Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Kathrine Strøm til Asplan Viak

Kathrine Strøm blir fagansvarlig for bærekraftig landskapsarkitektur i Asplan Viak.

Publisert 19. august 2022
Kathrine Strøm har fått jobb som fagansvarlig for bærekraftig landskapsarkitektur. Foto: Espen Sturlason

– Jeg valgte å jobbe i Asplan Viak fordi det er Norges sterkeste fagmiljø innen bærekraftig landskapsarkitektur og byutvikling, og fordi det er masse hyggelige folk i firmaet. Det var også utslagsgivende for meg at toppledelsen legger sterk vekt på bærekraft og rapporterer på trippel bunnlinje. Jeg ser fram til å være en del av en gruppe som virkelig bidrar til et bedre og mer bærekraftig Norge, og bedre bygde omgivelser for både mennesker, natur og klima, sier Kathrine Strøm.

Strøm kommer fra stillingen som landskapsarkitekt og utviklingssjef for bærekraftig byutvikling i COWI.

– Kathrine brenner for tverrfaglig prosjektutvikling hvor landskapsarkitektur står i sentrum. Hun jobber visjonært og innovativt faglig, og markedsmessig bredt. Jeg er veldig glad for å ha fått henne med på laget, sier Per Einar Saxegaard, regionleder i Analyse, plan og landskap i Asplan Viak.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Ny daglig leder i Holon Haugesund

Bjarne Harloff er ansatt som ny daglig leder i Holon Haugesund. – Arkitektens oppgave er å ivareta våre omgivelser, sier han.

Publisert 17. august 2022
Foto: Holon Haugesund

– Jeg er utrolig glad for muligheten til å lede HOLON Haugesund. Vi har dyktige og dedikerte medarbeidere som arbeider hardt for å utgjøre en forskjell i et stort fagfelt. Arkitektens oppgave er å ivareta våre omgivelser. Nye bygg og tiltak må derfor tilføre steder verdi. Dette er noe vi bruker mye energi på i prosjektene våre, og vi ser at det gir gjenklang i markedet, sier Harloff i en pressemelding.

Sivilarkitekten har 21 års erfaring fra bransjen, og er overbevist om at god arkitektur påvirker mennesker positivt, heter det videre.

Holon Haugesund har det siste året utvidet fra åtte til tolv ansatte,

– Det er vi fornøyd med, og min jobb blir å forvalte denne positive trenden og sørge for at de gode kreftene blir hos oss, sier den nye daglige lederen.

Harloff overtar stillingen etter Atle Strønstad, som har vært daglig leder i Holon Haugesund de siste elleve årene. Strønstad skal fortsette i firmaet som prosjektleder og arkitekt.

– Jeg har i mine drøyt elleve år som leder fått være med på en spennende utvikling i firmaet fra Opus Arkitekter dannet i 1998, til vi ble Holon. Etter noen krevende år med omstilling, nedbemanning og korona, er tiden moden for å overlate et kontor i rivende utvikling til yngre krefter. Nå som jeg nærmer meg pensjonsalder, men fremdeles har motivasjon og mye å tilføre firmaet faglig, ser jeg frem til noen år tettere på prosjekterings-faget, sier avtroppende sjef, Atle Strønstad.

Holon er et arkitekturfellesskap på Vestlandet med kontor i både Bergen, Stord, Haugesund og Stavanger. De fire avdelingene er fortsatt lokalt eid og drevet, men etter en sammenslåing i 2019 fungerer de nå som ett kontor med én felles kurs og en arbeidsstyrke bestående av byplanleggere, landskapsarkitekter, arkitekter, ingeniører og interiørarkitekter.

– Til tross for en utfordrende oppstartsperiode under pandemien har vi nådd mange av våre delmål allerede. Vi har utviklet et godt og effektivt internt samarbeid, vi har vunnet flere store konkurranser og har blitt prekvalifisert til prosjekter som tidligere ikke var innenfor vår rekkevidde fordi vi ble vurdert som for små, sier Pål S-N Reksten som er leder for alle Holon sine avdelinger i pressemeldingen.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Bærekraftspris til The Plus

Vestres nye møbelfabrikk på Magnor, The Plus, er vinneren av Storebrand Eiendoms Bærekraftspris 2022.

Publisert 17. august 2022
Vinnerne fra venstre: Marianne Preus Jacobsen, prosjektleder besøkssenter i Vestre, Stefan Tjust, CEO i Vestre og Elisabeth Preus Vestre, partner og spesialrådgiver i Vestre. Foto: Storebrand

Storebrand Eiendoms Bærekraftspris ble delt ut for første gang i 2021, og har som mål å hedre prosjekter som kan bidra til å flytte eiendomsnæringen i en mer bærekraftig retning. Under et arrangement på Arendalsuka ble det i går klart at det er The Plus, Vestres nye møbelfabrikk på Magnor, som er vinneren i 2022.

