Arkitektnytt

Arkitekturopprøret inviterer deg til å stemme på årets styggeste og vakreste nybygg. For andre gang skal Grøssmedaljen og Arkitekturopprørets hederspris deles ut.

Hvem som helst har kunnet foreslå bygg til begge prisene, og 11 bygg er nominert til hver av prisene.

De nominerte til hedersprisen er blant annet Håpets katedral i Fredrikstad, Hotel Union Øye i Ørsta, Granli vannverk i Kongsvinger, Ramme fjordhotell i Vestby og havnebadstua Bademaschinen i Oslo.

Til Grøssmedaljen, som tildeles et nybygg som skjemmer sine omgivelser, har opprøret nominert blant annet Fylkeshuset i Bergen, «The Storm» i Bodø og «Skir» i Tromsø, Dovrekvartalet i Lillestrøm, kontorbygget «Quadrum» i Kristiansand, og Nasjonalmuseet i Oslo.

Man kan stemme på det bygget man liker best og minst fram til og med 20. november 2022. Prisene deles ut 23. november.

Stem, og se alle de nominerte på Arkitekturopprørets nettsider.

- Tribunen er plassert med skreddersøm inn i terrenget, slik at den blir en del av naturen, sier arkitekt Hans-Petter Bjørnådal i Bjørnådal Arkitektstudio, som står bak installasjonen, på oppdrag fra Tromsø kommune.

Grønnåsen skole fikk nylig en ny kunstinstallasjon: En 30 meter lang trekonstruksjonen, som bukter seg mellom trær og natur. Tribunen er laget i trematerialet Duraply, ved hjelp av parametrisk design.

- Med denne teknikken kan vi forme fritt, og skape organiske, menneskelige former på en standardisert måte. I stedet for tradisjonelle metoder med stenderverk, bruker vi her printere og fresere til å skape den unike formen. Og siden dette er et kunstprosjekt, kunne vi strekke det visuelle enda lenger, sier Bjørnådal i en pressemelding.

Han håper at dette skal bli et samlingssted i nabolaget.

– Fordi den kunsten og arkitekturen som virkelig betyr noe for folk, er den som blir brukt i hverdagen, sier Bjørnådal.

I vår fikk Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet å vurdere brannkravene til ytterkledning, og om disse er satt til rett nivå for lave byggverk.

– Etter utførlige tester av ulike byggevarer, gjennomgang av forskningsresultater og innspill fra fagmiljøer, mener vi at dagens sikkerhetsnivå er hensiktsmessig og oppfyller de kravene vi som samfunn må ha, i første rekke for å sikre liv og helse, i andre rekke for å sikre materielle verdier, sier avdelingsdirektør Christine M. Karlsen i DiBK i en pressemelding.

Det brannfaglige miljøet har i sine innspill til vurderingen vært tydelige på at dagens sikkerhetsnivå gir håndterbare situasjoner for brannvesenet, men at å senke kravene åpner markedet for materialer vi i dag ikke kjenner egenskapene til.

– Norske trehus er trygge. I Norge har vi en lang tradisjon for å male eller beise ubehandlet trekledning etter at bygget er ferdigstilt. Våre undersøkelser viser at trekledning behandlet med flertallet av dagens produkter innen malinger og beis oppfyller sikkerhetskravene i dagens regelverk, sier Karlsen videre.

I dag er området mellom Hamar og Mjøsa, den såkalte Mjøsfronten, lite tilgjengelig for byens innbyggere. Byens styresmakter ønsker derfor å skape et nytt forhold mellom Hamar by og Mjøsa, hvor målet er at Mjøsfronten skal bli at Hamars strandsone blir en sentral møteplass for byens innbyggere.

Nå er det klart at det er C.F. Møller Architects Norge, i samarbeid med arkitektkontoret Fragment, som skal planlegge den videre utviklingen av dette området.

