Arkitektnytt

Europarådets landskapspris deles ut annethvert år, til tiltak som sikrer gode landskapskvaliteter og styrker vern, forvaltning eller planlegging av landskap. Norge kan, som et av landene som har signert Europarådets landskapskonvensjon, sende en kandidat til prisen. For årene 2022-2023 er det Ørland kommunes Rusaset-prosjekt som er valgt som Norges deltaker.

– Ørland kommune har hatt en aktiv rolle i å rekonstruere Rusasetvatnet som del av kulturlandskapet rundt Austrått. Dette er til nytte både for fugle- og dyreliv og lokalbefolkningen. Kulturlandskapet har stor verdi for mange som rekreasjonsområde, ikke minst for barn og unge gjennom naturlek og friluftsundervisning, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i en pressemelding.

Kommunal- og distriktsdepartementet skal nå sammen med Ørland kommune og statsforvalteren i Trøndelag utarbeide en presentasjon på engelsk av Rusaset-prosjektet og Austråttlandskapet. Denne skal sendes til juryen i Europarådet. Avgjørelsen om hvem som får prisen er ventet høsten 2023.

Prisen, som ble etablert i 2008, skal gis til et tiltak som kan tjene som eksempel for andre land, og som sikrer landskapskvaliteter og øker samfunnets bevissthet om landskapsverdier og hva som påvirker landskapet. Den har utgangspunkt i landskapskonvensjonen, som har som mål å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap samt internasjonalt samarbeid på landskapsfeltet.

I fem episoder diskuterer Ingerid Helsing Almaas, leder for arkitektur og by- og stedsutvikling i Doga, og Lørn-gründer Silvija Seres fremtidens bygg. Med ulike gjester er temaene blant annet sirkulær arkitekturpraksis, hvordan Darwin inspirerer en nye generasjon arkitekter, innovasjonsmuligheter i norsk trebyggeri og roller og praksis innen tidlig- og førfase.

Blant gjestene i serien er Pasi Aalto, senterleder for NTNU Wood, Tine Hegli, professor i bærekraft ved AHO, Jan Erik Rossow, daglig leder i arkitektfirmaet Vill Mer og Siv Helene Stangeland, partner i Helen & Hard arkitekter.

– Vi må lage et bilde av en fremtid som vi har lyst på. Vi snakker så utrolig mye om hvilken fremtid vi ikke har lyst på, og den er vi på vei mot med sjumilssteg. Samtidig er det utrolig lett å begeistre folk. Krefter i mennesker som nysgjerrighet, attraksjon, endringsvilje har vi overhodet ikke gjort nok bruk av, sier Ingerid Helsing Almaas i en av episodene.

Lenker til alle episodene finnes på Dogas nettsider.

Bachelorstudenter på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er misfornøyd med dårlig tilgang til verkstedene, skriver Universitas. Åpningstidene på verkstedene er mellom 8.30-15:45 hver dag, etter det må alle som ikke er masterstudentene forlate verkstedene.

– Hvis man ikke har inngående kjennskap til materialer og hvordan de oppfører seg når man behandler dem på ulike måter, er det vanskelig å designe noe som helst med det materialet, sier designstudent Frida Tørring til studentavisa.

Skolens ledelse sier at bemanningsplanen ikke lar verkstedsmesterne jobbe kveld, eller at det ikke er nok penger på bok.

«Det er alltid ønske om større plass, og verkstedene på AHO er ikke noe unntak.» Det skriver seksjonssjef for utdanning, forskning og formidling på AHO Ulrika Herlofsen i en e-post til Universitas.

Grunnet stor vekst i antall studenter har skolen over lengre tid slitt med plassmangel, noe skolen er i dialog med Statsbygg for å gjøre noe med. I 2021 var det snakk om å leie det gamle Museet for samtidskunst på Bankplassen.

Den 25 år gamle snekkeren Robin Hundal gikk til topps i den årlige kåringen av Norges Hyggeligste Håndverker, som ble delt ut av kunnskapsminister Tonje Brenna i Gamle Logen, lørdag 24. september. Hundal var blant de over 3000 nominasjonene som har kommet inn i år.

