Notiser
Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen
Vil ha betongkandidater
Det er Norsk Betongforening som står bak utmerkelsen som deles ut hvert år. Den tildeles bygg hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte. I fjor var det Holmestrand stasjon som gikk til topps.
Det er et krav for innsending av forslag at prosjektet ferdigstilles senest sommeren 2018. Forslaget som foreslås må også begrunnes. Begrunnelsen nevner: Tiltakshaver, arkitekt, rådgivende ingeniør, betongentreprenør, betongleverandør og eventuelt andre aktører som har betydd mye for kandidaturet.
Send inn ditt forslag som en lavoppløselig pdf med informasjon og bilder til: nb@tekna.no innen 31. mai 2018.
Rekord for kurs om ombruk
De fikk fulle deltakerlister og 60 påmeldte allerede tre uker etter at kurset «Ombruk av eksisterende bygg - bevaring og fornyelse» ble annonsert. Nå må nye interesserte stå på venteliste og nøye seg med å håpe på det beste.
Kurset har fokus på hvordan kulturhistoriske verdier kan ivaretas i forbindelse med oppgradering og rehabilitering. Ifølge kurssidene skal det dessuten bidra til faglig dyktighet og entusiasme i møte med ombygging av vernede/verneverdige bygg.
Blant foredragsholderne er Hanna Geiran, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren, interiørarkitekt Ellen Klingenberg og Martin Dietrichson, partner i KIMA Arkitektur.
Kurset holdes i Kongensgate 1. Bygningen er fra 1600-tallet og har tidligere huset Riksteateret. Nå holder Asplan Viak til i lokalene, som blant annet var nominert til Statens byggeskikkpris i 2015. Foto: KMD
Relaterte saker
Mad utvider med eget kommunikasjonsbyrå
- Det er et økende fokus på kommunikasjon blant norske arkitekter. Vi tar dette til nye høyder når vi nå etablerer vårt eget kommunikasjonsbyrå. Og vi har hentet inn en av de beste i bransjen til å lede det nye datterselskapet. Mad Communication skal bli et nisjebyrå som retter seg mot eiendomsbransjen, bygg og anlegg. I forhold til kommunikasjon er næringen vår relativt umoden. Vi ønsker å bidra til at nye prosjekter blir realisert med mindre risiko og mer positiv omtale. Riktig bruk av kommunikasjon er helt avgjørende, sier konsernsjefen i Mad, Nicolai Riise i en pressemelding.
Søreide har lang fartstid i faget med kommunikasjonserfaring fra Woldsdal & Partnere, JKL, RiksTV og TV2. I tillegg har han journalisterfaring fra TV 2, NRK, Dagbladet og Bergensavisen.
- Jeg tror at aktører innen eiendom, bygg og anlegg har mye å vinne på å bruke kommunikasjon som et strategisk verktøy. Våre kunder vil oppleve at vi har solid bransjekunnskap i tillegg til omfattende erfaring med kommunikasjon og innholdsproduksjon. Vi er allerede i gang med å rekruttere våre neste rådgivere, sier Svein Ove Søreide i pressemeldingen fra Mad.
Vil ha enda enklere Tek
Menon Economics og tegn_3 Arkitekter har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utredet kommunenes bruk av planbestemmelser og krav i byggteknisk forskrift. I oppsummeringen av rapporten beskriver de «betydelige variasjoner i bruk av planbestemmelser.» Funnene viser også at utbyggerne opplever at variasjonene i krav fører til økte kostnader i form av økt bruk av konsulenter og rådgivere, økt tidsbruk i planleggingsfasen og økt risiko.
«Unødvendig variasjon i krav ser dermed ut til å føre til unødvendige kostnader for utbyggerne,» heter det i sammendraget.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland mener rapporten gir et interessant bilde av situasjonen, både før og etter endringene i Tek17.
- Den viser at det er behov for å fortsette forenklingsarbeidet. Vi må ha et regelverk som er enklere og som gir forutsigbarhet for både kommunene og utbyggerne, sier Mæland i en pressemelding på Regjeringen.no.
Relaterte saker
Svanemerket brer ut vingene
Dette er mer enn en fordobling på to år, skriver stiftelsen Miljømerking Norge i en pressemelding. Økningen er på drøye 130 prosent, og den samme tendensen kan man se i hele Norden. Antall svanemerkede bygg som er under oppføring i nordiske land er oppe i 7400. I mars 2016 var tallet 4600.
Det er mange grunner til den økte interessen, sier Anita Winsnes, direktør i Miljømerking Norge.
