldig forskjellig. Jeg takler det ved å tegne på siden, for å holde forbindelsen mellom hjernen og hånden i livet, sier hun og fortsetter:

– Det kan være en romantisk og litt på kanten ting å si, men jeg tror at for de fleste som ikke driver med arkitektur så fremstår arkitekter som en slags kunstnere. Det er noe litt mystisk over måten vi skaper former før de eksisterer. Det er dette jeg prøver å spekulere rundt.

Inspirert av byggeplasser

Tegningene er ganske abstrakte, men såpass figurative at man klarer å identifisere mennesker, sier Oliveira, som tegner helt enkelt med penn og papir.

Formutviklingen som skjer underveis på byggeplass er en viktig inspirasjonskilde.

– Jeg er interessert i formen som finnes i utviklingen: Konstruksjoner som ikke er ferdige, og hvor prosessen, ikke resultatet er det viktigste. Tegningene er ikke arkitektur, men det er arkitektur i dem i den forstand at det er konstruksjoner.

Kjenner ikke igjen egen håndskrift

Det var under en studietur med kontoret at Oliveira fortalte om tegningen hun gjør på siden, og ble utfordret av sjef Christine Grape til å lage en utstilling.

– Den friheten er noe man savner når alt det kreative foregår digitalt. Det begrenser seg veldig til å skisse når man sitter rundt bordet og diskuterer med kolleger, sier Grape.

Idéen har skapt mye engasjement på kontoret om hvordan tegningene skal stilles ut, og en kollega har vært på treverkstedet og laget oppheng. Nå håper de det blir en ordentlig fest rundt det.

– Jeg skvetter nesten hver gang jeg skal signere på noe. Det er så sjeldent at jeg kjenner nesten ikke igjen håndskriften min. Men det er nok dumt, man bør ha bevissthet rundt det for at det ikke skal forsvinne helt, sier Grape.

For hennes del handler det å tegne om å lære seg å se.

– Da jeg gikk på arkitekthøgskolen hadde vi croquistegning hver morgen. Vi har i perioder hatt det på kontoret også. Det er en veldig god trening i å skjønne romlighet og tredimensjonalitet, sier Grape.

Arkitektens verktøy har endret seg på en irreversibel måte, påpeker hun.

– Men det er ikke til forkleinelse for datateknologien, den er uovertruffen. Det blir akkurat som man vil, og egner seg godt for å kommunisere arkitekturen.

Tegningene stilles ut hos Grape Architects i Ruseløkkveien 14 i Oslo, fredag 14. oktober kl. 18. Mer praktisk informasjon om arrangementet på Facebook.