Arkitektnytt

- Solveig er en svært dyktig og kompetent leder med stor faglig integritet. Hun har lang erfaring med å lede arkitektteam i komplekse prosjekteringsoppgaver, blant annet nybygg for Medisin og Helsefag ved Universitetet i Tromsø og Livsvitenskapsbygget for Universitetet i Oslo. Med Solveig Strand får vi en daglig leder med bred kunnskap om arkitektfaget og med solid forankring i vår organisasjon, sier styreleder i Ratio, Anette Svarliaunet, i en pressemelding.

Strand er sivilarkitekt og partner i kontoret hvor hun har jobbet i de siste 16 årene, og sier selv at hun ser frem til å ivareta og videreutvikle Ratios posisjon som et ledende arkitektkontor med høy kompetanse på komplekse formålsbygg.

– Vi skal fortsette å fremme god arkitektonisk kvalitet i kombinasjon med effektive prosjekterings- og byggeprosesser. Kontoret har lenge hatt stort engasjement for miljø og bærekraft, og vi skal fortsette å styrke dette for å kunne levere det kundene og samfunnet vil være på jakt etter i fremtiden.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Mottaksområdet på den nye legevakten ved Aker sykehus i Oslo får et helt spesielt og vakkert gulv: Steinrester fra Nasjonalmuseet som ellers hadde blitt kastet er støpt sammen til en gigantisk terrazzo. Det melder Nordic - Office of Architecture i en pressemelding.

- At byggeprosjektene i Oslo deler materialer gir merverdi for byen, skaper interessante historier og bærekraftige resultater av høy kvalitet som både er miljøvennlige og rimelige, forteller Nordic-arkitekt, Anders Doser.

Hulldekke-elementer fra det gamle regjeringskvartalet (R4-bygget) har også fått nytt liv i den nye legevakten. Hulldekker er den største kilden til utslipp i nybygg – de står ofte for 10 prosent av klimagassutslipp fra materialer.

Den nye legevakten skal etter planen ferdigstilles til våren og åpnes i løpet av 2023.

Regjeringen ønsker å gi kommunene kontroll på boligstiftelser. Dette for å hjelpe kommunenes økonomi, men nå advares det mot forsalget.

– Vi er ikke bundet av det trange nåløyet kommunen har for at folk skal ha rett på kommunal bolig. Vi hjelper folk som har det vanskelig, men ikke får bolig fra kommunen. Går forslaget gjennom, vil det ramme mange hardt, sier Kathrine Standal, leder i Boligstiftelsen i Trondheim, til Klassekampen.

Stiftelsene har blitt sett på som en viktig aktør i arbeidet med en tredje boligsektor.

– Det vi har sett gjennom arbeidet i Trondheim er at boligstiftelser er en god ikke-kommersiell modell for en mer langsiktig uteleiesektor. Stiftelser gir mange muligheter, sa Eli Støa, arkitekt og professor ved NTNU og leder for det nylig avsluttede Bopilot-prosjektet, til Arkitektnytt for to uker siden.

Standal i Boligstiftelsen i Trondheim, gir uttrykk for at hun tror rommet for nybrottsarbeid i boligpolitikken blir borte hvis stiftelsene slukes av kommunene. Hun er redd pengene i stiftelsene vil da kunne brukes til helt andre formål, samtidig som stiftelsene, som frie ikke-kommersielle boligaktører svekkes.

– Nesten 20 prosent av befolkningen er på leiemarkedet. I Trondheim enda flere. Mange bor dårlig, dyrt og utrygt fordi de er prisgitt utleiere. Den gruppa trengs det en ny boligpolitikk for, sier Standal til Klassekampen.

En ny veileder utarbeidet av forskningssenteret FRIC viser hvordan glass, beskyttelsesplater, tetningslister, beslag og dørkarmer kan monteres på gamle dører for å oppnå en brannmotstand på cirka 30 minutter. FRIC jobber med å utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet.

