Arkitektnytt

- Dersom prosjektet gjennomføres, er det et rent tyveri fra de kommende generasjonene med bodøværinger og en enorm sløsing av muligheter, sier Bodø-arkitekt Erling Søyland til Avisa Nordland.

Han snakker om prosjektet Ny by – ny flyplass i Bodø, hvor området rundt den nåværende flyplassen er planlagt endret og utviklet. Søyland vil revurdere planene, og bygge den planlagte nye bydelen på sørsiden av flyplassen, hvor den nye rullebanen i utgangspunktet skal ligge.

- Det er et mye flottere område. Her undervurderes nærheten til sjøen. Det hadde vært noe unikt, om man fikk sammenhengende by omtrent rundt hele halvøya, sier Søyland til avisen.

Han oppfordrer politikerne til å ta en tenkepause før det er for sent.

– Forutsetningene har endret seg mye de siste årene. Når vi planlegger så langt fram, har vi tid til å vurdere saken på nytt, sier Søyland til avisen.

Bodø kommunes prosjektsjef Irene Skiri sier imidlertid til Avisa Nordland at prosjektet har vært utredet i lang tid og at løsningen Søyland foreslår ikke lar seg gjennomføre.

– Eksporten av møbler til USA steg med solide 36,5 prosent i fjor. Bransjen og bedriftene har satset tungt og målrettet på det amerikanske markedet i flere år, og nå får vi lønn for strevet, sier Egil Sundet, bransjeleder i Norsk Industri Designindustrien, i en pressemelding.

For ti år siden var USA kun det femte største eksportmarkedet for den norske møbelbransjen, men utgjør nå 17,9 prosent av den totale møbel- og interiøreksporten fra Norge. Dermed vippes Sverige ned fra tronen som møbelbransjens største kunde.

– Nord-Amerika er et helt enormt stort marked, og derfor har designindustrien jobbet i fellesskap for å få et fotfeste her. Vi deltar på viktige designmesser og bygger et nettverk av representanter som kjenner markedet og kan koble oss med arkitekter, forhandlere og media. Dette har gitt resultater, sier Sundet.

Nå ønsker Designindustrien å gjenta suksessen i eksportmarkeder som Europa og Asia, og vil jobbe for å få opprettet et eget eksportkontor for norsk design- og ferdigvareindustri. Sundet peker på at et slikt kontor har vært viktig for dansk møbel- og interiøreksport.

– Med et eksportkontor med på laget kunne vi virkelig utvidet satsingen og åpnet opp gigantiske markeder for norske produsenter over hele verden, sier Sundet i pressemeldingen.

I neste uke har Designindustrien invitert med de åtte møbel- og interiøraktørene Eikund, Heymat, Hadeland Glassverk, Volver, Fram Oslo, Figgjo, Lundhs og Sykkylven Stål/Dyfosit til New York for å delta på designmessen ICFF 2022.

Det er nettsiden Estate Nyheter som melder om arkitekt Lars Eirik Ulseths avgang i Tag Arkitekter for å satse på proptech i selskapet Parallelo.

Sistnevnte har utviklet en programvare som skal hjelpe arkitekter med å generere leilighetsplaner ved bruk av såkalt parametrisk design, som innebærer å bruke algoritmer for å utføre et sett av arbeidsoppgaver innen definerte premisser, skriver Estate.

Parallelo har sitt utspring i Tag Arkitekter, som nylig ble kjøpt opp av konsulentgiganten Sweco.

– Jeg vil sitte som daglig leder i TAG Arkitekter i noen måneder til, og så vil min kollega Morten Longum lede selskapet ut året inntil det blir en del av Swecos arkitektdivisjon. Vi har holdt på med Parallelo i tre år. Vi satt på store prosjekter og modellerte leilighetsplaner. Da må man være rask til å modellere store prosjekter og kunne endre disse. Etter hvert programmerte vi systematisk i det som nå er blitt Parallelo og som ble spunnet ut som eget selskap, sier Ulseth til Estate Nyheter.

