Arkitektnytt

Det offentliges evne til å stille strengere miljøkrav i sine anskaffelser har stor betydning for hvor grønn og innovativ offentlig sektor og næringslivet blir, skriver Regjeringen i en pressemelding.

Riksrevisjonens undersøkelser av grønne anskaffelser viser derimot at det offentlige i alt for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger.

Nå vil regjeringen skjerpe regelverket slik at miljø alltid vektes med minst 30 prosent i alle offentlige innkjøp.

– Offentlig sektor spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. I fjor kjøpte det offentlige varer og tjenester for 650 milliarder kroner. Der det offentlige går foran, bidrar de både til å sette standarden og til å løfte fram nye og mer bærekraftige næringer. Andelen offentlige oppdragsgivere som har planlagt, eller planlegger, for en klima- og miljøvennlig anskaffelsespraksis, har økt de seinere åra. Men her det det fortsatt et stort potensial. Men her er det fortsatt et stort potensial. Derfor er det viktig å stramme opp regelverket for offentlige anskaffelser, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i meldingen.

Regjeringen foreslår tre alternative forslag til hvordan miljøbestemmelsen i regelverket for offentlige anskaffelser kan endres. Formålet med de foreslåtte endringene er å bidra til at offentlige oppdragsgivere, gjennom sin anskaffelsespraksis, bidrar til den grønne omstillingen i samfunnet. For å oppnå dette må klima- og miljøhensyn utgjøre en integrert del av anskaffelsespraksisen til offentlige oppdragsgivere.

Forslagene til nye miljøbestemmelser i regelverket for offentlige anskaffelser vil være på offentlig høring frem til 8. mars 2023.

Kravene skal sikre bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse og at næringslivet bruker den samlede kompetansen i samfunnet, heter det i en pressemelding fra Regjeringen.

– I dag er bare to av ti styremedlemmer i private selskaper kvinner. Syv av ti aksjeselskaper har kun menn i styret. Dette er ikke i tråd med tiden vi lever i, og det er ikke i tråd med forventningene samfunnet har for lik vurdering av evner og kompetanse i befolkningen. Jeg er opptatt av verdiskaping, både for næringslivet og samfunnet som helhet. Næringslivet er ikke flinke nok til å bruke kompetansen til begge kjønn. Tiden er inne for å få en endring på dette nå, sier næringsminister Jan Christian Vestre i meldingen.

– For 20 år siden hadde vi 15 prosent kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskapene, nå er det 20 prosent. Det har altså tatt hele 20 år å øke 5 prosentpoeng. Fortsetter vi i dette tempoet, kommer vi aldri i mål. Derfor trengs det mer innsats og bedre kultur for likestilling og mangfold, sier Vestre.

Regjeringens forslag til krav omfatter større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag og krever at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene i styret. De nye kravene skal kombineres med en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse.

Forlaget vil dog ikke gjelde de minste bedriftene og inneholder kriterier for hvilke selskaper som skal omfattes av lovkravene. Driftsinntekter og finansinntekter eller antall årsverk brukes for å vurdere selskapenes størrelse. Forslaget vil gjelde mellom 10.000 og 25.000 aksjeselskaper. Det utgjør cirka 3-7 prosent av aksjeselskapene.

-Det er viktig at tiltakene vi foreslår er treffende og ikke mer omfattende enn nødvendig. Vi har fått tilbakemelding om at forslaget ikke bør omfatte de små selskapene. Det har vi lyttet til. Vi inviterer nå til en åpen høring og det er mulig å foreslå både lavere og høyere terskler enn det regjeringen presenterer, sier Vestre.

– Vi skal føre en offensiv likestillingspolitikk, blant annet fordi altfor få kvinner er representert i maktstrukturene i samfunnet. Forslagene til tiltak som vi sender på høring nå, skal bidra til et mer likestilt arbeids- og næringsliv. Det tjener vi alle på, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i samme melding.

Lokallaget til Miljøpartiet de Grønne i Drammen vil at byen følger andre norske byer og får sin en egen byarkitekt.

- Vi ønsker at byen skal bli grønnere og vakrere, og derfor vil vi ha kommunestyret med på å få på plass en byarkitekt, sier gruppeleder Cathrin Janøy til Drammens Tidende.

Hun legger fram forslaget for kommunestyrets budsjettmøte i desember. Janøy påpeker overfor avisen at «arkitektonisk ro er viktig for opplevelsen, for å se helheten og skape gode byrom og bomiljøer».