Veilederen er tiltenkt brukt når bytte av dør ikke er mulig eller ønskelig av antikvariske grunner.

– Branntesting har gitt oss ny og verdifull innsikt i hvordan slike dører kan oppgraderes. I tillegg er det miljøvennlig å oppgradere og gjenbruke dørene i stedet for å kaste dem og erstatte dem med nye, sier Sintef-forsker Anne-Marit Haukø i en pressemelding.

Veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom Rise Fire Research, Sintef og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) har i dette prosjektet hatt et tett samarbeid med Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT).

Siden 2020 har Doga hvert år delt ut støtte til ulike prosjekter som jobber med inkluderende design. For 2022 er 18 prosjekter utvalgt, og får 125.000 kroner hver.

Blant prosjektene som har fått støtte i år er AT Arkitektur, som i tett dialog med ulike fagdisipliner og ansvarsområder vil jobbe med å gjøre vinteren enklere for eldre.

Pengene går til et forprosjekt i Bodø, hvor målet er å utvikle kunnskap om hva eldre selv synes er de største utfordringene med å bo i en vinterby. Med på prosjektet er arkitekter, designere, og planleggere samt kommuneoverlegen i Bodø og en allmennlege som har spesialisert seg på skrøpelighet og samfunnsmessig forebygging.

Også møbelprodusenten Vestre får designstøtte, blant annet for å utvikle nye møbler som tilfredsstiller kravene som stilles til universell utforming i de viktigste eksportmarkedene. Kravene til universell utforming varierer fra land til land, og målet til Vestre er å få bedre oversikt for å unngå kostbare spesialtilpasninger.

Pengene er øremerket bruk av profesjonell designkompetanse. Støtten deles ut på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet, og er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming med tittelen «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge».

Byantikvaren i Oslo er kritisk til NRKs ønske om en utnyttelse på 50.000 kvadratmeter på Ensjø. I en uttalelse til varsel om oppstart av detaljregulering påpeker Byantikvaren at planområdet ligger tett på kulturminner og kulturmiljøer som er tilkjent nasjonal verdi.

«Byantikvaren fraråder sterkt at planforslaget tilrettelegger for bygningsvolumer som i høyde, utstrekning og utnyttelsesgrad utfordrer premissene som er lagt i VPOR (veiledende plan for offentlig rom, red. anm.) for Ensjø. Vi anbefaler at høydene innenfor planområdet forholder seg til begrensningene som er satt for randsonebebyggelsen for Ensjø», heter det i brevet som er sendt til Plan- og bygningsetaten (PBE).

Det var Estate nyheter som først omtalte saken.

Planarbeidet må sikre et utbyggingskonsept som tilfører særlige kvaliteter til området, dersom det skal tillates en utvikling og utnyttelsesgrad som overstiger høydebegrensningene i planleggingsprogrammet for Ensjø, mener Byantikvaren.

Dersom planarbeidet ikke tar tilstrekkelig hensyn til nasjonale kulturminneinteresser i nærområdet, vil Byantikvaren vurdere å stille alternativ plan og oversende saken til Riksantikvaren for vurdering av innsigelse, understrekes det i brevet.

To phd-studenter i materialteknologi ved Imperial College London er blitt tildelt Obelprisen 2022. Sam Draper og Barney Shanks, har utviklet det som omtales som en banebrytende måte å produsere utslippsfri betong. Det skriver nettstedet Architects’ Journal. Prisvinnerne får 100.000 euro.

Teknologien, som kalles Seratech, fanger CO2-utslipp rett fra røykgass fra industrianlegg og lager et karbonnegativt sementerstatningsmateriale, et silikat. Dette reduserer andelen portlandsement med 40 prosent, som igjen gjør den ferdige betongblandingen karbonnøytral, mener prisvinnerne.

I juryen for Obenprisen finner vi Snøhettas Kjetil Trædal Thorsen, i tillegg til landskapsarkitekt Martha Schwartz, Louis Becker fra Henning Larsen og Xu Tiantian fra det kinesiske kontoret DnA.