Lars Eirik Ulseth skal inn i Parallelo som arkitekt som skal bidra i en salgsfunksjon. Selskapet har nå fire programmerere og to arkitekter (i tillegg til Ulseth), melder Estate.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Statsbygg sin pris for beste masteroppgave i landskapsarkitektur fra Norges Miljø- og biovitskapelege universitet (NMBU) er blitt delt ut årlig siden 2012, og har som formål å stimulere til eksperimentelle og nyskapende studium innen landskapsarkitektfaget. Årets pris gikk til oppgaven «Ungdommens byplan for Moss», signert studentene Johanne Svendsen Helvik og Elise Gunnes Buan.

– Oppgåva tek for seg ungdommen sin plass i bybildet på ein svært aktuell måte. Vi ser at einsemd blant unge aukar og at lite fysisk aktivitet er ei utfordring. Dei seinaste åra har òg vist oss kor viktig det er å ta i bruk uteromma som sosiale møteplassar, ikkje minst for ungdom, sier seniorarkitekt og juryleiar Else Bingen Sande i Statsbygg i en pressemelding.

I oppgaven tar studentene for seg tre byrom med ønske om å vise hvordan disse rommene kan inngå i et nettverk av byrom og aktiviteter for ungdom i Moss i sentrum. Forslagene er blitt til gjennom en omfattende medvirkningsprosess, med skolelever fra Moss involvert hele veien.

– Oppgåva er viktig fordi ungdom er ei gruppe som ofte ikkje tek del i medverkingsprosessar. Her har studentane gjennomført eit imponerande stykke arbeid. Medverkingsprosessen er flott dokumentert, og metodikken kan overførast til andre byutviklingsprosjekt, seier Else Bingen Sande.

Lanskapsarkitektene ser for seg både en bystue, et torg og et sjøbad for ungdommen i byen, og berømmes også for sin omfangsrike plan også utenom rent fysiske tiltak, som for eksempel en egen app og lånekort for utstyr og aktiviteter og dessuten ukeplaner med aktiviteter i byrommene.

– Alt dette gjer oppgåva ikkje berre heilskapleg, men òg nyskapande innan faget. Oppgåva er i tillegg svært fint presentert med ein logisk struktur, god lesbarheit og flotte illustrasjonar, sier Else Bingen Sande i Statsbygg.

«Eiendomsutviklere kan både påvirke og utnytte mikroklimatiske forhold som vindstrømmer og sollys for å oppnå best mulige boforhold», heter det i en pressemelding fra Link arkitektur.

En mikroklimaanalyse gir en visuell simulering og beregning i tidlig fase for hvordan et boligområde påvirkes av for eksempel vindforhold og sollys. Dette kan igjen legge føringer for hvordan boliger bør plasseres i landskapet.

«Optimal tilrettelegging i forhold til lys, sol og utsikt øker levestandarden. Dermed økes også salgsverdien på prosjektet», heter det i pressemeldingen. Det vises til en områdeutvikling i Dolviken i Bergen hvor eiendomsutvikler Bybo har justert prosjektet etter de mikroklimatiske forholdene som vindstrømmer og sollys for å oppnå ambisjonen om en grønn landsby.

- Med innovative digitale verktøy kan vi simulere ulike løsninger for å oppnå potensialet i ethvert prosjekt. Vi henter ut kunnskap fra databaserte prosesser og designløsninger og kan dermed levere bærekraftig arkitektur av høy kvalitet som er lønnsom og lever opp til fremtidige generasjoners krav, sier Jan Buthke, digital innovasjonsleder i Link arkitektur.

Katja Dorsch er ansatt som arkitekt for helserelaterte prosjekter og helende arkitektur i White arkitekter Oslo. Kontoret styrker dermed kompetansen innen dette feltet, i tråd med visjon og handlingsplan.

– Vi er svært stolte over at Dorsch begynner hos oss. Hennes faglige dyktighet, erfaring og innsatsvilje er med på styrke både team, prosjektsatsningen på helserelaterte prosjekter fremover. Katja er viktig for vår rekruttering og forventes å bidra sterkt i den videre utvikling og veksten av kontoret, sier Sofie Galåen Bentzen, daglig leder White arkitekter Oslo.