«Vinneren utmerker seg ved å være en snekker som har utrettet ufattelig mye på få år. Han har stor faglig dyktighet, og en medmenneskelighet som kan tas og føles på. Han har startet et eget firma, og har et stort og varmt hjerte for lærlinger og rekruttering til yrket han er så glad i», heter det i juryens kjennelse.

– Han er en ildsjel i sitt miljø, han elsker jobben sin, er en omtenksom sjef og kollega, og er dyktig i faget sitt, sa kunnskapsminister Tonje Brenna under utdelingen av prisen.

– Dette er stort. Jeg er utrolig takknemlig og glad for all hjelp og støtte jeg har fått hittil. Også er jeg jo stolt! Jeg er bare 25 år, så jeg har jo nådd langt. Dette er en stor klapp på skulderen til meg selv, sier den glade vinneren i en pressemelding.

I tillegg til hovedvinneren, ble det også kåret vinnere innenfor hver bransjekategori.

Norges Hyggeligste Håndverker ble startet av Talkmore (tidligere Dipper) og MittAnbud i 2017, og drives sammen med sentrale aktører i håndverksbransjen.

Karsten Jørgensen hadde en lang karriere ved Institutt for landskapsarkitektur (ILA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), der han blant annet forsket på landskapsarkitekturens historie, særlig 1900-tallets og samtidens historie i Norge.

I 2021 gikk Jørgensen bort, og instituttet på Ås ønsker nå å hedre ham med en egen Karsten-dag, den 14. oktober. Med en rekke foredrag og taler fra norske og internasjonale fagfolk vil det være mulig å å følge arrangementet, som avholdes i festsalen på NMBU, på nett.

Instituttet oppfordrer nå alle som kjente og/eller har samarbeidet med Jørgensen gjennom årene å strømme hyllesten til professoren.

Tidspunktet for Karsten Day er 14. oktober 2022, fra kl. 08:30-14:45

For mer informasjon, strømmelenke og fullt program, trykk her.

– Vi er både bæret og begeistret for å ha blitt tildelt oppgaven å designe en av verdens mest berømte strandpromenader, sier Snøhettas Kjetil Trædal Thorsen i en pressemelding.

Sammen med franske Atelier d’Urbanité Roland Castro og ingeniørselskapet WSP har Snøhetta vunnet arkitektkonkurransen om å oppgradere og modernisere fornemme Boulevard de La Croisette i filmfestivalbyen Cannes på den franske riviera.

– Croisette er den sosiale ryggraden i Cannes. De runde formene omfavner bukta og skaper en serie forbindelser mellom folk, byen og havet. Designet vårt er en hyllest til disse iboende kvalitetene i denne ikoniske vannkanten, sier Trædal Thorsen videre.

Den 2,6 kilometer lange bulevarden strekker seg fra Palais des Festivals, hovedarena for den årlige filmfestivalen i byen, til Cap de la Croisette.

Byrådets budsjettplaner for neste år er klare, og har blant annet på agendaen å styrke Plan- og bygningsetaten, følge opp utsatte nabolag og øke satsningen på et bilfritt byliv.

I en pressemelding skriver byrådet at de foreslår å styrke Plan- og bygningsetaten med 12 millioner kroner årlig, for å oppnå raskere plan- og byggesaksbehandling. Byrådet foreslår også 19 millioner kroner til et nytt fagsystem til etaten som et ledd i å effektivisere saksbehandlingen.

– Vi jobber kontinuerlig med å bedre saksbehandlingstider, og byrådet ønsker derfor å styrke effektiviseringsarbeidet i Plan- og bygningsetaten. Både utbyggere, kommunen og innbyggere er tjent med effektiv saksbehandling, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen i meldingen.

Byrådet fortsetter også sin egen områdepolitikk, og foreslår å bevilge 119 millioner kroner til områdesatsingene i 2023, fordelt på 57 millioner kroner til Groruddalssatsingen, 33,3 millioner kroner til Oslo indre øst-satsingen og 28,5 millioner kroner til Oslo sør-satsingen. Pengene skal bidra til en ekstra innsats i områder som har større utfordringer, skrives det i meldingen.

Bilfritt byliv er et annet viktig satsingsområde for å skape mer byliv og et bedre bymiljø, heter det videre. 50 millioner kroner er satt av til satsningen, som understøttes av 10 millioner kroner til torg og møteplasser og 2 millioner kroner til Levende gater. I Levende gater kan beboere sette i gang aktiviteter og søke om få å stengt gatene sine midlertidig for biltrafikk for å bruke arealene annerledes.