– Det er med stor glede vi har fått Hamar kommunes tillit til å videreutvikle og utforme Mjøsfronten. Vi går nå inn i en spennende periode hvor vi ut fra stedsforståelse, godt forarbeid, medvirkningsprosesser, strakstiltak og tett samarbeid med kommunen, skal utforme det som skal bli Mjøsfronten. I samarbeid med Fragment Arkitekter ser vi frem til å sette i gang med arbeidet, sier Therese Mælen-Ødegaard, arkitekt og daglig leder for C.F. Møller Architects Norge, i en uttalelse.

Arbeidet skal gjøres med utgangspunkt i Gehl Architects helhetsplan og kommunens visjoner.

– Vi skal utvikle Mjøsfronten til et mangfoldig og spennende sted, basert på aktører i byen og allerede gjennomført medvirkning og midlertidighet. Og vi skal koble Mjøsa enda bedre til byen! Gøy med byutviklingsoppdrag for fremoverlente kommuner, skriver Arild Eriksen, daglig leder i Fragment på sosiale medier.

Etter at Tretten bru kollapset 15. august i år ble 14 andre tilsvarende trebruer med fagverkskonstruksjon stengt. Vegvesenet har nå kontrollert ni trebruer og fastslår at syv av disse ikke har god nok bæreevne, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

– Gjennomgangen så langt har avdekket ulike avvik knyttet til prosjektering og utførelse for flere av bruene. Totalt er det funnet feil som krever forsterkninger før full gjenåpning på sju av de 14 bruene, sier avdelingsdirektør Nils Audun Karbø i Statens vegvesen.

I påvente av den endelige gjennomgangen hos Vegvesenet og havarikommisjons rapport etter Tretten-kollapsen vil ingen nye trebruer av denne typen bli godkjent av Vegdirektoratet. Tretten bru er prosjektert av Plan arkitekter og Norconsult.

Karbø mener at det ikke er grunn til å tro at slike mulige utfordringer gjelder andre bruer enn denne spesielle brutypen.

– Selv om vi ikke er ferdig med gjennomgang av alle bruene og oppsummeringen av funnene, så var det riktig beslutning å stenge disse bruene. Vi har stor forståelse for og beklager de ulempene dette har medført for lokalsamfunn og trafikanter, men sikkerheten er det aller viktigste, sier Karbø.

De siste fem årene har Plan- og bygningsetaten i Oslo rullet ut diverse tiltak for å effektivisere treg saksbehandling. Men det motsatte har skjedd – tidsbruken i plansaker er fordoblet til over 2000 dager, skriver Dagens Næringsliv. I 2017 tok det i snitt 928 dager til et planforslag ble gitt et endelig kommunevedtak, mens det i 2021 i snitt tok 2048 dager.

– Vi er ikke fornøyd med at det tar så lang tid. Det bærer vi et ansvar for, selv om det også ligger vel så mye ansvar for forslagsstillere og politikere, sier Kari Andreassen, Oslo-etatens konstituerte direktør, til DN.

Etaten fikk i 2018 kritikk fra Kommunerevisjonen for at behandlingen av reguleringsplaner går for tregt uten at etaten selv gjør nok for å redusere saksbehandlingen. Ellen de Vibe var daværende direktør og varslet en rekke tiltak – å styrke ressursene og gjennomgå rutiner. Etterfølger Siri Gauthun Kielland fulgte opp problematikken med å erkjenne at etaten ikke var kommet i mål og annonserte nye tiltak, blant annet et pilotprosjekt for å effektivisere saksgangen.

– Jeg kan ikke svare for tiltakene som ble gjort i tidligere år, utenom å si at tallene viser at de ikke har fungert. I august satte vi i gang et pilotprosjekt sammen med utbyggere, og det har jeg store forventninger til. I disse pilotene kjører vi konkrete saker hvor vi prøver å forkorte tiden ved å gjøre ting annerledes, sier Andreassen, som er midlertidig etatssjef ettersom Kielland for tiden er sykmeldt, skriver DN.

Doga (Design og arkitektur Norge) gir to millioner til fire innovasjonsprosjekter i byggebransjen. De såkalte Dip-midlene (Designdrevet Innovasjonsprogram) går denne gangen blant annet til prosjektet Norwegian Mycelium (Nomy), som jobber med hvordan byggebransjen kan få miljøhjelp fra soppriket.

Hovedtanken til soppbedriften er at «Vi må slutte å produsere, men heller dyrke fram nye materialer». Derfor ønsker de de å utforske hvordan sopp kan hjelpe med å forvandle restråstoffer fra blant annet tre- og ullproduksjon til nye og bærekraftige byggematerialer som tilfredsstiller både tekniske og estetiske krav. I dag er det eksempelvis få miljøvennlige alternativer til brannhemmende og lyddempende byggematerialer.

«Mycelium tar tak i et stort miljøproblem og utforsker nye bærekraftige løsninger på dette problemet. Et velykket prosjekt vil ikke bare gagne byggebransjen, men trolig ha overføringsverdi til en rekke andre bransjer», skriver juryen, ifølge en pressemelding.

Prosjektet får en klar anbefaling fra juryen:

«Mycelium tar tak i et stort miljøproblem og utforsker nye bærekraftige løsninger på dette problemet. Et velykket prosjekt vil ikke bare gagne byggebransjen, men trolig ha overføringsverdi til en rekke andre bransjer.» skriver juryen, som har valgt blant 86 bedrifter som til sammen har søkt om 42 millioner til prosjekter.

Også Cook Haffner Architecture Platform (CHAP) får støtte. De skal se nærmere på hvordan produksjonsrester, altså kapp, fra massivtre-industrien kan få nye bruksområder. Målet er å redusere både miljøbelastningen og kostnadene ved å bruke massivtre.

AAK Safety (prosjekt om brukervennlig trygghet for arbeid i høyden) og Usbl (medvirkning i boligutvikling) fikk også Dip-midler i denne runden.

EU-landene har samlet seg om det som omtales som «et skjørt kompromiss» om energisparing i bygg, melder nettavisen Energi og Klima. Nå gjenstår det at Ministerrådet i EU forhandler med parlamentet om den endelige lovteksten.

Kompromisset ble gjort under et energiministermøtet i Luxembourg tirsdag denne uken. Nå skal alle nye offentlig eide bygg i EU være utslippsfrie fra 2028. For alle nybygg gjelder de samme reglene fra 2030.

Samtidig er man for eksisterende bygg enige om å innføre strengere minimumsstandarder for energibruk. Dette gjøres for å utløse en mer omfattende renovering av eksisterende bygningsmasse. Målet er at den dårligste delen av bygningsmassen skal utfases.

Den 1. november tiltrer arkitekt Sebastian Gulliksen Stokkebokjær som faglig leder i Dark Drammen.

– Med Sebastian Stokkebokjær på laget i Drammen styrker vi kontorets faglige kompetanse ytterligere, sier daglig leder i Dark arkitekter, Arne R. Myklestad, i en pressemelding.

Drammenskontoret ble etablert i 2019 og teller i dag ni ansatte. Kontoret er lokalisert i det Dark-tegnete trebygget Spor X ved Drammen stasjon. Dark Drammen tegner kontor-, næring- og boligprosjekter.

– Stokkebokjær har blant annet vært prosjektleder i Spor X, og det blir bra å få han tettere på våre kunder og prosjekter i Drammensområdet. Det skjer mye god utvikling i regionen nå, og vi har høy aktivitet. Dermed er det helt riktig at vi styrker kompetansen i regionen, sier Myklestad.

Stokkebokjær har jobbet i Dark Oslo siden 2014.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Flere studenter enn før sliter med psykiske plager. Det viser resultatene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for 2022, som ble publisert i september.