Juryen lovpriser hvordan Seratech lett vil kunne implementeres ved enhver sementfabrikk rundt om i verden, uten endringer i praksis eller tenkemåte.

– Jeg gleder meg til å se hva dyktige arkitekter kan gjøre av rare og vidunderlige ting med dette materialet, sier Shanks i en pressemelding.

Obelprisen, som deles ut for tredje gang, tildeles fremragende arkitektoniske bidrag til menneskets utvikling. Prisen deles ut av Henrik Frode Obel-stiftelsen, grunnlagt av den danske forretningsmannen Henrik Frode Obel.

Nylig utlyste Statens vegvesen en tredje runde for å finne nye arkitekter og formgivere til turistvegprosjekter som skal gjennomføres i perioden 2023-2029. Til sammen er det 54 arkitekter og 27 landskapsarkitekter som har meldt sin interesse for å utforme stoppesteder, utsiktspunkter, rasteplasser og servicebygg i ny, moderne design.

Formålet med anskaffelsen er å inngå rammeavtaler med et utvalg av de nye søkerne for å formgi fremtidige turistvegprosjekter spredt over landet. Tilsvarende utlysinger av avtaler med arkitekter og landskapsarkitekter ble gjennomført i 2014 og 2007.

- Statens vegvesen har som byggherre gjennom Nasjonale turistveger i alle år hatt som ambisjon å bidra til å utvikle arkitektfaget i Norge, skriver Fredrik Fløgstad fra Statens vegvesens turistvegseksjon i en pressemelding.

Utvelgelsen foretas av en jury sammensatt av representanter fra Nasjonale turistveger, arkitekturrådet, NLA og NAL. Tildeling av enkeltkontrakter innenfor rammeavtalen vil som regel skje ved fornyet konkurranse mellom arkitektene som har blitt inkludert i avtalen.

– I et statsbudsjett der det kuttes på mange områder, er vi er glade for at regjeringen velger å satse på bærekraftig by- og stedsutvikling, sier generalsekretær Kari Bucher i Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Regjeringen opprettholder nemlig bevilgningen på to millioner kroner til Bylivsenteret i årets budsjett.

Siden oppstarten i 2016 har NAL ved Bylivsenteret bistått kommuner landet rundt med faglig råd og veiledning, samt bistand i forbindelse med gjennomføring av parallelloppdrag og andre stedsutviklingsprosesser. Midlene over statsbudsjettet sikrer at NAL kan opprettholde og videreutvikle tilbudet.

– Senteret bistår kommuner over hele landet. Vi ba om utvidede rammer, for tilbudet er veldig attraktivt, og med økte midler kunne vi hjulpet mange flere med å se nye muligheter og utvikle attraktive lokalsamfunn ved hjelp av arkitektkompetanse, sier Bucher.

Bucher håper stadig å få utvidet bevilgningen.

– I en krevende tid med krig, energikrise i Europa og kraftig prisvekst, så skjønner vi at det må gjøres harde prioriteringer, men vi kommer til å jobbe for å få utvidet denne bevilgningen. Bylivsenterets arbeid er helt i tråd med regjeringens satsing på distriktsutvikling, bærekraft og miljø.

Hvilket tankesett preger det som bygges i dag, og hvordan kan det som bygges ses i sammenheng både med det naturgitte grunnlaget og arkitekturen som er bevart gjennom historien? Spørsmålene er åpne og tekstene undersøkende i antologien «Arkitekturforståelse» (forlaget Uten tittel), redigert av Gro Lauvland, som underviser ved NTNU.

Boka består av tekster skrevet av arkitekt- og bygningsingeniørstudenter ved NTNU, i tillegg til en samtale med filosof og professor Jan Brockmann. Boka angriper arkitekturfagets grunnspørsmål fra alle verdens vinkler: Her er undersøkelser av alt fra fengselsarkitektur og mørketid til transformasjon og norsk tettstedsutvikling.

