Arkitektnytt

Snøhetta tegner nå sitt største prosjekt i Japan noen sinne. Det nye Shibuya Upper West Project, på 117.000 kvadratmeter, skal stå ferdig i 2027 og huse kjøpesenter, kulturvirksomheter, luksushotell og leiligheter.

Snøhetta lover også at prosjektet skal oppnå høyest mulig grad av bærekraft.

– Vi sikter mot å designe for fremtiden og prøver å finne de mest bærekraftige løsningene, slik at vi kan bidra til målet om å gjøre Japan karbonnøytral innen 2050, sier Robert Greenwood, partner og direktør for Snøhetta Hong Kong, i pressemeldingen.

Bygningen ligger i et område hvor rikmanns-bydelen Shoto møter «kultur-nabolagene» Kamiyamacho and Tomigaya, heter det videre i meldingen. I et travelt område omtales bygningen som et «urbant tilfluktsted» for «fred og avslapping» i den japanske hovedstaden.

Målet er også at stedet skal bli et landemerke i millionbyen, og i beskrivelsen av formen på bygget går arkitektkontoret nærmest over i poesien: «Bygningen er designet som en landform. Stigende opp fra bakkenivå, i terrasserte steg, hyller den foten av Fuji-fjellet i det fjerne».

Benjamin Barth, arkitekt med utdannelse fra Bergen Arkitekthøgskole og Oxford Brookes University, blir senior by- og områdeutvikler Linstow. Barth kommer fra Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund (NAL) og har tidligere jobbet med bærekraftig by- og stedsutvikling for A-lab og Plan- og bygningsetaten i Oslo.

– Som arkitekt og planlegger er jeg opptatt av prosjekter som «bygger samfunn» i et større perspektiv, ved å bidra til attraktiv by- og stedsutvikling og skape merverdi for egne brukere, besøkende og byen omkring. Linstow har mange spennende byutviklingsprosjekter i bagasjen og på tegnebordet, og jeg ser fram til å ta del i dette arbeidet, sier Barth i en pressemelding fra selskapet, som omtaler seg selv som «et av Norges ledende eiendomsselskaper».

Barth har blant annet kompetanse innenfor planarbeid og reguleringsprosesser, urban transformasjon, områdeutvikling og strategier for bærekraftig by- og stedsutvikling i privat og offentlig regi.

Linstow eier, utvikler og forvalter eiendom i Norge og i utlandet. Nyansettelsen er, ifølge selskapet, et ledd i Linstows satsinger innenfor «by- og områdeutvikling, sosial bærekraft og helsefremmende stedsutvikling».

– Vi er opptatt av samfunnsansvar og spørsmål knyttet til sosial bærekraft og denne ansettelsen tilfører moment til vår satsing på bærekraftig by- og stedsutvikling, sier Terje Lorentzen, utviklingsdirektør i Linstow, i pressemeldingen.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

I konkurranse med 80 andre bygninger gikk Statsbygg og Klaus Schuwerk/Kleihues + Schuwerk til topps da Deutscher Natursteinpreis ble delt ut under steinmessen Stone+tec i Nürnberg i sommer.

– Vi er svært stolte over å motta denne prisen. Det å ta ut, kutte og mure 22.000 kvadratmeter med skiferstein til fasaden er et arbeid som krever presisjon og dyktighet, sier Jon Morten Mo, tidligere prosjektleder i Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum, i en pressemelding fra Statsbygg.

Også arkitekt Klaus Schuwerk var takknemlig for prisen.

– Alle nordmenn går i fjellet som barn, så det å bringe skifer ned til byen og sjøen, handler om historie, kultur og identitet, sa Schuwerk under prisutdelingen.

Skifersteinen på nasjonalmuseet er tatt ut i Oppdal, men kuttet hos Hofmann Naturstein utenfor Frankfurt. Steinen til den utvendige fasaden og innvendig er kuttet på tvers. 6000 kvadratmeter på takterrassen er imidlertid kuttet på langs, slik det tradisjonelt gjøres i Norge. Dette arbeidet har Oppdal Naturstein selv utført.

Les mer om Nasjonalmuseets skiferstein her.

Like før månedsskifte markerte verden Earth Overshoot Day. Dette er dagen hvor verdens ressurser i prinsippet er oppbrukt, dersom man hadde forholdt seg til hvor mye ressurser planten egentlig klarer å produsere i løpet av ett år.