– Dette er en stor anerkjennelse, særlig fordi vi ser at ambisjonene til prisen er de samme som vi har: Å pushe og gå foran i det grønne skiftet. At Storebrand Eiendom fremhever oss som et utstillingsvindu for å gå lengre enn de konvensjonelle kravene, og at vi føler oss sett og forstått, betyr mye, sier prosjektleder i Vestre, Marianne Preus Jacobsen, i en pressemelding.

The Plus, tegnet av det danske arkitektkontoret Big, er bygget i massivtre og regnes som den største investeringen i norsk møbelindustri på flere tiår.

Norske Nordic Office of Architecture var Breeam AP i prosjektet, og sørget for at de ambisiøse bærekraftsmålene for møbelfabrikken ble nådd.

«Outstanding», skriver juryen i sin begrunnelse og mener at når det først skal bygges nytt, kan det knapt gjøres mer gjennomført enn Vestre har gjort det på Magnor:

«Ingenting relatert til bærekraft er overlatt til tilfeldighetene. Prosjektet har vurdert og regnet på mange alternativer før man har landet både lokalisering, utforming og tekniske løsninger. Man har optimalisert ved å se bygget og bruken av det i sammenheng, og tilrettelagt for endringer i fremtiden. Både prosjektaktører og publikum får ny innsikt. Prosjektet har benyttet krevende rammeverk som BREEAM-NOR og FutureBuilt for å definere høy bærekraftsstandard over et bredt spekter av temaer, og i tillegg sikret god arkitektur og andre menneskevennlige kvaliteter. Det er rett og slett "Outstanding".»

Entras prosjekt, Rebel, i Oslo og Vestaksen Eiendoms SporX, Norges høyeste kontorbygg i tre, var de to andre finalistene til prisen.

Rekordlav sykepleierindeks

I Oslo har kun 1 til 3,5 prosent av boligene på det sentrale Østlandet vært mulig å kjøpe for en sykepleier hittil i 2022, viser fersk sykepleierindeks.

Publisert 16. august 2022
- Bare 1 til 3,5 prosent av boligene på det sentrale Østlandet var det mulig for en sykepleier å kjøpe hittil i 2022, sier analyse- og modelldirektør Anders Francke Lund i Eiendomsverdi​. Illustrasjonsfoto: Lars Mæhlum

Tirsdag 16. august presenterte Eiendom Norge og Eiendomsverdi AS den såkalte sykepleierindeksen for første halvår 2022 under Boligdagen på Arendalsuka.

Resultatet viser at boligmarkedet er blitt enda mindre tilgjengelig for folk med vanlige inntekter i året som har gått. I Oslo er det nær uoppnåelig, heter det i en pressemelding.

- Bare 1 til 3,5 prosent av boligene på det sentrale Østlandet var det mulig for en sykepleier å kjøpe hittil i 2022, sier analyse- og modelldirektør Anders Francke Lund i Eiendomsverdi.

Boligprisene har steget over hele landet så langt i år, og særlig mye i Oslo, der prisene er opp med 8,1 prosent siden nyttår.

- Svært høye boligpriser kan ha negative konsekvenser på utviklingen i økonomien og tilgangen på arbeidskraft, sier Francke Lund i pressemeldingen.

I resten av landet er andelen av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe riktignok betydelig høyere.

- I de andre store byene i Norge, henholdsvis Trondheim, Stavanger m/omegn og Bergen er andelen henholdsvis 20,8, 28,5 og 23,1 prosent, forteller Francke Lund.

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, mener man må jobbe for en mer moderat prisvekst på boliger i landet.

- Skal vi klare å senke terskelen for å bli boligeier i Norge, må stat, kommune og privat sektor jobbe sammen. Statlig krav må forenkles, kommunene må regulere nok av de boligene som etterspørres og eiendomsbransjen må bygge og selge boligene, sier Lauridsen.

Kamp mot økte utgifter

Mens byggekostnadene galopperer videre, møter Statsbygg og Obos til samtale på Arendalsuka om konsekvenser og muligheter.

Publisert 15. august 2022
Byggekostandene stiger til rekordhøyder. Hva kan byggebransjen gjøre? Temaet skal drøftes grundig på Arendalsuka. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Statsbygg

Flere ledere uttrykker sin bekymring over det som nå skjer i bygge- og eiendomsbransjen. Dette kom frem da Statsbygg i vår fikk Rambøll til å undersøke hvordan lederne i byggenæringen ser på framtiden.