Siden 2010 har det vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager. I 2022 rapporterte 42 prosent av studentene om psykiske plager, og 35 prosent har plager som kan betegnes som alvorlige, mot 18 prosent i 2010.

– Resultatene fra SHoT-undersøkelsen viser en alvorlig situasjon, sier Guro Håvik, studentleder i Arkitektenes fagforbund (Afag), på fagforeningens hjemmesider.

– Rammene rundt studenttilværelsen er ikke gode nok. Som også andre studentrepresentanter har uttalt så håper vi helseministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren vil jobbe sammen med oss for å finne gode løsninger. Det handler om alle enkeltmenneskene og framtidens samfunn, sier Håvik.

Hun påpeker at studenters hverdag innebærer å måtte håndtere mer omfattende eksponering, mer digitalisering og økonomisk stress.

Den mentale helsen og opplevelsen av god livskvalitet er avgjørende for at arkitekturfaget står sterkt, mener Håvik.

– Vi trenger nyutdannede med tro på seg selv og prosjektene sine. Nyutdannede som tør å stille spørsmål og gjøre motstand. Det er de som skal ivareta og bringe samfunnet videre. Studenttiden bør på sikt bygge deg opp, ikke bryte deg ned, sier hun.

Undersøkelsen ble sendt ut til 169.572 norske heltidsstudenter. Med nesten 60.000 svar, er SHoT-undersøkelsen Norges største studenthelseundersøkelse.

Eiendomsselskapet Oslo S Utvikling (OSU) står bak store deler av utbyggingen av Bjørvika i Oslo, blant annet Barcode-rekka og boligprosjektene Vannkunsten og Clemenskvartalet. Nå skal et av de siste boligprosjektene i område bygges, og OSU har valgt Reiulf Ramstad Arkitekter til oppdraget.

– Vi har fått mange henvendelser fra både internasjonale og norske arkitektkontorer om å få jobbe med dette prosjektet. Vi har vurdert mange av dem, men vi ønsket Reiulf Ramstad og hans team. Derfor er vi veldig fornøyde med at han han takket ja til oppdraget. Vi har stor respekt for det arbeidet de gjør og ser frem til samarbeidet, sier Karl Jon Sørli, sjef for prosjektet i OSU.

Det nye boligprosjektet i Bjørvika med rundt 140 leiligheter kommer bak Munchmuseet, mellom grøntarealet Kongsbakkealmenningen og boligene i Vannkunsten Syd, og med fjorden rett foran seg. Bygget skal etter planen stå ferdig i 2027.

– Dette er en av Oslos flotteste tomter, og vi gleder oss til å jobbe med prosjektet. Det er et stort faglig ansvar, å jobbe med et bygg som blir så synlig i byen og som kommer til å prege inntrykket folk har av Bjørvika, sier Ramstad.

Oslo Arkitektforenings stipend for videreutdanning kan nå søkes på. Stipendet er på 50.000 kroner og deles ut til et medlem av OAF annethvert år. Midlene «skal anvendes til videreutdanning, studieturer, som fremmer personlig arkitektfaglig kompetanse, og som i tillegg har interesse for et større fagmiljø».

I 2020 var det åtte søkere til stipendet, som ble tiIdelt Pavlina Lucas som tilskudd til et forskningsprosjekt om autentisk arkitektur.

Søknaden til OAF skal redegjøre for hvordan midlene skal anvendes og begrunne hvorfor en slik anvendelse vil kunne inspirere et større fagmiljø. I løpet av to år etter at stipendet er mottatt må stipendiaten innberette til OAF enten i form av en skriftlig rapport eller en muntlig fremleggelse i et av OAFs medlemsmøter.

Stipendkomiteen utgjøres i år av Matthew Anderson, Håkon Vigsnæs, Ingvild Hodnekvam og Bodil Reinhardsen.

Stipendsøknad sendes til oaf.koordinator@arkitektur.no, merket «OAFs stipend for videreutdanning», innen 30. november, klokken 12:00.