– For det første er Svanemerket et merke de fleste kjenner og har stor tillit til. For det andre kjennetegnes svanemerkete bygg av høy kvalitet, lavt energiforbruk og svært streng kontroll på kjemikalier og materialer. Dette er faktorer som er med på å fremme den sirkulære økonomien, som også byggebransjen har mer og mer fokus på, sier Winsnes i pressemeldingen.
BOBY søker nominasjoner
Norsk Bolig- og Byplanforening deler annet hvert år ut Bolig- og byplanprisen for fremragende arbeid innen samfunnsplanlegging. Formålet med prisen er å heve samfunnets interesse og respekt for god bolig- og byplanlegging, og styrke fagmiljøenes fokus på kvalitet i planprosesser, planprodukter og utbyggingsprosjekter. Årets pris vil bli delt ut under Norsk planmøte i Trondheim 20.-21. september.
Prisen kan gis til et bestemt planarbeid eller prosjekt som utmerker seg på minst ett av følgende områder:
- Overordnet strategisk plan
- Kvalitet og innhold i forhold til bærekraftig utvikling
- Estetikk og respekt for stedskvalitet
- Originalitet og innovasjon
- Konfliktløsning og gjennomføringsevne - Metode og planprosess
Tidligere prisvinnere er: 2016: Straume Kystby,
2014: St. Olavs hospital i Trondheim, 2012: Bybanen i Bergen, 2010: Iladalsområdet i Trondheim
Send inn forslag til post@boby.no innen 10. mai.
Norsk BOBY er en ideell og partiuavhengig organisasjon for alle som er engasjert og interessert i samfunnsplanlegging. Foreningen er landsdekkende og har rundt 750 medlemmer. Medlemmene er planleggere, politikere, utbyggere, beboere og andre med interesse for samfunnsplanlegging.
Mer informasjon om prisen om på www.boby.no
Vil ha byantikvar i Arendal
Bystyremedlem fra Arbeiderpartiet i Arendal, Kristin Lorentsen, vil ha byantikvar i sørlandsbyen. Det skrev Agderposten i forrige uke. Lorentsen mener bevaringsverdig bebyggelse er under sterkt press i byen, og stilte ordfører Robert C. Nordli (Ap) et formelt spørsmål, en såkalt interpellasjon, i bystyremøtet 15. februar. Lorentsen ba ordføreren sørge for at det blir fremmet en sak til bystyret «med formål å etablere en byantikvarstilling i Arendal, sekundært i Østre Agder».
Ordfører Nordli avviste forslaget og argumenterte for at Arendal har god nok kompetanse på bygningsbevaring. «Ordføreren kan vanskelig se at en byantikvar kan tilføre kommunen betydelig faglig merverdi utover det vi allerede har,» svarte Nordli.
Ordføreren avviste også at det er lett å få rivningstillatelse for hus bygget før 1900 som er oppført i kommunens SEFRAK-register. Der er det registrert i underkant av 5000 bygninger oppført før år 1900. Ordføreren viser videre til «Kommunedelplan for bygningsbevaring» som ble vedtatt av Arendal bystyre 27. mars 2003.
Styrket byplanlegging i Stavanger
«Sammenslåingen av tre planavdelinger til én byutviklingsavdeling er en klar organisatorisk og faglig styrking», skriver direktør for By- og samfunnsplanlegging i Stavanger kommune, Gunn Jorunn Aasland. I Stavanger Aftenblad svarer hun på kritikken fra styremedlem i SAF, Rolf Skjelstad, som gikk ut på frykt for svekking av faglig kompetanse i den nye kommunemodellen.
Skjelstad pekte på byens 170 år gamle tradisjoner for byplanarbeid, 73 år av dem med arkitekter i spissen for dette arbeidet, og spurte hvorfor kommunen nå vil bryte med dette løpet.
Aasland skriver at plankompetansen vil styrkes ved å samles under en avdelingssjef, som sammen med sine seksjonsledere skal prioritere og bemanne avdelingens samlede oppgaver og viser til byutviklingsavdelingen allerede store arkitektfaglig miljø, som i følge Aasland er blant de største i regionen.
«Vi vil sikre arkitektkompetanse i ledelsen, og at arkitektmiljøet videreutvikles innenfor de nye rammene. Arkitekter, ingeniører, geografer m.fl. utgjør et sterkt fagmiljø på Byutvikling, med høye ambisjoner på byens vegne. Arkitekturen er en viktig del av byutviklingen, og slik skal det også være fremover i Stavanger.»
Oxford, Paris, Trondheim
«NTNU er Norges svar på Oxford. Det har vært høyere utdanning her siden 1100-tallet,» skriver førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU, Martin Wåhlberg i en kronikk i Adresseavisen. «Tenk: vi har det samme her i Trondheim, vi ser det bare ikke på grunn av eksos og mye biltrafikk.», legger han til.
