Arkitektnytt

Ulvsnesøy var benyttet som lavrisikofengsel frem til 2018. Siden den gang er det blitt jobbet med en ny bruk av øyen mellom Vaksdal og Osterøy i Sørfjorden, øst for Bergen. Nå ser det ut til at investorene Rune Aasegg og Allan Freddy Karlsen, som eier øyen, har funnet en ny eier.

Investorene kjøpte den 95 mål store øyen i 2019 for 12,1 millioner kroner fra Stiftelsen Ulvsnesøy skolehjem. Den nye eieren er imidlertid foreløpig hemmelig.

– Først nå føler vi oss sikre på at salget er i boks. Vi har gjort en innsats for å få til dispensasjoner og omregulering for den nye eieren. Jeg kan røpe at det er et boutique-hotell som driver andre steder i verden. Eiendommen har blant annet ligget ute for salg på britiske og amerikanske nettsteder, sier investor Karlsen til Bergens Tidende.

Det var Osterøy-avisen Bygdanytt som først omtalte saken. Også Osterøy-ordfører er fornøyd med nyheten om nye eier av fangeøyen.

– Et fantastisk initiativ. Det er utrolig positivt at denne perlen av en øy kan åpnes opp for omverdenen. Vi trenger aktivitet og ny næring til kommunen, sier Osterøy-ordfører Lars Fjeldstad (Sp).

– I mars ble Kristin Jarmund Arkitekter en del av Nordic, og med hennes omfattende kompetanse og solide erfaring var det helt naturlig at Kristin også skulle komme inn som partner i Nordic, sier Eskild Andersen, daglig leder i Nordic – Office of Architecture, i en pressemelding.

Jarmund har tidligere fortalt Arkitektnytt at hun i Nordic også vil bli en av selskapets kreative ledere, og at hun nå ser fram til å kunne konsentrere seg fullt og helt om det faglige, og slippe å ha personal- og driftansvar.

Nordics teknologileder, Knut Ramstad, blir også partner. Han har jobbet i Nordic siden 2013 og har mer enn 30 års erfaring med 3D-modellering, visualisering og simulering i store bygge- og utviklingsprosjekter. Han er også foredragsholder nasjonalt og internasjonalt, og professor ved NTNU.

– Knut har vært helt sentral for oppbygging av kontorets teknologistrategi for prosjektering, beslutningsstøtte og kommunikasjon, og fortsetter å ta på seg flere lederroller, sier Andersen.

I tillegg får Nordics Islandskontor tre nye assosierte partnere: Jóhanna Helgadóttir, Hjalti Brynjarsson og Sturla Ásgeirsson.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har ansatt Ana Betancour som leder for institutt for arkitektur, og Hanna Dencik Petersson som leder for institutt for urbanisme og landskapsarkitektur.

Betancour kommer fra Arkitekthögskolan på Umeå Universitet, hvor hun er professor, og også tidligere har vært rektor. Hun er utdannet arkitekt fra KTH i Stockholm, ETSAB i Barcelona og Bartlett, UCL i London.

– Jeg ser virkelig fram til å bli en del av AHO og få inngå i et så dynamisk og kreativt miljø, sier Betancour i en pressemelding.

Hun har lang erfaring med å utvikle og drive forskningsbasert undervisning og undervisningsbasert forskning.

– Det finnes det en sterkt tradisjon for ved AHO, og det gleder meg å kunne bidra til skolens videre utvikling og lange historie for innovativ undervisning og forskning, sier Betancour.

Hanna Dencik Petersson er arkitekt, utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og har vært med og bygget opp Oslo arkitekturtriennale, hvor hun også har vært direktør. Hun kommer fra jobben som rådgiver og koordinator i Oslo arkitektforening.

– Med min bakgrunn fra arkitekturformidling vil jeg også jobbe for å sikre bred formidling av både forskning og undervisning og til å åpne skolen opp ytterligere mot byen og det samfunn som omgir den, både faglig og fysisk, sier Petersson i en pressemelding.

Etter stadig økende prisanslag har Oslo Ap bestemt seg for å stille en rekke krav for fortsatt støtte til prosjektet. Det kom fram på en pressekonferanse mandag.

Fornebubanen er isolert sett et godt kollektivprosjekt og bør bygges, mener byrådsleder Raymond Johansen, men bare på visse betingelser.

Ap vil at en mindre andel av bompenger fra Oslo skal brukes på prosjektet, de mener utbyggere må bidra mer, at fordelingen av utbyggerinntekter må komme både Oslo og Viken til gode, og at Viken må ta et klart større ansvar for fremtidige kostnadsøkninger, utover den prisen som nå er kjent. I tillegg krever Oslo Ap økt kapasitet på Grorudbanen, gjennom ombygging av Majorstua stasjon, realiseres innenfor budsjettet for Oslopakke 3.

Fornebubanens fremtid er nå uviss. Høyre, Venstre, KrF og MDG i Oslo vil fortsatt bygge, mens Sp og Frp har gått inn for å skrote prosjektet. Mandag ble det klart at Rødt også sier nei, mens SV, i likhet med Ap, vil forhandle fram en bedre avtale før byggingen fortsetter.

– SVs bystyregruppe vil at Oslo skal forhandle med Viken på nytt med mål om en bedre avtale med Viken enn den fra 29. april. Målet må være større trygghet for at Oslos prioriteringer blir ivaretatt, og en mer rettferdig byrdefordeling mellom Oslo og Viken, samtidig som Fornebubanen kan gjennomføres, skriver Oslo SV i en pressemelding.

Prisanslaget før byggestart i 2020 var 18,5 milliarder kroner. I januar hadde dette økt til 21,5 milliarder, og mens den forventede kostnaden i april ble oppjustert til 23,3 milliarder.

Etter planen skulle Fornebubanen stå ferdig i 2027, men er nå utsatt til juni 2029. Årsaken skal være at Skøyen stasjon viser seg å være mer komplisert å bygge enn antatt.

1. januar 2023 innføres det nye bærekraftsmål for dansk byggebransje. Det blir blant annet krav om livsløpsvurderinger på alle nybygg, og det innføres trinnvis et tak på CO2-utslipp, fra 2023 til 2029.

Nå gjelder det bare å få mer arkitektene. Ifølge en medlemsundersøkelse gjort av Danske arkitektvirksomheder sier 46 prosent av medlemmene at de ikke er klare for de nye bærekraftsmålene.

– Nå har vi endelig fått de klimakravene som vi har etterspurt i så mange år, da må vi være klare. Derfor må vi, sammen med medlemmene, finne ut av hvor klare de er og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem, sier Peter Andreas Sattrup, Danske Arkitektvirksomheders sjefskonsulent for bærekraft, til det danske nettstedet Byrummonitor.

Det er i stor grad de mange små arkitektkontorene som mangler den nødvendige kompetansen, mener Sattrup.

En vesentlig årsak til at mange ikke er klare mener han er at de ikke opplever særlig stor etterspørsel etter bærekraftstiltak fra byggherrer.

– I undersøkelsen kommer det fram at kontorene egentlig gjerne vil jobbe med en mer bærekraftig arkitektur. Men så lenge byggherrene ofte er helt uinteressert i det, er det ikke noe marked. Du kan ikke selge noe som byggherrene ikke ser verdien i, og det er virkeligheten, særlig for de mindre aktørene, sier Peter Andreas Sattrup.

En annen nyere undersøkelse viser at danske arkitekter skiller seg fra deres nordiske kolleger når de får spørsmål om hva som er viktigst av pris og bærekraft når man velger byggematerialer, skriver danske Dagens byggeri. Der 90 prosent av finske arkitekter mener bærekraft er viktigst, mens tallet er 73 og 67 prosent hos svenske og norske, mener kun 46 prosent av danske arkitekter at bærekraft er viktigst. Det viser en undersøkelse gjort blant i underkant av 300 nordiske arkitekter, utført av Nordic Architect Panel.

Kommunal- og distriktsdepartementet fordeler 7,1 millionar kroner til 33 prosjekter og tiltak. Midlene skal øke effektiviteten og kvaliteten på samfunns- og arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Tilskuddene blir gitt til virksomheter, organisasjoner og faglige nettverk. KAP - kontor for Arkitektur og Plan, Habitat Norge, Svangtun kulturarkitekter og Openhouse Bergen og Oslo er blant mottakerne. Det samme er Bylivsenteret i regi av Norske arkitekters landsforbund (NAL). Sistnevnte er såkalt «prioritert tilskuddsmottaker» og mottar 2 millioner i driftsmidler. I tillegg får FutureBuilt en halv million kroner til sitt arbeid med klima og attraktive lokalsamfunn.

Departementet ligger i en pressemelding stor vekt på at alle som deltar i planprosesser bør ha tilstrekkelig med kunnskap om sine rettigheter, plikter og utviklingen i planarbeid. «Dette vil bidra til at kommunene og fylkeskommunene lykkes med god medvirking i planarbeidet, at planane har god kvalitet og at prosessene går effektivt» heter det videre.

I år hadde departementet fått inn 38 søknader. Det samlede søknadsbeløpet var på cirka 10,5 millionar kroner, noe som «vitner om stor interesse for ordningen», skriver departementet.

Camilla Vivås og Christian Irgens går fra Asplan Viak og starter opp Dark-kontor i Bergen 1. august. Vivås går inn som daglig leder for det nyetablerte kontoret, Irgens blir likeverdig partner.

Begge har hatt en sentral rolle i å etablere arkitektavdelingen på Asplan Viaks bergenskontor over de siste 15 årene, og opparbeidet seg erfaring fra oppdrag for både offentlige og private aktører.

– Det er med stolthet jeg ser tilbake på 15 år i Asplan Viak, og det tverrfaglige fagmiljøet vi har utviklet. Samtidig ser jeg frem til å starte i Dark og bygge opp det nye kontoret. Jeg har fulgt med på Dark i flere år og gleder meg til å konsentrere meg fullt på arkitektur og det arkitekturfaglige, sier Vivås i en pressemelding.

– Det er mye spennende som skjer i Bergen, og arkitektene utgjør her et helt sentralt fagmiljø innen byutvikling, transformasjon og forvaltning av eksisterende bygg og utvikling av nye prosjekter. Nå er vi på jakt etter flere som vil være med på laget, sier Vivås.

Dark Bergen vil være del av Dark Design Group, et tverrfaglig arkitekt- og designhus bestående av Dark Arkitekter, Lark landskapsarkitekter og Zinc interiørarkitekter. Konsernet har 180 ansatte fordelt på fem kontorer i Oslo, Stavanger, Fredrikstad, Drammen og Gdansk.

– Vi ser frem til å starte opp bergenskontoret med Camilla og Christian til høsten. Byen har mye utvikling på gang, og vi har fått spennende henvendelser fra lokale og potensielle nye oppdragsgivere, sier Geir Gustav Hantveit, konsernsjef i Dark Design Group i samme pressemelding.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

I dag åpner utstillingen «Forensic Architecture – Vidner» på Louisiana Museum of Modern Art i Humlebæk i Danmark. Forensic Architecture er en forskningsenhet som bruker arkitekters metoder og verktøy til å undersøke menneskerettighetsbrudd og forbrytelser begått av stater, utøvende makter, militære og andre virksomheter.

Enheten ledes av arkitekt Eyal Weizman, og inkluderer, i tillegg til arkitekter, billedkunstnere, forskere, softwareutviklere, journalister, jurister og animatører. Forensic Architecture analyserer rom i ordets videste forstand, og ser verden gjennom arkitektens briller. Gjennom visualisering og 3D-tegning dokumenterer de hendelser som har funnet sted.

I utstillingen på Louisiana, som er en del av museets «Arkitekturens værksteder»-serie, presenteres blant annet videoverk og to rekonstruksjoner av åsteder i 1:1-modell, fra Nord-Waziristan i Pakistan på grensen mot Afghanistan, hvor fire sivile i 2012 ble drept i et droneangrep, og en internettkafé i Kassel i Tyskland, der 21 år gamle Halit Yozgat i 2006 ble drept av nynazister.

Utstillingen står fra 20. mai til 23. oktober 2022. Mer info her.

Betongtavlen tildeles hvert år et byggverk hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte. Nå søker Norsk Betongforening (NB) etter kandidater til 2022-prisen.

– Det er alltid en spennende prosess å få inn forslag til kandidater. Vi legger vekt på at juryen skal gjøre en god vurdering, og da er det viktig med god informasjon fra arkitekt, byggherre og entreprenør, sier Cecilie Hagby, daglig leder i NB i en pressemelding.

Det er Norske arkitekters landsforbund (NAL) og NB som deler ut prisen, og juryen består av to medlemmer oppnevnt av NAL og tre oppnevnt av NB.

Æresprisen ble delt ut første gang i 1961, til Erling Viksjøs Bakkehaugen kirke i Oslo.

Aktuelle kandidater må være ferdigstilt senest sommeren 2022. Forslag sendes til nb@tekna.no innen 20. juni.

Kandidaturet må begrunnes, sammen med bilder og informasjon.

Sivilingeniøren Rasmus Nord blir ny administrerende direktør for Sweco Norge. Han tar over for Grete Aspelund fra 15. august 2022.