I en lengre reportasje setter nrk.no søkelyset på hvor dårlig Norge gjør det om man måler verdens ressursforbruk og satsing på ombruk og sirkulærøkonomi. For der verden totalt sett markere overforbruksdagen 28. juli, har norsk forbruk allerede «brukt opp» ressursene 12. april.

Dermed er Norge over tre måneder foran verdensgjennomsnittet, og vi har kun 25 land foran seg på listen over de værste ressurssløserne. Dårligst i klassen er for øvrig omstridte Qatar (10.februar), mens Jamaica er det landet på listen som når overforbruksdagen seinest på året (20. desember).

Våren 2021 la den nå avgåtte Solberg-regjeringen frem det som omtales som «Norges første nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi».

– Mange synes Solberg sin strategi var slapp. Men den er basert på den relativt ambisiøse sirkulære strategien i EUs nye Green Deal. Om den etterleves så er det et kjempeskritt i riktig retning. Men en strategi uten handlingsplan betyr lite, sier Ellen Anette Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway, til NRK.

Samtidig vises det til at en rekke miljøorganisasjoner ber den nye regjeringen om konkrete tiltak som kan innføres raskt:

• Natur- og klimabudsjett så vi kommer innenfor planetens tålegrenser.
• Myndigheter og næringsliv må rapportere på hvor sirkulære de er.
• Krav om at bedrifter må samle inn, resirkuleres, reparere og gjenbruke varer de selger.
• Miljøavgifter på jomfruelige (nye) ressurser vil gjøre resirkulering og gjenbruk billigere.
• Momsfritak på reparasjoner, utleie og bruktsalg.
• Statlige støtteordninger for å utvikle ny teknologi og løsninger for sirkulær økonomi.

Aleksander Øren Heen, statssekretær i Klima og Miljødepartementet, lover blant annet å prioritere nytt regelverk på byggevarer.

– Regjeringen er klar for å ta ansvar gjennom utviklingen av nytt produktregelverk, som skal sikre at vi kan stille like krav som EU, sier statssekretæren, sier Heen til NRK.

NSW Arkitektur styrker fagmiljøet innen by- og stedsutvikling, plan, interiør og bærekraft med fasadedesign, BIM-teknologi, digitalisering og transformasjon av bygninger.

Som en del av dette styrker NSW blant annet staben med fem unge medarbeidere: Andreas Stokstad Hellum, Pernille Mørch Kleppan, Gustav Poppelman, Alexia Kondyliou og Anaïs de Massey. Disse er også med på «å styrke firmaets internasjonale og faglige profil» heter det i en pressemelding.

Samtidig får en rekke ledere økt fagansvar. Dette gjelder Anne Kirsti Krogvig Karlsen, Live Serck-Hanssen, Kristine Mellbye, Marco Orlandi, Thomas Berge Andersen, Kjell Vidar Andersen, Geir Klefstad, Christoffer Hagen, Rasmus Steen Pettersen og Morten Hosen.

«Vi har stor tro på at denne satsningen bidrar til at vi går fremtiden i møte som et fortsatt sterkt og uavhengig arkitektmiljø», skriver NSW i pressemeldingen.

Også kontorets overordnede lederteam blir styrket med Anne Kirsti Krogvig Karlsen og Rasmus Steen Pettersen. Samtlige av de nye lederne er også gått inn på eiersiden i NSW.

– Kirkene er blant landets viktigste kulturminner, og vi vet at tilstanden er dårlig for en del av kirkene vår. Med beløp i størrelsesorden 10 milliarder i forbindelse med deling av verdiene i Opplysningsvesenets fond, vil regjeringen, i samarbeid med kommunene, prioritere å sette i stand kirkene i årene som kommer.e, sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe i en pressemelding.

Riksantikvaren foreslår å lage én overordnet bevaringsstrategi med tre parallelle programmer for middelalderkirker, kirker bygget etter reformasjonen i 1537 og kirker bygget etter 1850. Til hvert program ligger det felles innsatsområder som går på tvers av programmene for tiltak som bevaring, kunnskap og kompetanse, opplevelse og formidling, og engasjement og deltakelse, heter det videre.

Analysen som er gjennomført beregner volumet på dagens marked for tradisjonshåndverk til 1000 mill. kr per år. Denne summen gjelder både kirker og andre typer bygninger. Riksantikvar Hanna Geiran mener undersøkelser viser at deler av markedet er presset.

- Det betyr at en viktig del av oppdraget blir å bygge opp kapasitet og kompetanse på tradisjonshåndverk i årene som kommer. Forslaget til strategi og program tar tak i denne utfordringen med eget innsatsområde for kunnskap og kompetanse, sier hun i pressemeldingen.

