Arkitektnytt

Doga har åpnet årets søknadsrunde for Doga-merket, den årlige kåringen av virksomheter og utøvere som utmerker seg innen design og arkitektur. Doga-merket (tidligere Merket for god design) har vært utdelt siden 1965.

Vinnerne får presentere sitt prosjekt på den årlige prisutdelingen, foran ledere i design- og arkitekturbransjen og samfunns- og næringslivet for øvrig. Vinnerprosjektene blir også innlemmet i Dogas samling av eksempler som brukes for å fremme norsk design og arkitektur både nasjonalt og internasjonalt.

Prosjekter innenfor alle design- og arkitekturdisipliner, samt alle bransjer og sektorer, kan få Doga-merket. Prosjektet skal være realisert/lansert og tilgjengelig i markedet – i Norge eller internasjonalt – før prisutdelingen i mars 2023. Dette gjelder ikke søkere til Doga-merket nykommer.

Les mer om Doga-merket og søk her.

Høyhusdebatten har nå inntatt Aurlandsfjorden – en fjordarm på sørsiden av Sognefjorden. I turistbygden, utgangspunkt for den kjente Flåmsbanen, skal hotellprosjektet «Varden» i Flåm etter planene, offentligjort denne uken, ruve 90 meter over bakken.

– Dette er et kinderegg, for det løser ikke arre romkapasiteten. Det løser også logistikkutfordringer vi har på kontor, konferanse, parkering, å få utvidet restauranten, og ønsket vi har om å få på plass et spa. Det vil også kunne gi rundt 40 flere helårstilsette, sa Øivind Wigand, ansvarleg for overnatting og servering i Flåm og hotelldirektør på Fretheim hotell, til sine ansatte mandag, ifølge Sogn Avis, som først dekket saken.

Hotellet skal ifølge NRK ha en kostnadsramme på en milliard kroner. Wigand vektlegger også arkitekturen i prosjektet. Det er Jensen & Skodvin som er arkitekt på prosjektet, mens Mir har stått for illustrasjonene.

– Det er veldig spennende arkitektur, og det vil være spektakulært både nasjonalt og internasjonalt. Vi snakker om et miljøbygg i stein og glass, og kanskje noe tre, sier Wigand til Sogn Avis.

Det tok imidlertid ikke lang tid før kritikken mot prosjektet kom. MDG Aurland er kritisk. Det samme er eiendomsutvikler Sverre Landmark. Han kaller prosjektet «stedsfremmende» i en oppfølger i Sogn Avis.

Også Heidi Kathrin Osland, daglig leder i Sogndal-kontoret 4B, er kritisk. Hun sier til samme avis at hun først lurte på om dette var et seriøst prosjekt.

– Jeg ble nysgjerrig, og lurte på hva dette var. Så tenkte jeg: Jøss. Her har dei sannelig tatt i, sier Osland, som så gir prosjektet karakteristikken «brutalt og dominerande.

Arve Tokvam, en annen av investorene bak «Varden», kontrer med at dette foreløpig bare er skisser, og at det er nå prosjektet skal utvikles og diskuteres. Dessuten:

– Eiffeltårnet skapte også debatt. Det var mange som ville rive det, men de snakker ikke om det nå lenger Og det å si at det er brutalt vet jeg ikke helt. Se på veianleggene rundt oss. [Der] kan vi snakke om brutalitet. Dette har ikke den dimensjonen, sier Tokvam til Sogn Avis.

Oslo-kontoret Resell+Nicca, ledet av arkitektene Olav Resell og Nicca Gade Christensen, ble under en pressekonferanse i Roma tirsdag ettermiddag rangert på tredjeplass i en åpen internasjonal arkitektkonkurranse for et nybygg tilknyttet Maxxi Museum.

Museet er et nasjonalt museum for samtidskunst, arkitektur og fotografi i Flaminio-området i Roma. Det holder til i en bygning tegnet av arkitekt Zaha Hadid i 2010. Den nye delen av museet, som konkurransen omhandlet, skal inneholde fremtidsrettede kunstlaboratorier for konservering og teknologisk nyvinning, undervisningsarealer, samt utadrettede og tilgjengelige oppbevaringsarealer for moderne kunst.

