Arkitektnytt

Tidligere denne måneden åpnet Sommerro dørene på Solli plass i Oslo, transformert fra det Bjerke og Eliassen-tegnede hovedkontoret for Oslo lysverker til et nytt luksushotell. Noe som imidlertid har fått være igjen er den gamle smijernsporten inn til bakgården, som er prydet med 30 hakekors. Hotellet understreker selv på sine nettsider at svastikaen på tiden da huset ble bygget symboliserte strøm og elektrisitet, og at de har villet bevare byggets historie.

Helt siden krigens slutt har porten vært omdiskutert. Beslutningen om å la den stå støttes av byantikvar Janne Wilberg.

– Dette er ikke kontroversielt. Dette er en del av historien. Osloborgere flest er veldig knyttet til denne bygningen, inkludert porten. Om man ikke tillegger porten et nazistisk innhold, så er jo porten flott i seg selv. Men den er altså ikke bygget ut fra noe som har med nazismen å gjøre. Symbolene står for strøm og lys og det var denne bygningens hovedfunksjon, sier byantikvaren til Morgenbladet.

Wilberg understreker også at hun syns porten burde blitt stående, også dersom den hadde representert nazismen.

– Selv om det var tyskerne som hadde satt den opp, ville vi likevel tatt vare på dem, for vi sier: Den farlige historien er den som forties. Vi mener faktisk at det er viktig å ta vare på de tingene vi liker mindre enn andre, sier Wilberg til Morgenbladet.

Obos vil bygge en 2,6 kilometer lang tunnel for elektriske busser fra Gjersrud-Stensrud til Rosenholm stasjon i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det vil koste 2 milliarder kroner, mener utbyggerne.

– Dette kan være løsningen som gjør det mulig å endelig komme i gang med utbyggingen av Gjersrud-Stensrud. Og dette trenger ikke koste det offentlige en krone. Vårt utgangspunkt er at Obos og de andre utbyggerne og grunneierne tar regningen. Hvis politikerne virkelig vil, så kan busstunnelen og de første boligene stå klare om 10 år, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i Obos i en pressemelding.

Det har lenge vært snakk om å bygge nye boliger i området 4000 mål store Gjersrud-Stensrud-området, men manglende kollektivløsning har vært et problem. Nå mener altså Obos at de har løsningen.

– Vi er klare til å sette spaden i jorda, og er villige til å ta utfordringen med å sørge for et miljøvennlig og effektivt kollektivtilbud. Dette kan bli et fantastisk fint sted hvor vanlige folk har råd til å bo, en levende bydel med alt man trenger i hverdagen – uten å være avhengig av bil, sier OBOS-sjefen.

En utredning AF Gruppen og Norconsult har gjort for Obos konkluderer med at en tunnel for elbusser er mest hensiktsmessig.

– Vi har erfaring fra bygging av tunnel i dette området og mener at en standard vegtunnel er en god og kostnadseffektiv løsning med få naturinngrep. Dette blir ingen avansert tunnel med spor, men en rett, asfaltert tunnel i velkjente grunnforhold, sier avdelingsdirektør Kjetil Vikane i AF Gruppen i pressemeldingen.

Erik Selmer, arkitekt og lysdesigner, har vunnet Nordisk Lyspris for arbeidet med å lyssette Nidarosdomen i Trondheim. I en høytidleig seremoni forrige uke vant han prisen for det beste lysprosjeket i Norden de to siste årene.

Fra før hadde Selmer vunnet Norsk Lyspris og lysprisen IALD Award of Excellence (IALD er International Association of Lighting Designers journ. anm.).

– Det er utrolig gøy at vi har gjort rent bord med alle tre prisene. Men viktigere enn å få priser, er at Trondheims befolkning kan være stolte av å ha et fint lys i Nidarosdomen. Et lys som gjør at arkitekturen og de vakre skulpturene i katedralen er synlige på en helt annen måte enn før, sier Erik Selmer i en pressemelding fra nidarosdomen.no, sitert i Adresseavisen.

Selmer er utdannet sivilarkitekt fra NTNU i 1975, har vært universitetslærer og praktiserende arkitekt. I 1990 startet han sitt eget firma. Selmer har hatt en rekke større oppdrag, og har tidligere fått priser for sin lyssetting av Akershus festning, Lærdalstunnelen, Munkholmen og Smaalenene bru. I november 2021 ble Erik Selmer tildelt Norsk Lyspris for den nye innvendige belysning i Nidarosdomen.

Lene Espersen har sagt opp sin stilling som administrerende direktør for Danske Arkitektvirksomheder. Det melder danske Byrummonitor.

Den avgående direktøren vil nå vie tiden på styrearbeid for å «utleve min visjon om å sette bærekraftsdagsorden høyere hos mange andre selskaper, gjerne bredt i næringslivet», skriver hun på Linkedin.

«Det har vært et veldig vanskelig valg, da jeg elsker jobben min, ikke minst det tette samarbeidet med alle våre medlemmer», skriver hun, og understreker at de sammen har bidratt vesentlig til å rykke dansk byggeri i en mer bærekraftig retning og vist hvilken merverdi arkitektbedrifter bidrar med samfunnsmessig.

Espersen kom til jobben i Danske Arkitektvirksomheder etter 20 år som politiker og minister for Det konservative folkeparti. Hun er også styreleder i Green hub Danmark og representantskapsmedlem i Realdania.

Avfalls- og gjenvinningsaktøren Franzefoss investerer i ombruksselskapet Resirqel, og vil være med å utvikle selskapet videre sammen med dagens eiere, heter det i en pressemelding fra de to selskapene.

Gjennom det strategiske samarbeidet ønsker Resirqel og Franzefoss å legge til rette for en industriell satsning på ombruk av byggematerialer.

– Vi har fulgt hverandre lenge, og innledet i 2021 en dialog om samarbeid. Som landsdekkende aktør, med langsiktige eiere og en sterk industriell infrastruktur, er Franzefoss Gjenvinning en solid og viktig partner i vår videre satsning, forteller daglig leder Lene K. Westeng i Resirqel, i pressemeldingen.

Franzefoss går nå inn som medeier i ombruksselskapet gjennom en rettet emisjon. Midlene som investeres skal brukes til å videreutvikle selskapets etablerte tjenester, og understøtte utvikling og etablering av flere konsepter i markedet.

- Resirqel består av et solid team med ledende kunnskap om ombruk av byggematerialer. De har kompetanse på å realisere ombruk, har etablert seg i markedet med etterspurte tjenester, og er en perfekt match med våre fremtidsambisjoner. Vi har felles målsetning om å jobbe aktivt med å flytte avfall høyere opp i avfallshierarkiet, sier Ståle Nistov, daglig leder i Franzefoss Gjenvinning.

På Ballerud i Bærum vokser et nytt område med familieboliger frem. I samarbeid med DRMA har White i Oslo vunnet Bærum kommunes parallelloppdrag for utformingen av en ny barneskole, barnehage og tilhørende flerbrukshall.

– Vi er så glade for at kvalitetene vi har lagt i prosjektet er blitt verdsatt av både Bærum kommune og av politikerne i kommunen! Vi har vektlagt at skolen skal ha gode innvendige sammenhenger og overflater i naturmaterialer som utstråler varme og gir godt inneklima, sier Gina Bast Mossige, ansvarlig arkitekt hos White i Oslo, i en pressemelding.

I parallelloppdraget stilte Bærum kommune krav om at prosjektet skulle tilfredsstille Futurebuilts kriterier for bymiljø og arkitektur, for naturmangfold og overvannshåndtering. Dette innebærer at blant annet at utbyggingen skal bidra til økt naturmangfold og at områdets blågrønne struktur skal styrkes i samsvar med overordnede føringer gjennom etablering av blågrønne flater.

I tillegg skal en robust flerfunksjonell blågrønn struktur «styrke lokalt naturmangfold, gjøre området motstandsdyktig ovenfor klimaendringer, bidra til renere luft, vann og jordsmonn, godt lokalklima og gi høy opplevelsesverdi».

– I skolegården har vi vektlagt varierte funksjoner og inndeling i soner som utnytter og ivaretar naturkvaliteter, naturelementer og det varierte terrenget på tomten, sier Mossige videre i pressemeldingen.

Det historiske bygget ved Solli plass i Oslo er transformert fra kommunale kontorer til hotell, med restauranter, kulturscener og møteplasser. LPO har jobbet tett med Byantikvaren i Oslo for å ivareta byggets Art deco-stil. Både fasaden og diverse kunst og kulturminner er bevart.

– Dette bygget er så unikt at vi ville forlate måten arkitekter har løst ting tidligere. I vår tid, med så mange brudd med det historiske, er det viktig å knytte sammen det som har vært før. Da får det også en helt egen identitet, sier Lars Haukeland, partner i LPO og ansvarlig arkitekt for Sommerroprosjektet i en pressemelding.

LPO har vært engasjert i det gamle Oslo Lysverker-bygget i flere omganger. Første gang i en konkurranse om videreutvikling av de gamle kontorlokalene. Siden som vinner av oppdraget for Aspelin Ramm og Strawberry Brothers, for å utvikle hele kvartalet, med hotell, leiligheter og byrom.

Underveis har LPO gått tilbake til de originale skissene til Andreas Bjercke og Georg Eliassen, som tegnet og tegnet om bygget fra 1917 til 1931, fra nyklassisisme til funksjonalisme.

Selve ombyggingsprosessen har vært en del av et pilotprosjekt med byantikvaren, der bygget har vært vernet gjennom regulering og ikke fredning. Byantikvaren har vært en aktiv del av hele prosessen.

– Det har vært utrolig spennende å grave i historien. Underveis i ombyggingsprosessen har vi også funnet frem til originale farger, materialer og mønstre, som det sorte og røde sirkelmønsteret i gulvet i rotunden i Vestkantbadet. Vår utfordring har vært at bygget ikke bare skal bevares, men også fungere i bruk nå. Fascinerende nok var løsninger som arkitektene valgte for 90 år siden ofte det samme som vi har hatt lyst til å gjøre i dag, sier Lisbeth Halseth, partner i LPO arkitekter.

Finalistene er Ruten bypark i Sandnes av Spacegroup, Superunion og Aros arkitekter, Thorvald Meyers gate i Oslo av Norconsult og ZEB-laboratoriet i Trondheim av LINK Arkitektur.

Felles for de tre er at de utmerker seg innen årets tema, klimatilpasning.

– Klimaendringene påvirker oss alle. Denne globale utfordringen må møtes med innsats på to fronter, redusere klimagassutslippene og samtidig tilpasse oss til de klimaendringene som allerede er her og som kommer framover. Vi må bygge innovativt, smart og klimarobust for å møte et varmere klima og mer intens nedbør, sier juryleder for Statens pris for byggkvalitet, Bård Folke Fredriksen, i pressemeldingen.

Statens pris for byggkvalitet er Kommunal- og distriktsdepartementets pris for fremragende byggkvalitet. Prisen deles ut under Byggkvalitetsdagen 18. oktober.

Forfatter og journalist Siri Økland (1967-2021) skrev en gang følgende om Fantoft studentby i Bergen: «Ikkje visste eg då at eg skulle kjenna meg så heime i betong. At eg, som var vaksen opp med skog utfor døra, skulle synast grått var fint. Men bak betongen budde folk, og i betongen låg det arkitektur».

Denne uken forsvant imidlertid litt av det grå på Fantoft for godt. For onsdag 31. august ble Fantoft park, Bergens nye, grønne studentområde offisielt innviet. Området ved Fantoft studentby var tidligere parkeringsplass, men blir av det danske arkitektkontoret Werk nå omtalt som et Central Park-lignende «sprudlende og frodig parkområde med fellesskap i fokus».

Parken er tegnet hundre prosent på studentenes premisser, heter det i pressemeldingen fra Werk, og Thomas Kock, kreativ direktør ved kontoret, uttaler at Fantoft er et godt eksempel på Werks ønske om å legge til rette for det gode liv.

– Her har vi transformert et grått ingenmannsland til et grønt allemannsland, hvor alle fasiliteter, bidrar til felleskap og gode nettverk.

Også Studentsamskipnaden på Vestlandet er fornøyd med parken.

– Det er fantastisk å se hvordan parken bidrar til samholdet blant studentene. Området skaper i dag en sunn, trygg, inspirerende og grønn ramme omkring studentenes hverdag. Parken brukes til alt fra ballspill og kaffepauser til hyggelige grillkvelder – det er en sann glede å være vitne til, sier Stein Ove Halhjem, boligdirektør i Studentsamskipnaden, i pressemeldingen.

Om den nye parken gir like mye poetisk inspirasjon for en ny generasjon Fantoftstudenter, gjenstår å se.

Deltakerne presenterer kontoret kort i plenum, før det blir speed-dating enkeltvis med de rundt 30 fremmøtte internasjonale journalistene fra arkitekt- og designmagasiner og generell media . Det hele foregår lynraskt.

Tema for triennalen er «Oppdrag nabolag - (Re)former for fellesskap», og Arkitektbedriftene oppfordrer deltakere til å koble sin presentasjon til nabolagstematikken.

Arrangementet finner sted fredag, 23. september kl. 13–15.30 på Spaces sentrum (Kristian Augusts gate 13, Tullinløkka).

Frist for å melde seg på er fredag 2. september. Mer informasjon hos arkitektbedriftene.no.

Onsdag 31. august 2022 åpner Statens vegvesen Espenes rasteplass med utsiktspaviljong og toalett. Rasteplassen ligger langs riksvei 13 mellom Kinsarvik og Odda, med utsikt over Sørfjorden.

Anlegget kjennetegnes av en 64 meter lang og fire meter bred stålkonstruksjon, med 12 takmoduler i varierende høyde, holdt oppe av massive stålsøyler. Anlegget er tegnet av Code arkitektur.

– Espenes som turistveiinstallasjon tilbyr nå de veifarende en velgjørende pause mellom bratte fjell, steile knauser og fjorden som naturlig blikkfang og følgesvenn, sier Bjarne Ringstad i Code arkitektur i en pressemelding.

Under takhvelvene opplever besøkende forskjellige utsnitt av landskapet, sammen med lysets skiftende refleksjoner i stålet, skriver Statens vegvesen i pressemeldingen.

I april innførte Oslo kommune midlertidig byggestopp i småhusområdene.

– Vi ønsker å ta vare på småhusområdenes særpreg og verne grønne kvaliteter. Vi vil derfor stramme inn småhusplanen med mindre utbygging, sa byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG) da nyheten ble kjent.

Nå går det samme vei i Bærum.

Et flertall i Planutvalget anmodet i forrige uke kommuneadministrasjonen om å utarbeide og sende ut et varsel om midlertidig forbud for enkelte tiltak som omfatter nye boenheter, skriver nettstedet Estate nyheter.

«Dette er et varsel om at det kan komme et midlertidig bygge- og deleforbud. Planutvalget vil ta endelig stilling til dette i oktober», heter det på nettsidene til Bærum kommune.

Bygge- og deleforbudet vil ha varighet frem til den nye kommuneplanens arealdel blir vedtatt våren 2023, og forbudet vil i hovedsak gjelde i områder med småhusbebyggelse i Bærum kommune.