- Å lede Sweco er en stor og viktig oppgave, som jeg ser frem til med stor ydmykhet og glede. Behovet for hurtig bærekraftig omstilling av samfunnet gjør at vår kompetanse er viktigere enn noensinne. Jeg vet hva Sweco står for, og har sterk tro på at Sweco-modellen, sier Nord i en pressemelding.

Sweco Norge har den seneste tiden gjort flere oppkjøp av norske arkitektkontorer. Tidligere i mai ble det kjent at de kjøper Arcasa arkitekter. I 2020 kjøpte de Tag arkitekter. Oppkjøpene har gjort Swecos arkitekturavdeling til Norges tredje største arkitektkontor.

Rasmus Nord har jobbet i Sweco i 15 år som blant annet rådgiver innen akustikk, gruppeleder og avdelingsleder før han i 2018 ble utnevnt til divisjonsdirektør for bygg.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Regjeringen har bestemt seg for å forenkle regelverket knyttet til ombruk av byggevarer. De nye reglene i forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) innebærer at nasjonale dokumentasjonskravene, som retter seg mot den som skal selge byggevaren, i hovedsak fjernes, heter det i en pressemelding fra onsdag.

− For å nå Norges klima- og miljømål må vi gå fra å være «bruk-og-kast»-samfunn til å ha en sirkulærøkonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille. Derfor forenkler vi nå regelverket for å gjøre det lettere å bruke byggevarer om igjen, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp), i en pressemelding.

Norske krav til dokumentasjon av brukte byggevarer har til nå vært strengere enn de danske og svenske. Forslaget innebærer at de norske kravene ligger på samme nivå som de svenske. Samtidig ligger dokumentasjonskravene i byggteknisk forskrift (TEK17), som retter seg mot brukeren av produktet, fast. Det betyr at kravene til helse, miljø og sikkerhet i bygg gjelder på lik linje som i dag.

Gjelsvik viser til at produksjonen av nye byggevarer genererer store utslipp, og byggenæringen skaper også store mengder avfall.

– Næringen er derfor viktig for at Norge skal nå klima- og miljømålene. En av regjeringens fire satsinger for en aktiv bolig- og bygningspolitikk er å sørge for at vi har en klimavennlig byggenæring, sier Gjelsvik.

Han viser også til at en rekke nye bedrifter prøver å etablere seg i ombruksmarkedet. Disse har pekt på hindringer i regelverk gjør det vanskelig og dyrt å selge eller gi bort brukte byggevarer, slik at de kan kjøpes og brukes om igjen.

– Mange ønsker å bruke brukte byggevarer i større grad i sine byggeprosjekter, og flere bedrifter, inkludert mindre oppstartsbedrifter, satser på kjøp og salg av brukte byggevarer, men har opplevd at regelverket har vært en barriere. Sånn kan vi ikke ha det hvis vi skal oppnå verdiskapning, mer effektiv ressursbruk og nå klimamålene gjennom grønn vekst, sier Gjelsvik.

Forskriftsendringen trer i kraft 1. juli 2022.

«Er kommunen virkelig klar over hvilket signal man sender når man inviterer Qatar-VM til Youngstorget?» Spørsmålet stilles av initiativtakerne bak Torginitiativet, som i et debattinnlegg hos Vårt Oslo stiller seg kritisk til at Oslo kommune lar det autoritære landets fotball-VM få okkupere torget i seks uker, til subsidiert gateleie.

Arkitektene Ragnhild Pedersen Foss og Esbjörn Kjell fra Dark, Arild Eriksen fra Fragment, Stian Schjelderup fra Schjelderup Trondahl, samt Knut Schreiner fra Rodeo og Geir Rognlien Elgvin fra Grape har alle undertegnet innlegget. Sammen med Øystein Aurlien, daglig leder i Yte, står de alle bak Torginitiativet, som har gått sammen om å gi Youngstorget et løft.

«Glemt er vår nye demokrati- og fotballhelt Lise Klaveness, glemt er Oslos borgere, glemt er Youngstorgets historie og identitet. Qatar derimot kan krysse av for at Oslo ga gratis gateleie til å se et svært problematisk mesterskap på torget som burde være viktig for å vise hvor Oslo står», skriver torgforkjemperne.

De mener arrangementer som foregår på torget heller burde bidra til å bygge opp under torgets identitet knyttet til demokrati og felleskap, og vil at byrådsleder Raymond Johansen skal gjøre om beslutningen. «Det er på tide at Byrådsleder Johansen viser hvem som er sjefen i byen», avsluttes innlegget.