I neste uke skal universitetet legge fram sitt planprogram for byggingen av nye NTNU Campus, og om debatten så langt vært frisk, er det nok enda flere som vi ha sitt å si når programmet legges ut på høring.
Litteraturviteren mener at det er tre grep som bør gjøres for å sikre at Trondheim får Nord-Europas mest attraktive campus, nemlig å «bevare parken i sin helhet, bevare de historiske bygningene i Elgeseter gate og bygge overalt hvor det er mulig på Elgeseter med bygg som harmonerer med de historiske omgivelsene.»
«Hvor ellers i Norge finner man en campus med et Oxford-inspirert college-kompleks, en parisisk bydel og en campus med tusen år gamle lærdomstradisjoner?» spør han retorisk.
«Shared space» får norsk ord
Sentrumsgata i Oppdal har siden 2012 vært et «shared space», der bilister, syklister og andre myke trafikanter har omgått hverandre på sistnevntes premisser. Lokalavisen i Oppdal, OPP, melder nå at et nytt skilt kan ha løst problemet med å finne et godt, norsk uttrykk på samrøret. «Sambruksgate – Vis hensyn – 15 km/t – Kjør sakte!» viser skiltet som nå er satt opp i Oppdal sentrum.
- Skiltene viser at det er barn, syklister og biler i området, og har en tydelig tekst der sjåførene oppfordres til å kjøre sakte, sier avdelingsingeniør for samferdsel i Oppdal kommune, Aleksander Husa, til OPP.
Begrepet «shared space» har allerede rukket å sive inn i det norske fagspråket, med blant andre Transportøkonomisk institutts «Evaluering av "Shared space"-områder i Norge» som eksempel. Nå er fasiten trykket i hvitt på svart.
Rådmann-nei til NTNU-campus i Høyskoleparken
Innstillingen fra Rådmannen kom i forrige uke, og konkluderer med at kommunen ønsker å verne en del av Høyskoleparken. Rådmannen sier også nei til bygging i Elgeseter park. Det åpnes imidlertid for parkbygging bak Drosjenes, i Grensen og Hesthagen, skriver Adresseavisa.
Rådmannen forutsetter at campus «planlegges på en slik måte at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas», men tolker ikke dette som et totalforbud mot å røre parken. Ifølge Adresseavisa krever Rådmannen at det videre arbeidet må vise hvordan økt kvalitet og tilgjengelighet samt eventuelle erstatningsarealer, kan kompensere for inngrep.
Dersom det utredes bygging i park, bør det konsentreres til «noen sentrale punkter der utbygging kan brukes bevisst til å oppnå kommunens og NTNUs mål for campus», heter det i innstillingen.
Saken skal behandles av bygningsrådet i Trondheim 6. mars.
Relaterte saker
Arkitektene spiller inn
Den ferske kulturministeren Trine Schei Grande (V) mottok nylig arkitektenes innspill til den nye kulturmeldingen. Medlingen ble initiert av forrige kulturminister Linda Hofstad Helleland (H), og vil være den første på 14 år. Målet er danne grunnlag for en mer overordnet debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer.
Arkitektbedriftene i Norge (AiN) og NAL har gått sammen om innspillet, og skriver i innledningen at «Arkitekturfeltet er komplekst og sektorovergripende. Til tross for arkitekturens sterke betydning for livskvalitet, folkehelse, turisme, industri, kultur- og næringsliv finnes det i dag ingen samlet og helhetlig arkitekturpolitikk. Bygg og anlegg er den største næringen i Norge etter oljeindustrien og representerer et nærmest ubegrenset potensial for målrettet samfunnsutvikling, men som kan realiseres svært mye bedre enn det vi får til i dag, med klarere arkitekturpolitiske føringer og bedre samordning mellom ulike sektorer og aktører.»
Organisasjonene setter videre opp sju punkter de mener er særlig viktig i arbeidet med den nye kulturmeldingen:
1. Behov for kompetansesenter for arkitektur på nasjonalt og regionalt nivå.
2. Tiltak for å sikre fagsterke plan- og arkitekturavdelinger i kommunene.
3. Satsning på arkitekturkritikk.
4. Behov for arena for utveksling mellom arkitekturfeltet og skolefeltet. Arkitektur som eget område i Kulturtanken.
5. Tilrettelegging for innovasjon gjennom nye og bedre offentlige anskaffelsesmodeller for arkitektur i stat og kommune.
6. Behov for tiltak som kan bidra til å dyrke frem unge talenter. Styrking av NALs Wildcard-ordning.
7. Ny satsning på arkitektur i inngangsportene til Norges nasjonalparker og nærliggende byer og tettsteder, etter modell av nasjonale turistveier.”
Utfyllende kommentarer og hele innspillet finnes på NALs hjemmeside.