Hele utredningen skal være ferdig før jul, og Riksantikvaren skal løse oppdraget i tett samarbeid med Den norske kirke og Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

- Bodø er i sterk vekst og det oppføres mange bygg og anlegg med ulike arkitektoniske uttrykk og kvalitet. Det er viktig å framheve og øke forståelsen av god arkitektur og kvalitet i de bygde omgivelsene fordi dette er med på å skape gode rammer for alle som bor og besøker byen, sier arkitekt og byplanlegger i Bodø kommune, Marianne Siiri, til kommunens hjemmesider.

Prisen ble vedtatt i byens kommunestyre allerede i 2019, men deles første gang ut i 2022 grunnet pandemiforsinkelser. Formålet med prisen er å hedre byggverk og bygde omgivelser i kommunen, og er et samarbeid mellom kommunen og Bodø næringsforum.

- God arkitektur skaper samfunnsverdier for mangfoldige millioner, og er av stor betydning for hvor mennesker velger å tilbringe sine liv. God arkitektur er uten tvil en attraksjonsbygger som vil være med på å tiltrekke ny arbeidskraft til regionen, sier Merete Nordheim, direktør Bodø Næringsforum.

Alle skal kunne foreslå kandidater til den årlige prisen, og den kan i tillegg til nybygg tildeles tilbygg, rehabilitering og transformasjon av bygg og anlegg.

Arkitektonisk uttrykk, materialbruk, detaljering, universell utforming, gjenbruk, miljøfokus og samspill med omgivelsene skal være kriterier for bedømming av prosjektene, heter det videre.

Håkon Andreas Møller (MDG) er første juryleder for prisen, og mener arkitektur påvirker oss mer enn vi tenker over til daglig:

– Jeg håper arkitekturprisen kan gi økt fokus på kvalitet i byutviklingen, både blant innbyggere og utbyggere, og at den bidrar til en levende og nysgjerrig debatt rundt hva som faktisk kjennetegner et godt bymiljø i Bodø, sier Møller til bodo.kommune.no.

– Det er ikke tvil om at den sterke veskten i boligpriser gjennom mange år er en utfordring mange steder i landet, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i en pressemelding.

Regjeringen ønsker seg nå en aktiv boligpolitikk, og har satt seg fire hovedsatsinger for boligpolitikken:

• at flere skal få muligheten til å eie egen bolig
• utvikle gode bomiljøer
• legge til rette for å bygge flere boliger
• ha en klimavennlig byggenæring

– Flere politikkområder spiller inn på hvordan boligmarkedet virker, og en helhetlig boligpolitikk krever at vi ser disse i sammenheng, sier Gjelsvik.

Meldingen skal etter planen først legges frem våren 2024, og departementet vil nå invitere til tematiske innspillsmøter som samler ulike aktører og fagmiljø fra hele landet, skriver Regjeringen.

«Ved første øyekast minner «Svev» om en UFO-lignende gjenstand som nettopp har landet», skriver Bergensavisen om det nye prosjektet til andreklassestudentene ved Bergen Arkitekthøgskole (Bas).

Utemøbelet «Svev» inneholder både bålpanne, solsenger og sittebenker og er laget som et sluttprodukt i kurset «klimakammer». Prosjektet er blitt til i samarbeid med Bergen kommune.

– Vi ønsket oss noe som kan være åpent hele tiden – en eller annen form for parkmøbel. Og vi er vel kommet frem til at dette må være byens største parkmøbel!, sier Tord Brudvik, arkitekt og prosjektleder i Bymiljøetaten, til Bergensavisen.

Student Trine Hansen er samme sted fornøyd med at det var nettopp hennes idé som ble valgt og bygget.

– Resultatet er veldig lik tegningen min, men mange detaljer er jo ikke tegnet - og disse måtte vi finne ut av sammen. Vil dette fungere, vil den kunne falle ned osv.... mange slike tekniske spørsmål har vært utrolig lærerikt å finne løsningene på. Jeg ser konsekvensene av min egen pennestrek på papiret, forteller Trine Hansen til avisen.

Unge danske arkitekter går ut mot danske arkitektkontorer. De er kritiske til at arkitektstudenter fremdeles blir ansatt i «grovt underbetalte» fulltidsstillinger, en praksis som har pågått i mange år. Dette kommer frem i en lengre artikkel hos Byrummonitor.