Konkurranseutlysningen ble bredt omtalt internasjonalt i februar og mottok 103 konkurransebidrag. I tillegg til nybygget skulle man i konkurransen finne løsninger for en større park inne på museumstomten – som et ledd i museets ambisjon om å bli en grønnere og mer bærekraftig institusjon.

– Vårt prosjekt preges av to markante utkraginger i statisk balanse, der den fremre åpner for etableringen av et overdekket inngangstorg og en størst mulig park, mens den bakre sørger for et skjermet og overdekket driftsområde. En åpen og vertikalt organisert foajé gir besøkende nærkontakt med aktivitetene i huset, og forbinder parken med en frodig takterrasse med utsikt over museumsområdet, forklarer Resell i en epost til Arkitektnytt.

Følgende kontorer ble rangert som vinnere i konkurransen:

1. premie: LAN (Frankrike/Italia)

2. premie: Vacuum (Italia)

3. premie: Resell+Nicca (Norge)

4. premie: Arquivio Architects (Spania)

5. premie: Galar Velaz Gil Arquitectura (Spania)

Vinnerbidragene vil bli stilt ut i Maxxi-museet i september/oktober, og den endelige juryrapporten vil være klar i midten av juli.

Nytt boligprosjekt ved Nuuks Plads i Nørrebro, København, skal bygges uten krav til parkeringsplasser, melder danske Berlingske, gjengitt av Byrummonitor. Nå varsler Københavns politikere at dette kan bli den nye normalen i den danske hovedstaden.

– I nye byutviklingsområder kommer vi til at se mer av dette her, sier Christopher Røhl, gruppeformann fra Radikale Venstre i Københavns Borgerrepræsentation – byens øverste politiske myndighet, til Berlingske.

Boligprosjektet like ved metrostasjonen er på 10.000 kvadratmeter og politikerne innfører her det de omtaler som en «nullform for parkering». I tillegg fjerner de tolv parkeringsplasser fra Nuuks Plads.

Overfor den danske avisen reagerer imidlertid beboere i området på planene. De mener politikerne ikke tar hensyn til beboerne og mener «de sender et signal om barnefamilier, med liv avhengige av bilen, ikke prioriteres politisk».

– Vi har hatt et nært samarbeid med arkitektene. Vi har blitt involvert hele veien og fått muligheten til å komme med våre konstruktive meninger om utformingen av minnestedet. Og det har blitt så fint, og det er noe vi kan være stolte av, sier Støttegruppa-leder Lisbeth Røyneland til NTB.

Minnestedet på Utøykaia består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011.

Statsbygg har vært byggherre og arkitektkontoret Manthey Kula står bak selve minnesmerket, som de siste ni årene har vært gjenstand for atskilling debatt om både plassering og utforming.

Forslaget «Memory Wound» av kunstneren Jonas Dahlberg ble blant annet vraket i prosessen, og flere av Utøyas naboer har vært i en lang rettskonflikt med Regjeringen for å stanse utbyggingen. I februar 2021 tapte naboene søksmålet i Ringerike tingrett, og byggingen har dermed fortsatt.

Lørdag 18. juni blir det offisielt åpning med blant andre Kronprins Haakon og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til stede.

– Det er deilig at vi endelig kan åpne det nasjonale minnestedet. Det blir satt stor pris på blant de berørte, sier Støttegruppa-leder Lisbeth Røyneland til NTB.

Arkitekter på skisseprosjektet har i tillegg til Manthey Kula vært landskapsarkitekt Bas Smets og arkitekt og forsker Mattias Ekman, mens Holo & Holo har vært med som rådgivende landskapsarkitekt i detaljprosjekteringen.

To nye landskapsarkitekter er ansatt ved Oslo-kontoret til White arkitekter, og med Silje Heggdal og Mads Engh Juel på laget teller kontoret nå fire landskapsarkitekter. Heggdal er nyutdannet fra NMBU, mens Engh Juel har ti års erfaring fra Lala Tøyen og Tag landskap i Bergen.

Landskapsavdelingen hos White i Oslo består ellers av Kjetil Torgrimsby og Pål Dixon Sandberg, som leder den daglige satsingen på landskap.

-Jeg er svært stolt av landskapsarkitektene ved kontoret og hvordan samtlige av våre disipliner samarbeider tett og godt i prosjekt,sier Sofie Galåen Bentzen, daglig leder i White arkitekter Oslo, i en pressemelding.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

«Åpent landskap, cellekontor, hjemmekontor eller frie plasser? Hvilken kontorløsing bør arbeidsplassen din gå for?» Spørsmålene stilles i en pressemelding fra Arbeidstilsynet i anledning deres nye nettside med retningslinjer for ulike kontorløsninger.

– Den nye nettsiden og rettledningen gir ingen fasit, men den synliggjør kravene og hvilke følger kontorløsningen kan ha for arbeidsmiljøet. Slik ligger den et godt grunnlag for valg, seier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Nettsiden med det informative navnet «Hvordan utforme kontoret?» tar utgangspunkt i de arbeidsoppgavene som skal gjøres og de menneskene som arbeider der. For, som tilsynet understreker: «Arbeidsmiljøet skal ikke utsette arbeidstakerne for fysiske eller psykiske belastninger».

En nøkkel for lykkes med valget er derfor å ta arbeidstakerne med på råd, mener Vollheim.

– Vi vet at valget av kontorløsning utløser mye engasjement på arbeidsplassen. Derfor er det også viktig å ta de tilsette med på råd, seier hun i pressemeldingen.

Det var det japanske arkitektkontoret Kengo Kuma og norske Mad arkitekter, som i 2020 vant konkurransen om det nye Ibsenbiblioteket i Skien. Biblioteket med prosjekttittelen «Trekrone» blir nå 149 millioner dyrere, melder Skien-avisen Varden.

– Tallene og prisene som lå i arkitektkonkurransen er nå oppjustert som følge av kraftig prisøkning. Prisøkningen er jo ikke noe som bare rammer dette prosjektet, men gjelder alle byggeprosjekt nå, sier prosjektleder for Ibsenbiblioteket, Gunn Marit Christenson til avisen.

Biblioteket er fremdeles i en prosjekteringsfase og formannskapet i Skien kommune tar onsdag stilling til om forberedelsene fortsetter til høsten. Samtidig jobbes det med å finne alternative løsninger for å redusere prisen. Prosjektet er en felles satsing med kommune, fylke og stat, med på laget.

Endelig beslutning om reguleringsplan og prosjektering er ventet i 2023, og beslutning om byggestart i 2025. Målet er å ha biblioteket ferdig til 2027 – ett år før 200-årsjubileet for Henrik Ibsens fødsel i 2028.

Først på nyåret skal politikerne ta endelig beslutning om biblioteket, med formidlingssenteret «Sølvåren», går videre med reguleringsplan og prosjektering. I etterkant av dette vil politikerne, i 2025, endelig avgjøre om det blir byggestart.

– Vi innfører nå krav om at nye bygg skal bygges slik at de senere kan demonteres, og at materialer skal bli kartlagt for ombruk ved større arbeid i eksisterende bygg, sier kommunal og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Regjeringen øker også kravet til sortering av avfall på byggeplass fra 60 til 70 prosent, og innfører krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg.

– Hurdalsplattformen slår fast at vi må skjerpe kravene til byggenæringen. Samtidig er det også et mål å holde byggekostnadene så lave som mulig. Vi setter nå i gang et arbeid med å vurdere aktuelle virkemidler for å balansere disse to hensynene, sier Gjelsvik.

I mai annonserte regjeringen at de ville forenkle regelverket knyttet til ombruk av byggevarer. Nye regler i forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) innebærer at nasjonale dokumentasjonskravene, som retter seg mot den som skal selge byggevaren, i hovedsak fjernes.

Endringene gjelder fra 1. juli 2022, med en overgangsperiode på et år.