Også Oslo-trærne går en bedre fremtid i møte, med 9,5 millioner kroner tildelt arbeidet med Oslotrær i år og til sammen 38 millioner kroner i økonomiplanperioden. Satsingen skal øke kunnskap om bytrær og det skal plantes 100.000 nye trær i Oslo innen 2030.

– Trær er viktig for miljø og folkehelse og gjør byen triveligere og grønnere. De bedrer luftkvaliteten, bidrar til biologisk mangfold og overvannshåndtering, sier Hanna E. Marcussen.

Etter 12 års drift har Lala Tøyen vokst til 20 personer. Fordi veksten har skjedd «uten å fullt ta på alvor organisasjonens behov for utvikling og kulturendring», har kontoret nå «tatt grep», heter det i en pressemelding.

Etter en lengre prossess, med medarbeiderundersøkelse og diskusjoner landet kontoret på at de ønsket seg en mer ordinær organisasjonsplan, hvor blant annet behovet for en daglig leder ble tydelig.

Valget landet på Tone Selmer-Olsen, som var leder for Oslo Arkitektforening (OAF) fra 2019 til 2021. Selmer-Olsen har også erfaring fra bolig- og kulturprosjekter i ulik skala, og har jobbet som som arkitekt i felt for FN, i blant annet Nepal og Haiti. Hun har også undervist masterstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Pernille Heilmann Lien, styreleder hos Lala Tøyen, forteller at det ikke var en selvfølge at det skulle bli en arkitekt som skulle lede dem videre.

– Tone med sin erfaring både som arkitekt, men også fra å lede festival i lokalsamfunnet som 17-åring til å komplekse oppdrag for Flyktninghjelpen i regi av FN – i dét spennet tror vi hun har mye kunnskap og lederfaring som kommer Lala til gode de neste årene.

Selmer-Olsen selv gleder seg til å bli kjent med og lede det tverrfaglige miljøet hos Lala Tøyen. Hun liker den måten Lala ser landskap, arkitektur og mennesket i sammenheng.

– Dette mener jeg bare kommer til å bli viktigere i fremtiden. Med de store samfunnsutfordringene som skal løses må vi som fagstand kontinuerlig utfordre oss selv på hvordan vi kan bidra til å skape grønnere, varmere og mer inkluderende steder og byer. Her har Lala allerede en unik posisjon og jeg ser fram til å bidra til å videreutvikle det arbeidet, sier hun i pressemeldingen.

Lala startet i Kolstadgata på Tøyen, før driften flyttet til nye lokaler i Urtegata 32. Lala hadde etterhvert flere kontorlokaler spredt i Urtegata, men sitter i dag midlertidig på Sentralen i Kvadraturen. Samtidig med ansettelsen av ny leder flytter hele kontoret inn i nye faste lokaler i Trondheimsveien 37.

Iwan Thomson, landskapsarkitekt og grunnlegger av Lala Tøyen, forklarer at han ble en leder ved kontoret, egentlig uten å velge det selv. Han fortsetter i ledelsen, men gleder seg til en ny hverdag med Selmer-Olsen som daglig leder.

– Nå som vi har vi blitt et stadig større kontor var tiden moden for å få på plass en person som vil fokusere på ledelse og bidra til å videreutvikle det kollektive laget Lala utgjør. Jeg skal fortsette som faglig leder, og sammen med Tone som daglig leder tror jeg vi kan bli en veldig bra kombo.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Hva slags farge Wild Wonder, malingprodusenten Nodsjös Årets farge 2023, egentlig er litt vanskelig å si med nøyaktighet. Den er litt gul, litt grønn, litt brun. Men pigmentkombinasjonen er, skal vi tro produsentene, inspirert av «de varme tonene av modne åkere, klare for innhøsting».

– Wild Wonder snakker til oss på et språk som vi instinktivt forstår. Naturen er det som inspirerer oss og får oss til å føle oss bedre i våre liv og i våre hjem. Det er derfor hele vår fargepalett for 2023 er inspirert av naturens rytmer, sier Ann-Charlotte Linde, fargesjef i Nordsjö, i en pressemelding.