– Vi kan ikke bare stille krav til høyder og utnyttelse, men i langt større grad til hvordan det ser ut, fortsetter hun og viser til at Bergen og Trondheim allerede har byarkitekt, mens Stavanger og Oslo er i gang med å etablere lignende stillinger.

FrP-politiker Hilde Hovengen er i samme avis skeptisk til forslaget.

- Det kan bli mer unødvendig byråkrati, jeg ser et lite faresignal med det, sier hun og peker på at Drammen nylig (2020) fikk en byantikvar, som hun mener bør få virke litt før det også planlegges for en byarkitekt.

Oslo bystyre har tidligere vedtatt at det skal gjennomføres en kartlegging av hvordan byrom i Oslo er tilrettelagt for barn og unge. Kartleggingen skal samles i en rapport som sendes til byrådsavdeling for byutvikling for videre behandling.

Kartleggingen skal gi kommunen ny og oppdatert innsikt hvordan byrom er tilrettelagt for barn og unge, og hva unge selv mener er viktig, heter det i en pressemelding fra PBE.

De to etatene mottok syv tilbud innen fristen, i anskaffelsen der de søkte etter konsulentteam med kompetanse innen fagfeltene landskapsarkitektur og samfunnsfag/antropologi, og som hadde erfaring fra medvirkningsarbeid med barn og unge.

– Unge er eksperter på eget sted, og antagelig bruker de byrom på måter det tradisjonelt ikke har vært designet eller planlagt for, sier senior landskapsarkitekt Gunn Helen Hansen fra A-lab i pressemeldingen.

Hun og kollega og samfunnsgeograf Petter Hiis Bergh i A-lab mener innsikten de kan få i dette prosjektet vil kunne bidra til å gjøre Oslo til en grønnere, mer taktil og sanselig by, hvis den endelige rapporten fører til byromstiltak som forbedrer vilkårene for barn og unge.

– Tiltak av denne typen vil gjøre byen til et bedre sted å være for hele befolkningen. En by som er god for barn er en by som er god for alle, sier Bergh i A-lab.

Kartleggingen skal omfatte alle 15 bydeler foruten om bydel sentrum og noen deler av indre by som allerede er kartlagt eller som kartlegges gjennom en ny bylivsundersøkelse.

– Den erfaringen A-lab viser til i referanseprosjektene gjør oss trygge på at de har den erfaringen og kompetansen vi trenger til at kartleggingen blir vellykket, sier seniorarkitekt og prosjektleder Liv Marit Dønnem Søyseth i Plan- og bygningsetaten i pressemeldingen.

Tirsdag møttes Bjarke Ingels og Kistefos-eier Christen Sveaas igjen i retten. Bjarke Ingels Group (BIG) ble i fjor dømt til å betale over 9 millioner i erstatning for store overskridelser under byggingen av toalettanlegget i Kistefos-museet, men anket. Nå møtes partene igjen i lagmannsretten.

Ringerikes Blad har fått innsyn i advokatenes sluttinnlegg, og BIG hevder fortsatt at det ikke var inngått noen avtale om at de skulle betale for eventuelle budsjett-overskridelser.

- Arkitekter påtar seg aldri risikoen for hva byggekostnadene vil komme til å bli, framholder advokat Øystein Myre Bremset i sluttinnlegget, skriver avisen.

Stridens kjerne handler om en garanti Ingels skal ha gitt Sveaas' stiftelse via e-post om at toalettene ikke ville koste mer enn drøye fire millioner kroner. Sluttsummen ble 14 853 200 kroner.

Ifølge BIGs advokat Bremset jobbet arkitektene for å få budsjettet til å holde og foreslo en rekke kostnadsbesparende løsninger.

- Det ønsket ikke Kistefos, som ønsket seg toaletter i verdensklasse, sier Bremset, ifølge Ringerikes blad.

Mad arkitekter er kåret til vinner av konkurransen om videreutvikling av Osram-tomten i Drammen. Osram-bygget, den tidligere lyspærefabrikken, ligger som et landemerke langs E18 og utbygger AG Eiendomsinvest har som ambisjon at tomten skal bli «Drammens grønne visittkort».

– Vi vet at det mest bærekraftige vi kan gjøre er å ta vare på og videreutvikle de byggene som allerede er bygget, sier Georg Reitan, arkitekt og prosjektleder hos Mad arkitekter.

Mads konsept tar vare på eksisterende bygg og transformerer dem, i kombinasjon med en rekke med nybygg i varierende høyde mot motorveien.