Under Arendalsuka tas problematikken frem igjen og i invitasjonen til torsdagens arrangement «Galopperende kostnadsutvikling», gis det følgende dystre beskrivelse av situasjonen:

«Boligindustrien melder om ordretørke og salgssvikt etter kraftig økning i prisene på byggevarer, stigende rente og krig i Ukraina. Offentlige myndigheter varsler utsettelser og kutt. Dette bidrar til å skape stor uforutsigbarhet for en næring som allerede sliter med økte råvare- og materialpriser, høye energipriser og begrenset tilgang på faglært», skriver Statsbygg.

Statsbygg hevder at deler av bransjen allerede merker effekten av prisvekst og varemangel. Av bedriftene i Entreprenørforretningen – bygg og anlegg (EBA) har 63 prosent innen bygg og 58 prosent innen anlegg opplevd at kunder har stoppet eller utsatt prosjekter med begrunnelse i de store prisøkningene og usikkerheten i markedet.

Tilsvarende har 41 prosent innen bygg og 25 prosent innen anlegg hatt dialog med byggherre/oppdragsgiver om å endre kontraktsbestemmelsene på inngåtte kontrakter som følge av den ekstraordinære markedssituasjonen, men fått avslag.

«Det ser ut til å trekke opp til en perfekt storm, som ingen helt ser konsekvensene av. Lederne gir utrykk for at de er i en situasjon som kan beskrives som å stå med ett ben i kokende vann og ett i isvann», skriver Statsbygg.

Møtedeltagerne Nejra Macic (Prognosesenteret), Daniel Siraj (Obos), Harald Vaagaasar Nikolaisen (Statsbygg) og Asle Randen (Bache Entreprenør) skal imidlertid også drøfte potensielle muligheter med utgiftsøkningen.

«Når prisene er så høye, må vi se etter muligheter for å redusere materialbruken. Krisen kan gjøre at vi nå finner økonomien i sirkulærøkonomien. Gjenbruk og ombruk av materialer vil bli mer lønnsomt. Mest lønnsomt vil det være å bygge mindre, bygge om eller bygge til på de bygningene vi alt har. Høye energipriser kan også endelig få fart på energieffektivisering», heter det i en annen beskrivelse av arrangementet.

Holmås til Entreprenørforeningen

Tidligere toppoltiker Heikki Eidsvoll Holmås blir ny direktør i Entreprenørforeningen – Bygg og anlegg (EBA).

Publisert 12. august 2022
Tidligere toppoltiker Heikki Eidsvoll Holmås blir ny direktør i Entreprenørforeningen – Bygg og anlegg (EBA). Foto: Norway UN Mission/Emma K Lydersen

– Bygge- og anleggsnæringen står for nær en femtedel av klimagassutslippene i Norge. Næringen skal fram mot 2050 ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder som kutter utslippene fra både maskiner og byggene vi skal bo og jobbe i. Bygge- og anleggsnæringen skal vise tydelig klimalederskap, slik at samfunnet når klimamålene. Det er et arbeid jeg ser fram til å kunne bidra enda sterkere inn i når jeg starter på ny jobb i EBA, sier Heikki Eidsvoll Holmås i en pressemelding.

Holmås har tidligere vært både stortingsrepresentant og utviklingsminister i Stoltenberg II-regjeringen for partiet SV, og kommer fra stillingen som Chief Sustainability Officer i Multiconsult.

Videre mener Holmås at det er viktig for EBA å sikre et seriøst arbeidsliv i bygg- og

anleggsektoren, en næringen som omsetter for over én milliard hver dag og sysselsetter over 250 000 mennesker.

– Vår næring er avhengig av gode og konkurransedyktige rammebetingelser som gir den langsiktigheten næringen trenger, sier den ferske administrerende direktøren.

EBA er en arbeidsgiverforening med 670 medlemsbedrifter, som er tilknyttet NHO og Byggenæringens landsforening.

Doga på bygda

Doga inntar Arendalsuka med debatt om å få fart på innovasjonen hos Bygde-Norge.

Publisert 11. august 2022
Hvordan kan Distrikts-Norge snu flyttestrømmen? Doga setter elleve gjester til å debattere saken under Arendalsuka 2022. Foto: Doga/Sverre Chr. Jarlid

Det er norske bygder som er i brennpunktet når Doga inntar Arendalsuka til uken. Sammen med Distriktssenteret inviterer de blant annet til samtale om fremtidens lokalsamfunn tirsdag 16. august i Samfunnshuset, Arendal.