Boka lanseres torsdag 6. oktober i regi av Oslo arkitektforening (OAF), i Hagestuen i Josefines gate 32. Her blir det presentasjon av boka, og opplesninger av fire tekster fra antologien, skrevet og lest av Hanna Holm Landmark, Håvard Gismerøy Ekker, Janancija Arulanantham og Tora Vollset.

Mer informasjon på OAFs nettsider.

Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo har gitt tommel opp til bygging av høyhus på toppen av Oslo spektrum, skriver Aftenposten.

Forslaget er på 108,4 meter – like høyt som naboen Oslo Plaza – og kan bli det første av flere høyhus i området. Saken sendes nå videre til politisk behandling i rådhuset.

– Dette blir startskuddet for hele utviklingen i området, sier adm. dir. Gunn Helen Hagen i stiftelsen Nova Spektrum til Aftenposten. Å få saken behandlet politisk er en milepæl, mener hun.

I vår kom kommunens forslag til høyhusstrategi, hvor man gikk inn for å vurdere høyhus på opptil 125 meter rundt Oslo S, og opptil 70 meter en rekke andre steder i byen.

Avdelingsdirektør Andreas Vaa Bermann i PBE understreker overfor Aftenposten hvorfor det er akkurat rundt Oslo S man skal bygge høyest:

– Dette er byens desidert største kollektivknutepunkt. Det er stedet som egner seg best for høy utnyttelse. Også i høyden.

Kunstige uteområder blir stadig vanligere i Norge, og fortrenger grus, bark og gress. Plasten som brukes i fallunderlag kommer i stor grad fra kasserte bildekk. Denne plasten inneholder tungmetaller og andre miljøgifter, som lekker ut ved slitasje og transporteres via vannveier og blandes i sedimenter. Plasten forurenser også jordsmonn og sprer miljøgifter i nærmiljøet.

– Det er kritisk at man per i dag ikke vet hvor stort omfanget av lekkasjene er eller hvor store miljøkonsekvenser dette potensielt gir. Myndighetene har for dårlig oversikt og en altfor svak regulering på området, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en pressemelding.

Utbredelsen av plastdekker i barns lekeområder har hatt en eksplosjonsartet utvikling de siste årene. Det skyldes særlig plastens gode egenskaper som støtdempende fallunderlag rundt lekeapparater. Forbudet mot deponi av gamle bildekk som ble innført i 2003 medførte at bransjen måtte finne områder for gjenbruk av bildekk. Barnehager, lekeplasser, fotballbaner og idrettsanlegg bød på en mulighet for gjenbruk av store mengder av dem.

En undersøkelse Private Barnehagers Landsforbund (PBL) gjennomførte i 2019 blant sine medlemmer viser at seks av ti barnehager hadde plastdekke i sitt uteområde. I mange barnehager er hele uteområdet dekket av kunstgress, plast og asfalt.

– Særlig barn og unge utsettes for en cocktail av miljøgifter, og plastdekkene øker påvirkningen. For barn som leker på plastdekker er veien fra hånd til munn kort, og vi frykter at plasten kan være skadelig både for natur og helse, sier Gulowsen.

Naturvernforbundet har tatt stikkprøver fra plastdekkene i flere barnehager på Østlandet og sendt dem til analyse hos Norsk institutt for luftforskning (NILU). De foreløpige resultatene viser at barnehageplasten inneholder ulike miljøgifter som tungmetaller, tjærestoffer, ftalater og hormonhermere. Nivåene av klorparafiner er særlig bekymringsverdig. Det ble funnet opptil ni milligram klorparafiner per gram i plastdekkene. Det er like mye som i farlig avfall.

– Når plastdekkene skal deponeres, må de behandles som farlig avfall. Da sier det seg selv at vi ikke kan bruke slike materialer som underlag i barns lekeområder på idrettsbaner og andre uterom, sier Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet.