Arkitektnytt

Daglig leder i Enerhaugen, Bente Nygård, understreker betydningen av å støtte opp under samarbeidsmodellen i norsk arbeidsliv. 

– Det handler om å se verdien av å stå sammen om å løse oppgaver kontra det å være en samling enkeltindivider. Hun forteller at kontoret «alltid» har vært tilsluttet denne tariffavtalen. Det har bidratt til stabilitet og forutsigbarhet i arbeidsforholdene der. Avtaleverket har vært med på å forme kontorets verdigrunnlag. Å styrke forståelsen for betydningen av en slik regulering av arbeidsforholdene, er en styrking av bedriftskulturen, sier hun.

Sammen med Arkitektbedriftene har Arkitektenes fagforbund (Afag) i høst startet arbeidet med en kartlegging av bedriftenes og de ansattes kunnskap og oppfatning om den sentrale tariffavtalen. Målet er å få flere virksomheter over på den sentrale avtalen.

Styrker arkitektenes utad også

Daglig leder i Lund+Slaatto, Åse Helene Mørk, snakker også om samfunnsansvaret når hun begrunner tilknytningen til den sentrale tariffavtalen.

– Vi har vært tilknyttet det som før ble kalt Afag-avtalen så lenge noen her kan huske, og det har aldri vært et tema å ikke være det. Det er enkelt og praktisk å være tilsluttet en sentral avtale som holdes oppdatert gjennom forhandlinger, og vi mener det er riktig i et samfunnsperspektiv. Det er en del av det ansvaret vi ønsker å ta for å styrke og bevare det norske, regulerte arbeidslivet med fagforeninger og arbeidsgiverforeninger, sier Mørk.

Hun mener oppslutning om avtaleverket som er jobbet fram av Afag og Arkitektbedriftene, er et bidrag til profesjonaliseringen av bransjen.

– Jeg tror mange arkitektbedrifter har et potensial på dette området, sier hun.

Hun mener dessuten en bevissthet rundt lønnsnivå, arbeidsvilkår og regulering av arbeidstid er viktig for å styrke arkitektenes posisjon overfor samarbeidspartnere. Å ha en felles bevissthet rundt gode arbeidsvilkår og riktig lønnsutvikling internt i faget, styrker arkitektenes evne til å hevde verdien av arkitekttjenester utad, mener hun.

Krav til etterutdanning viktig

Nygård i Enerhaugen peker på flere viktige punkter i tariffavtalen mellom Afag og Arkitektbedriftene, og nevner særlig bestemmelsen om faglig utvikling og kompetanseheving.

– De ansatte er, i tillegg til kundene, vår aller viktigste ressurs, og etterutdanning er helt avgjørende for å være konkurransedyktige i markedet, sier Nygård.

Det at tariffavtalen gir de ansatte rett til minimum 30 timers kompetanseheving og eller etterutdannelse, virker disiplinerende og motiverende på ansatte og ledelse, mener hun.

Bra med overtidskompensasjon

Mørk i Lund+Slaatto mener tariffavtalens bestemmelse om overtidskompensasjon er viktig. Det bidrar blant annet til å holde overtidsbruken på et fornuftig nivå, poengterer hun.

– I perioder er det behov for overtid, og det gjelder sikkert de aller fleste kontorer. Men det skal ikke lønne seg økonomisk for bedriften å bruke overtid, og det er bra med en mekanisme som bremser overtidsbruken. Vi er opptatt av at det skal være mulig å kombinere jobb med et privatliv og et familieliv, mener Mørk.

– Når folk bruker av det som i utgangspunktet er egen fritid på å jobbe ekstra fordi det er behov for det, er det en selvfølge at de skal ha en ekstra kompensasjon, understreker hun.

Et viktig samarbeid

Både Lund+Slaatto og Enerhaugen har tillitsvalgte valgt av de ansatte. Førstnevnte har en tillitsvalgt samt vara, Enerhaugen har foreløpig hatt kun en tillitsvalgt, men utreder å supplere med en varaperson for å gi tillitsvalgte bedre arbeidsvilkår.

Både Nygård og Mørk mener samarbeidet med de tillitsvalgte og det å ha et mellomledd mellom ledelse og ansatte er et gode.

– Det å ha gode rammer rundt samarbeidet og en kontinuitet med jevnlige møter og jevnlige samarbeidsoppgaver, slår positivt ut dersom det skulle være konflikter eller vanskelige oppgaver vi står overfor, mener Nygård i Enerhaugen.

Hun understreker også at tilknytningen til tariffavtalen gir en trygghet blant de ansatte om at deres medbestemmelse er reell. At begge parter har en ankemulighet hos de sentrale organisasjonene, er en viktig trygghet hvis det skulle oppstår uenigheter, mener hun.

Ordnete lønnsforhandlinger

De to kontorene organiserer lønnsforhandlingene relativt likt, med flere forhandlingsrunder og tilhørende forberedelser. Begge steder har de tillitsvalgte ett eller flere møter med bare ansatte til stede både før og under forhandlingene.

Daglig leder i Lund+Slaatto forteller at daglig leder og styreleder sammen kommer frem til rammene de mener er riktige for lønnsoppgjøret. Det settes ingen absolutt grense, og at rammen kan vurderes underveis i forhandlingene. 

– Vi har heldigvis alltid kommet til enighet. Det har aldri vært et tema å bruke tvisteløsningsordningen hos organisasjonene, forteller hun.

På Enerhaugen arkitektkontor gir styret administrasjonen en ramme for lønnsforhandlingene. Dersom det skulle oppstå en situasjon der det er stort sprik mellom krav og mulig tilbud innenfor rammen, involveres styret for vurdering av situasjonen. Styret har med andre ord muligheter for å gi utvidede fullmakter til administrasjonen.

Organisasjonsprosent

Antall Afag-organiserte i Enerhaugen er 20 av 30 arkitekter. I Lund+Slaatto har de ikke noen offisiell oversikt, men Mørk antar at det er cirka femti prosent av de ansatte som er medlemmer i en fagforening.

Bente Nygård tenker at prosenten ideelt sett burde vært høyere.

– Når man som bedrift har valgt å være en del av en kollektiv ordning, ønsker man vel alltid at flest mulig av de ansatte skal slutte opp om den på individuelt nivå? Samtidig må en ha respekt for at medlemskap i en fagforening ikke alltid er forenlig med den enkelte ansattes personlige verdigrunnlag.