Dorsch kommer fra Nordic og har bred erfaring fra helsehus, omsorgsbygg og bygg for psykisk helsevern. I Nordic Dorsch ledet Dorsch flere helseprosjekter med ansvar for blant annet «Carpe Diem»-prosjektet i Bærum og Midtbygda sykehjem i Bergen.

Katja er utdannet ved Bauhaus Universität Weimar, samt Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (AHO).

– Jeg ser frem til å jobbe hos White arkitekter, et arkitektkontor som satser høyt på bærekraft og helsefremmende arkitektur. Jeg gleder meg til å være en del av dette ambisiøse miljøet og ønsker å bidra med å utvikle kontorets satsningsområder, supplerer Katja.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Før jul hadde Oslo kommune over 100 bygninger, eller drøye 80.000 kvadratmeter, stående tomme, ifølge en gjennomgang gjort av Aftenposten. Nå har kommunen selv gjort en opptelling, og satt i gang en plan for hva man kan gjøre med alle de ledige byggene.

97 bygg i kommunens eie står per i dag tomme, melder Oslo kommunes eget magasin ByplanOslo. Mange av byggene står tomme fordi de er uegnet for kommunal bruk, er krevende å avklare eller klargjøre for alternativ bruk, eller at de har bevarings- og fredningsverdier eller interesser.

– Jeg har nå satt i gang et større arbeid som koordineres av Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) slik at vi får på plass en helhetlig oversikt over alle såkalte «restbygg» i Oslo kommune. Dette er bygg vi har slitt med å finne en god bruk for. Nå skal EBY, i samarbeid med øvrige byggforvaltere, fremme konkrete forslag til tiltak for fremtidig bruk, sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) til ByplanOslo.

Hun mener det riktige vil være å selge flere eiendommer.

– I den samlede strategien for restporteføljen er målet å fremme forslag til tiltak for hvilke bygg som bør selges, men også hvilke bygg som bør rives, hvilke bygg som bør beholdes og rehabiliteres for utleie til ideelle eller private formål. Ikke minst skal det vurderes hvilke bygg som bør beholdes og rehabiliteres for kommunale formål, sier Thomas F. Marthinsen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Harstad kommune, Bryne i Time kommune og Sandnes kommune er årets finalister i konkurransen om å bli Norges mest attraktive by eller sted i 2022. Den årlige prisen deles ut av Kommunal- og distriktsdepartementet.

– Ved å lage gåvennlige sentrum med gode byrom, aktiviteter og en bred vifte av funksjoner legges det et grunnlag for å kunne leve bærekraftige hverdagsliv, sier juryleder og arkitekt Alexandria Algard i en pressemelding fra departementet.

I løpet av mai vil juryen besøke de tre finalistene og så avgjøre hvilken kandidat som skal kåres til Norges mest attraktive by i 2022.

– Grunnlaget for bærekraftige steder er å lage steder hvor folk trives - hvor det er godt å være - og det er juryens oppfatning at årets finalister har gjort viktige grep for å oppnå nettopp det, sier Algard.

Les juryens begrunnelse for valget av årets finalister.

Rett ved jernbanestasjonen på Gjøvik snakkes det nå om at mjøsbyen kan få sitt eget «barcode»-område. Her har nå Norconsult flyttet inn i det første ferdigstilte bygget, tegnet av JAF arkitektkontor og prosjektert av Norconsult. JAF arkitektkontor ble selv kjøpt opp av Norconsult i 2021, og en samlokalisering av arkitekter og ingeniører var nå «prekært» heter det i en pressemelding.

«Byggene i Parkgata vil også bidra til å realisere visjonen om Gjøvik som en attraktiv og levende by med flott arkitektur, vakre gater og plasser med rom for gode opplevelser og allsidig kulturliv», heter det i pressemeldingen.

I nybygget er det plass både til dagens medarbeidere i selskapet, og til de som rekrutteres de neste årene. Norconsult Gjøvik er en del av Norconsult Innlandet, som har om lag 250 medarbeidere. Selskapet har planer om å rekruttere rundt 70 nye ingeniører og arkitekter i regionen de neste tre årene, og 20 av disse vil trolig bli rekruttert til Gjøvik-kontoret.

Gründerbedriften Betong & Entreprenør har utviklet et nytt produkt hvor væskeførende varmerør legges inn i betongelementer under produksjon. Hensikten er å endre den kalde overflaten på elementene til en varmekilde mens de støpes sammen på byggestedet i kaldt klima, melder Sintef, som har bistått i utviklingen.

Rørene vil varme opp bygget i byggeperioden, erstatte andre midlertidige oppvarmingsløsninger og kunne fungere som varmekilde gjennom hele byggets levetid. Første test i storskala produksjonstest ble gjort på Stokmarknes i januar, da kai og grunnflate til Hotel Richard With ble støpt til effektiv herding.

Opprinnelig skulle energien til varmerørene være dieseldrevet, men nye nasjonale forskrifter forbyr fossilbaserte brenselssystemer for bygninger som bygges etter januar 2022.

Regjeringskabalen stokkes om, og Norge får Sigbjørn Gjelsvik (Sp) som ny kommunal- og distriktsminister. Det melder avisa Vårt Land.

Endringen i regjeringen skjer som følge av at Odd Roger Enoksen (Sp) lørdag gikk av som forsvarsminister, etter avsløringen av at han hadde hatt en seksuell relasjon med en 18 år gammel kvinne mens han satt i den forrige rødgrønne regjeringen. Som følge av Enoksens avgang blir nåværende kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) ny forsvarsminister.

Gjelsvik er opprinnelig fra Naustdal i Vestland og har vært innvalgt på Stortinget fra Akershus siden 2017.

I hele to år har skolen og studentene ventet på at bevillingen skulle gå i orden, etter at skolen bestemte å overføre skjenkebevillingen fra individuelle studenter som drev puben til bedriften som driver kantinen og puben på AHO, Rockekokker.

Problemet var bare at ingen fikk med seg at bevillingen plutselig var i orden. Det skulle få konsekvenser, skriver studentavisen Universitas.

Like etter at papirene var i orden dukket Næringsetaten, som blant annet kontrollerer at alkoholloven praktiseres riktig, opp på kontroll. Resultatet var at Rockekokker fikk totalt åtte prikker etter kun én kontroll, blant annet på grunn av at elever drakk medbragt alkohol. Regelverket sier at man kan få opptil tolv prikker over to år før etaten kan stenge dørene.

–⁠ Det var utenfor vårt kjennskap at vi hadde fått skjenkebevillingen og at det skulle være studenter der den kvelden, er begrunnelsen Ariel Glaser i Rockekokker oppgir til Universitas, og skylder på en syk regnskapsfører som ikke fikk med seg beskjeden om den innvilgede bevillingen på Altinn.

Glaser og Rockekokker har klaget inn vedtaket og håper at klagen skal kunne endre utfallet i saken.

–⁠ Intensjonen for å overføre skjenkebevillingen var å profesjonalisere driften og få det innenfor riktige rammer. Hvis vi får åtte prikker må vi jobbe for å gjøre det som skal til, og komme i god dialog med Næringsetaten, slik at vi får rettet opp dette, sier rektor Ole Gustavsen til Universitas.

Ledelsen støtter nå studentene og Rockekokker i sin klage, og mener puben er et viktig sosialt møtepunkt for studentene, noe skolen gjerne skulle hatt flere av, sier Gustavsen. Å pusse opp puben var noe av det første han gjorde som rektor, forteller han til studentavisen.

Studentutvalget ved AHO (SAHO) feiret gjenåpningen av puben via sin Instagram-konto:

«Vi er veldig fornøyde med å få tilbake skjenken. Kontroll skjer for alle barer, og vi driftes som en bar, noe vi er veldig fornøyd med. Nå gleder vi oss til å feire avgangsstudentene fra høstsemesteret!».