En av studentene det danske nettstedet har snakket med, forteller om et kontor som ikke ville ansette ham før månedslønnen var kommet under 10.000 danske kroner.

– Det virker jo vanvittig. Hva er poenget med at jeg etter fire år i en utdannelse ville tjent dobbelt så mye hvis jeg var butikkmedarbeider hos Netto (dansk dagligvarekjede red. anm.), sier arkitektstudent Lasse Løvstrøm Madsen, til nettstedet.

Flere kilder bekrefter samme praksis, overfor Byrummonitor. Også fagforeningen Forbundet Arkitekter og Designere (FOAD) er tydelige på at denne form for underbetaling i dansk arkitektbransje må opphøre.

– Utnyttelse og underbetaling er en gammel og kjent debatt i hele bransjen. Arkitektkontorene har bare akseptert at det er ok å fastholde en praktikants lønnsnivå, selvom de reelt ikke er praktikanter og faktisk arbeider i fulltidsstilling eller ofte mer. Det er på tide med et endelig oppgjør med underbetaling og utnyttelse, sier Arne Ennegaard Jørgensen, direktør i FAOD, til Byrummonitor.

NRK kan måtte kjøpe enda flere eiendommer for å kunne realisere sitt planlagte nye hovedkontor på Ensjø i Oslo. Det kommer fram i Plan- og bygningsetatens (PBE) område- og prosessavklaring i forkant av oppstartsmøte for reguleringsarbeidet. Det var Estate Nyheter som først omtalte saken.

NRK kjøpte i 2021 tre eiendommer på Ensjø til en verdi av 800 millioner kroner. NRKs plan om å realisere 50.000 kvadratmeter på eiendommene Ensjøveien 3, 5 og 7, har PBE imidlertid ikke sansen for, og mener det bryter med tålegrensen for hva Ensjøs randsone klarer å håndtere.

PBE mener planområdet må utvides for at en utnyttelse som foreslått kan tilpasses nærområdet i tråd med overordnede føringer for stedet. Etaten mener at utbyggingen må inkludere de tilstøtende eiendommene, Ensjøveien 9-15.

«Vår vurdering er at disse tomtene er en forutsetning for at utviklingen av NRK i det hele tatt skal kunne gjennomføres, og at de må innlemmes i planområdet, og reguleres som del av planarbeidet», skriver PBE.

Det er Rodeo arkitekter og Nordic – Office of Architecture som utfører reguleringsarbeidet for NRK.

Prosjektdirektør Jon Espen Lohne i NRK sier til Estate Nyheter at NRK nettopp har mottatt område- og prosessavklaring til oppstartsmøte, og vil ikke kommentere hvorvidt NRK kan måtte kjøpe mer eiendom for å få bygget sitt nye hovedkontor på Ensjø.

– Jeg kan ikke kommentere dette nå. Det får vi eventuelt komme tilbake til, sier Lohne til Estate Nyheter.

Etter månedsvis med krig er store deler av ukrainske byer og infrastruktur ødelagt. Ukrainske Studio Zmist sendte derfor ut en forespørsel til enkelte europeiske kontorer i håp om å få til et samarbeid om gjenoppbyggingen av landet etter krigen.

White arkitekter var raskt på ballen, og har nå signert en samarbeidsavtale med det ukrainske kontoret. Avtalen legger til rette for et langsiktig samarbeid om arbeid og kunnskapsdeling, bygget på de to kontorenes ekspertise innen arkitektur og bærekraftig byutvikling.

– Snart kommer vi til å trenge å gjenoppbygge og utvikle ødelagte bygninger og byer. Vi må gjøre det samme, med kolleger i White og andre kontorer som må være klare til å samarbeide i nær fremtid. Vi tror samarbeid mellom ukrainske arkitekter og internasjonale kontorer kan være en vinn-vinn-situasjon akkurat nå, sier Markiian Maksymiuk, arkitekt og partner i Studio Zmist i en pressemelding.

Det handler ikke bare om å gjenoppbygge det som har blitt ødelagt, men også muligheten til å gjøre store endringer for en mer bærekraftig utvikling og rette opp gamle planleggingsproblemer, mener kontorene.

– Ukrainske arkitekter søker ikke samarbeid for å overleve, men for å være i stand til å gjøre ukrainske byer grønnere og mer bærekraftig, ikke bare reparere og gjenoppbygge dem i sin opprinnelige form, sier Carl Bäckstrand, nestleder og internasjonal direktør i White arkitekter.