– Ved å transformere og tilbakeføre byggene beholder området tidsdybden også i en fremtidig utvikling. De nye byggene er formet slik at siktlinjene til «lyspæren» på toppen av Osram-bygget opprettholdes, sier Kyrre Sundal, arkitekt og partner i Mad arkitekter.

Området rundt Brakerøya stasjon gjennomgår en større transformasjon. Nye Drammen sykehus, på den andre siden av toglinjen, skal stå klart i 2025. Konkurransen ble bedømt av en jury bestående av to medlemmer oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund og lokale utviklere.

Ved Rosenholm stasjon, en kort togtur sør fra Oslo S, skal industribebyggelse omgjøres til et nabolag for 4-5000 mennesker med boliger, arbeidsplasser og tjeneste- og kulturtilbud.

Obos er byggherre og har nå fått fem arkitektmiljøer, i et parallelloppdrag, til å utvikle planer for den nye bydelen. Det er team fra Asplan Viak/ Dyrvik Arkitekter, A-lab, Ghillardi + Hellsten Arkitekter, Norconsult og Rodeo arkitekter som nå har levert sine prosjekter. Intensjonen med parallelloppdraget er å få best mulig innspill fra flere fagmiljøer før planprosessen kan starte for fullt.

– Endelig er vi i gang. Nå skal vi gå i tett dialog med Obos-medlemmer i Oslo Sør og Nordre Follo, naboer, politikere og planmyndigheter for å skape et bærekraftig nabolag med høye arkitektoniske kvaliteter. Vi ønsker at Rosenholm skal bli et attraktivt område med store og små møteplasser, butikker, spisesteder og kulturtilbud. Vi går bredt ut og skal lytte til alle innspill for å skape et best mulig nabolag, sier prosjektleder Mario Vahos i Obos, i en pressemelding.

Prosjektet har allerede fått lokal kritikk for blant annet å være overdimensjonert. Forslagene vil nå bli utstilt på Holmlia senter i hele desember.

Tiedemannsparken i Oslo, tegnet av Bjørbekk & Lindheim, vant klassen for byområder, mens Lark Landskap-tegnede Slettaparken på Sørumsand i Lillestrøm kommune, vant klassen for tettsteder og friområder.

- Det har vært gøy å samarbeide med Lillestrøm kommune, som har hatt høye ambisjoner om gode kvaliteter i uterommet hele veien. Vi er også stolte av å ha prosjektert en park og lekeplass uten plast og gummidekke – her er det kun naturmaterialer, åpen overvannshåndtering og frodig beplanting som bidrar til økt biologisk mangfold, sier Yvonne Dengin, daglig leder i Lark, i en pressemelding.

Tiedemannsparken omtales av juryleder Stein Wikholm som et enormt prosjekt.

– Gjenåpning av bekkeløp og mulighet for håndtering av overvann er et viktig element i dette prosjektet. Kombinasjonen gangveier og grusstier kombinert med elveåpningen gir ett løft for folkehelsen, sier Wikholm.

Prisen deles ut av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Norske anleggsgartnere miljø og landskapsentreprenører (NAML).

Lillestrøm kommune har inngått rammeavtale med Arkitema og Cowi. Avtalen skal gå over to år med opsjoner på ett pluss ett år. Oppdragene vil variere i størrelse og omfang og kan omfatte både nybygg, ombygging og utvidelse av eksisterende bygg.

– Lillestrøm er en kommune i vekst, og vi håper å kunne bidra til interessante prosjekter i alle faser, innen både plan- og landskap, bygnings- og interiøroppgaver. Vi ser frem til et godt samarbeid, og gleder oss til å jobbe med innovative og grønne planer, som vil gjøre Lillestrøm mer attraktiv for innbyggere og besøkende, sier Per-Olav Hagen, assosiert partner og forretningsområdesjef i Arkitema i en pressemelding.

Lillestrøm kommune er en kommunene i landet med høyest befolkningsvekst. I 2021 var den på 2,46 prosent og kommunen har i dag cirka 90.000 innbyggere.

– I planstrategien til Lillestrøm kommune står det at vi skal redusere klimagassutslippene og ha en god ressursforvaltning, samtidig som kommunen skal håndtere forventet befolkningsvekst. Vi ser frem til å samarbeide med COWI og Arkitema for å utvikle løsninger innenfor eiendomsområdet som understøtter disse målsetningene, sier Axel Hauge, avdelingsleder i byggherreavdelingen i Lillestrøm kommune.