«Hvordan kan vi tenke mer innovativt, hvordan ivareta ulike interesser og hvilken rolle kan arkitektur og design spille?» heter det i oppspillet til debatten som har hele elleve deltakere. Her møter vi blant andre tre av årets elleve Gnist-kommuner samt designere og arkitekter som jobber med å løse kommunenes utfordringer og Marit Lofnes Mellingen (Distriktssenteret) og Tor Inge Hjemdal (Doga).

I tillegg deltar politikere til en samtale rundt hvordan norske distriktskommuner kan tenke mer innovativt og helhetlig rundt framtidens attraktive lokalsamfunn? Hvordan kan de bygge på eksisterende fortrinn, samtidig som de skaper rom for nytenkning og kreativitet? Hvordan ivaretar de ulike interesser og behov, og hvilken rolle kan arkitektur og design spille?

Bakgrunnen for å ta opp tematikken er at lav tilflytting er et stort problem i Distrikts-Norge. «Stadig flere mener likevel at det skal mer til enn arbeidsplasser og næringsutvikling for å gjøre noe med dette. Arbeidsplasser alene får ikke folk til å bli boende, eller til å flytte hjem», heter det i invitasjonen.

Doga mener derfor Norge må ha et mer helhetlig perspektiv på attraktivitet, hvor man klarer å tenke stedsutvikling og næringsutvikling og gode tjenester i en sammenheng. Det handler blant annet om den sosiale infrastrukturen – kultur, møteplasser, reiseliv – men også om funksjonelle boligmodeller og bomiljøer, samt mulighetene som ligger i digitalisering og ny teknologi.

Arrangementet kan også strømmes her.

Søker ung-voksen-jobb

Spireverket søker personer mellom 18-25 år til arbeidstreningsprogram innen design og håndverk.

Publisert 11. august 2022
Spireverket drives av design- og arkitektkontoret MakersHub i samarbeid med Kroloftet og Bydel Gamle Oslo. Her bilder fra pilot i 2021. Foto: Spireverket

Spireverket i Oslo søker etter deltakere til aktivitetsperioden for høsten 2022. De tilbyr lønnet arbeidstrening innen design og håndverk, og holder til i lokaler på Kroloftet på Etterstad, Oslo.

De ansatte vil lære metoder og verktøy som er knyttet til prosjektene vi gjør. Det er ingen krav om erfaring eller kunnskap fra før. Prosjektperiode er 6. september - 24. november og arbeidstiden er tirsdag, onsdag og torsdag kokken 09:00-15:00

Spireverket drives av design- og arkitektkontoret MakersHub i samarbeid med Kroloftet og Bydel Gamle Oslo. Prosjektet er en arena for arbeidstrening, nettverksbygging og kompetansehevning innen design og håndverk.

Spireverkets formål er å skape en meningsfull hverdag for unge voksne i alderen 18-25 år, som av ulike årsaker står uten arbeid og ikke er under utdanning.

Se mer informasjon om Spireverket og søknad her.

Siste helg med Schuwerk

Utstillingen «Klaus Schuwerk National Museum Oslo» har sin siste helg i Architektur Galerie Berlin.

Publisert 10. august 2022
Utstillingen «Klaus Schuwerk National Museum Oslo» er blitt vist i Berlins ​Architektur Galerie langs Karl​ Marx Alle gjennom sommeren. Foto: Jan Bitter

Også i den tyske hovedstaden er det interesse for Norges nye nasjonalmuseum, og utstillingen «Klaus Schuwerk National Museum Oslo» er blitt vist i byens Architektur Galerie langs Karl Marx Alle gjennom sommeren. Utstillingen har dog et mer lavmælt preg enn den monumentale bygningen, og tar utgangspunkt i filosofien bak det nye Nasjonalmuseet.

Utgangspunktet til Schuwerk stammer fra den greske filosofen Heraclits tanker om logos – det eneste prinsippet som dominerer verden – og som sier at «alt er ett».

– Hele dramaet i moderne arkitektur skjult i Heraclits ord. I dag har vi stor tro på at verden vil bli bedre hvis vi fokuserer på å løse individuelle problemer i stedet for å se på helheten. Og likevel fortsetter arkitekturen å nå nye nedturer mens vi, ironisk nok, ikke engang har begynt å løse problemer som den bilsentriske byen på 1960-tallet eller bærekraftig bygging, sier Schuwerk i programteksten.

Utstillingen oversetter Schuwerks filosofi til en installasjon som blant annet bringer sammen den tidløse skjønnheten til en yacht av den skotske designeren William Fife (1857-1944) med et impluvium – et regnvannsbasseng som var vanlig i gamle romerske villaer. To gjenstander fra vidt forskjellige tidsepoker, nesten diametralt motsatte i sin funksjon, men som likevel, i kraft av deres underliggende arkitektoniske ideer, danner det intellektuelle grunnlaget for arkitekturen til det nylig ferdigstilte museet i Oslo.

Utstillingen har sin siste åpningsdag, lørdag 13. august.

Architektur Galerie Berlin, Karl-Marx-Allee 96

Ny sjef i Aspelin Ramm

Styret i Aspelin Ramm har utpekt Ida Aall Gram til ny konsernsjef.

Publisert 9. august 2022
Ida Aall Gram kommer til Aspelin Ramm fra stillingen som konserndirektør i AF Gruppen. Foto: Ellen Johanne Jarli

– Aspelin Ramm er en ambisiøs og ansvarlig byutvikler med langsiktig blikk, bygget på sunne verdier. Jeg deler verdisynet og troen på forretningsmodellen, og det er med stor motivasjon og ydmykhet jeg ser frem til å lede selskapet videre, sier Ida Aall Gram i en pressemelding.

Gram kommer fra stillingen som konserndirektør i AF Gruppen, hvor hun har hatt ansvaret for eiendom, HR og kommunikasjon. Hun tar over for Gunnar Bøyum, som har vært konsernsjef i Aspelin Ramm siden 2014. Han fratrer i januar 2023.

– Det har vært svært givende å se hvordan byutviklingen har endret seg på de åtte årene jeg har ledet Aspelin Ramm. Mitt hjertebarn er utvikling og rekruttering av spennende talenter til vår bransje, så det føles veldig bra å kunne gi fra meg stafettpinnen til Ida Aall Gram og neste generasjon, sier Bøyum.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Statsbygg vil bygge mindre

Vi må bygge mindre og gjenbruke mer, er budskapet Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen tar med seg til Arendalsuka.

Publisert 8. august 2022
– Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse, sier Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen. Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen

Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa, mener administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg, og tar til orde for en debatt om det reelle behovet for nybygg, og et krafttak for å bli bedre til å utnytte våre eksisterende bygninger.

– Mens vi knytter prestisje til snorklipping i nybygg, er man i andre land opptatt av arealeffektivisering og ny bruk av det som alt er bygd. 50 prosent av alle kontorplasser i Europa står tomme til enhver tid, sier han i en pressemelding.

Det samme gjelder i Norge, påpeker han.

– Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Og når vi må bygge nytt kan en ombygging eller et tilbygg til den eksisterende bygning også være en løsning.

Under Arendalsuka vil Statsbygg-sjefen diskutere temaet på arrangementet«Fremtidens byggeri: Bærekraft i fremste rekke», i regi av Nordisk ministerråd.

Vil skvise ut useriøse

Statsbygg ut mot useriøst arbeidsliv. Direktøren vil ha strengere krav til seriøsitet og kommer med huskeregler for alle innkjøpere.

Publisert 4. august 2022
Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, ut mot useriøst arbeidsliv i forkant av Arendalsuka 2022. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

– Norgesmodellen har gitt oss mange seriøse aktører i bransjen, men den er ikke tilstrekkelig for å sikre et seriøst næringsliv, sier Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, i en pressemelding.

I anledning av at Norgesmodellen står på dagsorden under Arendalsuka midt i august går direktøren ut og erklærer at Statsbygg vil ivareta sikkerhet og seriøsitet i hele sin virksomhet. Målet er «å skvise useriøse og kriminelle aktører ut av bygge-, anlegg- og eiendomsbransjen».

– Det er oppdragsgivernes valg av leverandører, som avgjør dette, sier direktøren.

Han understreker at kampen for et seriøst arbeidsliv dreier seg om lønns- og arbeidsvilkår, men også om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, svart arbeid, hvitvasking, stråselskaper og i ytterste konsekvens menneskehandel. Seriøsitet arbeidsliv handler også om etisk handel, og det å ha respekt for grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeden utenfor Norge, mener han.

Direktøren setter opp følgende huskeregler som alle innkjøpere bør forholde seg til:

  • Vit hvem du avtaler med: Kontroller at virksomheten er registrert i offentlige registre.
  • Vit hvem som utfører arbeidet: Er det samsvar mellom det som står i kontrakten og det som faktisk skjer der arbeidet utføres?
  • Vit hvem du betaler til: Kommer regningen fra det firmaet du skrev avtale med og er det virksomhetens kontonummer du betaler til?