Seler, sei og flyndre skal på flyttefot i Bergen. I forbindelse med arbeidet med utbyggingsplaner på Dokken i Bergen skal også Akvariet flyttes fra Nordnes til den nye bydelen. En ny konseptskisse for Nye Akvariet fra Snøhetta ble nylig lansert med ambisiøse ord fra grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen.

– Nye Akvariet må ta mål av seg å bli noe mye mer enn det er i dag. Hit skal folk komme selv om de ikke har planer om å se seien svømme i en kumme. Jeg mener Bergen her har en unik mulighet til å skape noe som knapt finnes andre steder i verden, sier Thorsen til Bergens Tidende.

Akvariet i Bergen åpnet dørene første gang i 1960 og viser i dag fisk, pingviner, seler, slanger og edderkopper. Det nye prosjektet omtales som «et verdensledende kunnskaps- og formidlingssenter for havet».

Senteret skal bygges «i, under, over og på siden» av bygget som i dag kjennes som Havnelageret og blir dermed også et gjenbruksprosjekt. Målet er at det skal bli en «storstue og møteplass for konserter/underholdning, restauranter og et bredt folkeliv». I skissen dukker det også opp en undersjøisk vandretunell under Puddefjorden.

Trædal i Snøhetta har følgende beskrivelse av prosessen med skissen:

– Det dreier seg om å gå litt ut av sitt gode skinn, tenke alternativt og utenfor boksen, før man eventuelt havner på mer tradisjonelle løsninger. Vi har levert en del skisser i studien vår, men det er ikke slik det vil bli. Når folk ser på tegningene, må de sette sine kreative sider i sving og lage sine egne bilder av hvordan dette kan utvikles.

Arrangementene i forbindelse med utstillingen «Nabo: Hvordan kan vi bo sammen?» på Kode i Bergen fortsetter. Nå er programmet for juni klart.

Allerede fredag 3. juni blir det samtale om kollektivliv. Da forteller Martin Braathen fra Nasjonalmuseet om kollektive boformer i et historisk perspektiv, mens arkitekt og beboer Susanne Urban dele fra Livet i Cort Piilssmau boligfelleskap.

Onsdag 8. juni blir det historisk foredrag om klyngetunet med, Mads Langnes, historiker og førstekonservator ved Romsdalsmuseet. Tirsdag 21. juni blir det «Bofelleskapsbattle» hvor studenter fra Bergen Arkitekthøgskole (BAS) og Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) viser studentprosjekter og får vurderinger av lærere fra motsatt skole.

I tillegg blir det en egen kveld viet til nabohistorier fra bofelleskapet Friis gate i Oslo – fra 1987 til i dag. Her deltar beboerne Thao Nguyen og Rønnaug Hartz og arkitekt Bård Isdahl. Disse intervjues av Arild Eriksen fra Fragment arkitekter.

Utstillingene og arrangementene er et samarbeid mellom Byarkitekten i Bergen, Kode, Nasjonalmuseet og caféen Smakverket. For mer informasjon og program se her.

Torsdag åpner Oslo arkitektforening (OAF) utstillingen «Unge stemmer» i Hagestuen i Arkitektenes hus.

OAF har invitert unge norske arkitekter, kontorer og grupper, til å ta i bruk OAF som plattform til å presentere seg selv, hva som interesserer dem, og reflekterer rundt hva begrepet «nye former» betyr for dem. Deltakerne på utstillingen er ACT!, Atelier Particular, Etyde, Fly Collective, Mads Øiern med Peter Kveseth, Søstra 100, Waelgaard Salim og ØSA og Sandland. Arkitektene stiller ut egne arbeider.

– Vi tenker det er viktig å vise frem arbeidet til de yngste medlemmene av OAF, slik at de mer etablerte kan se hva de nye kontorene holder på med. Det handler også om å skape en bedre dialog mellom etablert og uetablert, mener Sigrún Sumarliðadóttir, leder for programkomiteen i OAF.

Utstillingen står fra 2. til 19. juni.For mer informasjon, trykk her.