Arkitektnytt

I 2016 utarbeidet Prognosesenteret en rapport om norske boligkjøperes preferanser for boligen. Og i 2015 gjennomførte Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Arki­tektbedriftene i Norge en spørreunder­søkelse om bo- og boligkvalitet.
 

Med utgangspunkt i de to undersøkels­ene har vi sjekket om forslagene til end­ringer i teknisk forskrift er i samsvar med folks forventninger.

Forbrukerne verdsetter en god plan

Den gjengse nordmann er opptatt av en «god planløsning», men er lite opptatt av universell utforming, skal vi tro NALs og Arkitektbedriftenes spørreundersøkelse. Under emnet «boligområdet og boligen» får temaet tilgjengelighet bunnscore. Det kan se ut til at endringene som er foreslått i TEK17, svarer for folkets preferanser her.
 

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) foreslår å senke kravet til snusirkel til en diameter på 1,5 meter i boliger. Ved entré og toalett bruker de formuleringen «snu­areal for rullestol», uten å si noe om størrel­sen på arealet. Samtidig foreslår direktor­atet å innføre «preaksepterte ytelser om snurektangel på minimum 1,30 x 1,80 meter som valgfritt alternativ til snu­sirkel med diameter på minimum 1,50 meter i tilgjengelige boenheter».
 

I tillegg vil direktoratet lempe på krav om tilgjengelige balkonger, terrasser eller uteplasser slik at kravet bare gjelder den som har størst areal.
 

Drømmer opp skapplass

DiBK vil også lempe på kravet til inn­vendig bodplass. Det harmonerer dårlig med folkets forventninger. «Endringer som innebærer reduksjon av bodareal gir som forventet størst målbar kostnads­effekt,» påpekes det i DiBKs høringsnotat.
 

Men folks preferanser tilsier at boligen bør ha god lagringsplass. En klar major­itet i alle befolkningsgrupper foretrekker større og færre rom i boligen, fremfor mange små rom. Det nye forslaget ivaretar ikke ønskene når det lempes på kravet til bod, da må det i så fall kombineres med krav om alternativ oppbevaring og skapplass.

Dagslyset skal helst «strømme inn»

Det ser ut til at boligkjøperne er svært opptatt av både utsyn og gode dagslysforhold. Det er faktisk den viktigste kvaliteten ved et boligområde, at boenheter har mye dagslys som strømmer inn, gjerne fra flere kanter, forteller svarene i undersøkelsen.
 

I forslaget til ny TEK velger man å senke krav­et til dagslysfaktor og fjerne krav om utsyn fra soverom helt.

Her avdekker undersøkelsen at folk gjerne vil ha vidt utsyn. Om de ikke kan «se langt», så ønsker de seg utsikt til pent opparbeidede uteområder.
 

Under NALs Arkitekturdag ble det understreket at å erstatte dagslys med alternative lyskilder, gir dårligere fysiske omgivelser, og det har direkte innvirkning på folkehelsen.

Hverdagsliv uten bil

De fleste skulle gjerne klart seg uten bil i hverdagen, kommer det fram av undersøkelsene. Og de vil ha arbeidsplass og matvarebutikk i gang- og sykkelavstand. Men de er ikke dermed klare for å gi slipp på en parkeringsplass i nærheten av boligen sin. Nå endres imidler­tid forutsetningene for etablering av park­eringsplasser med DiBKs forslag om å «fjerne krav til parkeringsplass, men beholde krav om tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede der det er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven».
 

Det er vanskelig å si om dette kravet faktisk endres, da det understrekes at endringene kan ivaretas gjennom reguleringsplaner i stedet.

Folk elsker fortsatt kos

Hvilken interiørstil foretrekker den gjengse nordmann? Den «koselige stuen», er svar­et, ifølge prognosesenterets undersøkelse. Særlig blant eldre er dette favoritten, men også mange storbarnsfamilier og voksne par foretrekker stilen. En «moderne» stil skraper bunnen med bare syv prosents oppslutning, hvorav de fleste er unge, og andelen kvinner og menn er relativt likt fordelt. Stilen er mest populær i den urbane delen av befolkningen og blant de som har høy og svært høy kjøpekraft, står det i rapporten.
 

Skal du unne deg noe ekstra, er det ikke usannsynlig at det er peiskos du drømmer om, ifølge samme rapport. De som har planlagt innkjøp av peis kan ta det helt med ro da bestemmelsen vedrørende utslippskrav til vedovner ikke skjerpes, men forblir uendret i forslaget til TEK17.
 

Tvert imot har DiBK tatt innover seg de kvali­tative aspektene ved eksisterende og eldre peiser og peisovner og legger opp til at folk enklere skal kunne beholde og benytte eldre peiser i forbindelse med restaurering og ombyggingsprosjekter:
 

«Der eldre bevaringsverdig ildsted er nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistor­isk, antikvarisk eller verneverdig bygning, kan bevaringsverdig ildsted likevel tas i bruk,» står det.

Akkurat her må man kunne si at det legges til rette for økt boligkvalitet, i tråd med det folk flest ønsker seg i boligen.

Romlaboratoriet har i sitt prosjekt for oppgradering av enebolig i Røhrts vei organisert planløsningen for stue og kjøkken rundt peisens sentrale plassering. Foto Stine Østby