I tillegg til hovedfargen er det nemlig utviklet fire egne fargepalletter for året som venter oss om noen måneder.

Lush Colours - «inspirert av begrodde hager, skog og mark gir oss direktekobling til naturen».

Buzz Colours - «inspirert av det livlige biologiske mangfoldet i en blomstereng full av forskjellige engblomster iblandet grønt gress».

Raw Colours - «symboliserer naturens råmateriale – kraftfulle og berikende uten å ta overhånd. Farger fra tørket gress, sopp og tre».

Flow Colours - «inspirert av tidevann, bølger og jordens naturlige rytmer».

Fargepaletten for 2023 er utviklet av Nordsjös egne fargeeksperter og et team av internasjonale designere som har analysert ulike globale samfunnstrender.

– På Fornebu har vi ryddet opp i forurenset grunn etter flyplassens virksomhet og opparbeidet store arealer for allmennyttige formål. Andre deler av statens grunn er solgt til både private og offentlige utbyggere, men den siste biten selges direkte til Bærum kommune for å sikre det som naturvernområder og friluftsområder for allmennheten, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg i en pressemelding.

Arealene som nå selges er på 684 225 kvadratmeter fordelt på en rekke grunneiendommer på Snarøya, Fornebubukta, Telenorstranda, Langodden, Rolfsbukta, Storøya og Lilleøya.Dette er restene etter Oslo lufthavn Fornebu, som etter nedleggelse i 1998 ble overført fra Avinor til Statsbygg.

Kjøpesummen er lik verdivurderingen på 3 267 000 kroner. Eiendommenes lave verdi skyldes eiendommenes planstatus og karakter som naturvernområder, opplyser Statsbygg. Eiendommene er regulert til blant annet park, naturvernområde, gang- og sykkelvei, kjørevei, friområde, bevaring naturmiljø, badeområde, turvei og idrettsanlegg.

Etter salget har staten kun en eiendom igjen på Fornebu. Denne tomten skal etter planen legges ut for salg i markedet i løpet av høsten, melder Statsbygg.

«Eline Beier har gjennomført en analytisk vurdering, utført en teoretisk sterk oppgave på temaet eldrebølgen og presset på helsevesenet, samt å ivareta eldres eget ønske om å kunne klare seg selv lengst mulig. Masteroppgaven berører en problemstilling med mange fasetter», skriver juryen i sin begrunnelse.

Vinneren kommer fra Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, og gikk av med seieren med masteroppgaven «Hjemme hele livet». Prisen deles ut til beste masteroppgave blant Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforenings (NIL) studentmedlemmer, med spesialisering i interiørarkitektur eller møbeldesign.

Seks masteroppgaver konkurrerte i år om Anne Alnæs’ studentpris, og juryen mener at Beiers oppgave berører et interessant og sosialt aktuelt tema som også er aktuelt innen interiørfaget. «De funn vinneren av årets pris gjør i sin MA-oppgave, viser et sterkt behov for videreutvikling av eldreboliger», heter det videre.

Juryen oppfordret også Eline Beier til å ta MA-oppgaven videre, og utvikle ideene i konseptet for en mulig gjennomføring i tettbygde strøk og byer - og å fremme funnene politisk.

Anne Alnæs' studentpris er opprettet til ære for professor i interiørarkitektur, Anne Alnæs, SHKS.

Les mer her.

Ola Roald Arkitektur har vunnet konkurransen om nybygg ved Langhaugen skole i Bergen. Skolen skal få et nytt undervisningsbygg for musikk, dans, drama, idrett og realfag samt nye uteplasser og sammenheng mellom nybygg og det eksisterende, verneverdige skolebygget.

– Vi er veldig stolte over å få bli med på utviklingen av et anlegg som vil samle mange i årene som kommer. Med kulturelle og sosiale funksjoner som konsertsal og idrettshall, vil Langhaugen bli en møteplass for hele byen, skriver Else Marie Five Melvær og Ola Roald, prosjektansvarlige hos Ola Roald Arkitektur i en pressemelding.

De påpeker også at de nye fasadene «gjenspeiler materialiteten i området, og har sprang i fasadelivet som repeterer den eksisterende bygningens oppdeling og ‘rytme’».

Tag arkitekter Bergen har vært med som landskapsarkitekter på skoleprosjektet.