Romfarer arkitekter AS ble etablert i 1986 og det Oslo-baserte kontoret består i dag av ni ansatte. Sammen med eksisterende arkitektavdeling i Odin Prosjektering vil man framover være rigget for å konkurrere om de store prosjektene, heter det i en pressemelding.

- Vi vet at morgendagens løsninger krever godt samarbeid på tvers av fagdisipliner. Som del av Odins tverrfaglige miljø vil vi kunne tilby et større spekter av tjenester gjennom alle prosjektfaser. Samtidig skal vi fortsette å være nære og tilgjengelige for våre samarbeidspartnere og kunder. Vi gleder oss til å komme i gang med å utforme vår felles identitet, og vi er glade for tilliten Odin viser oss, sier Einar Hjorth Høivik, daglig leder i Romfarer i meldingen.

Videre heter det at oppkjøpet er også en del av satsningen på bærekraft i utvikling av nye prosjekter, og i transformering og forvaltning av eksisterende bygningsmasse.

- Oppkjøpet er en del av vår vekstsatsning, og vi er svært glade for å kunne ønske Romfarer velkommen til oss. Deres erfaring og kompetanse vil styrke oss ytterligere og samtidig tilføre vår arkitektavdeling nødvendig kapasitet, sier daglig leder i Odin Prosjektering, Ragnhild Forslund.

Allerede i januar 2023 flytter Romfarer inn i Odin Prosjekterings lokaler på Ensjø. Ved samlokalisering vil selskapet ha 25 ansatte, med hovedkontor på Ensjø i Oslo og en avdeling i Brumunddal. På sikt er planen at selskapene vil fusjonere, og at Odin Prosjektering og Romfarer arkitekter får en ny, felles identitet.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Steinar Skjerdingstad overtok som administrerende direktør i Arkitektbedriftene i september. Det gjør at han også har overtatt ledervervet i BAE-rådet etter Egil Skavang.

– Det er viktig med en felles møteplass for bransjeorganisasjonene i BAE-næringen. Gjennom dette arbeidet ønsker vi å synliggjøre næringens viktighet og verdiskaping samt å styrke dens konkurransekraft, sier Steinar Skjerdingstad i en pressemelding.

BAE-rådet er et felles kontaktpunkt for næringen overfor myndighetene og er et uformelt samarbeidsorgan. En viktig oppgave er å fronte felles næringspolitiske interesser i bygg, anlegg og eiendomsnæringen. Ledelsen av BAE-rådet går på rundgang blant medlemsorganisasjonene.

– Næringen har en avgjørende rolle for at Norge skal oppfylle klimamål og andre kritiske bærekrafts mål, sier Skjerdingstad.

BAE-rådet ble stiftet i 1998, og har følgende åtte organisasjoner som medlemmer: Arkitektbedriftene (AiN), Byggenæringens Landsforening (BNL), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF), Norsk Eiendom, Norsk Teknologi, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Virke Byggevarehandel.

European Prize for Urban Public Space 2022 ble tirsdag denne uken delt ut i Barcelona. Med blant de fem finalistene var Brendeland & Kristoffersen arkitekters prosjekt «Hage» i Lund i Sverige.

Vinneren ble nederlandske «Catharijnesingel» i Utrecht, hvor en seksfelts motorvei er fjernet, og erstattet med restaurerering av et naturlig kanalområde, med tilrettelegging for gående og syklende.

«Hage»-prosjektet til Brendeland & Kristoffersen fikk hederlig. Byrommet er første steg i et saktegående byutviklingsprosjekt igangsatt av Lund domkirke, før bybebyggelsen rundt er bygget.

Det norske arkitektkontoret ble kuratert inn til å gjennomføre prosjektet, som ble påbegynt i 2017.

– Dette er et prosjekt med et tusenårsperspektiv, hvor utvikler har svært god tid. Det er et objekt i det åpne landskapet, en hage omgitt av murer bygget av femti tusen resirkulerte murstein med et tak bygget i solid cortenstål, sier arkitekt Geir Brendeland til Arkitektnytt, som er svært stolt over å bli finalist til prisen.

– Det er enorm faglig anerkjennelse å bli med i denne sluttfinalen. Prosjektene er levert inn av svært seriøse nasjonale fagjuryer og pristematikken angår noe av det viktigste vi kan drive på med som arkitekter – fremtidens offentlige rom. Alle de fem finalistene var supre forbildeprosjekter og vinneren suveren, sier Brendeland videre.

European Prize for Urban Public Space deles ut annethvert år av Centre de Cultura Contemporània de Barcelona. I år var det 326 prosjekter påmeldt fra 35 land.