Arkitektnytt

Arkitektkontoret Transborder Studio melder at de siden etableringen i 2013 har hatt en økende oppdragsmengde med blant annet byplanprosesser, transformasjons- og byggeprosjekter. Derfor styrker de nå partnergruppen med Siri Lundestad og Maja Egge Šipuš. De to går inn som medeiere i firmaet.

Lundestad er prosjektansvarlig for Transborders boligprosjekter, blant annet Obos’ miljøflaggskip Nansenløkka på Fornebu. Šipuš har spilt en sentral rolle i arbeidet med utviklingen av Oslo Hospital til Nye Kirkens hus og Transborder Studios arbeid for NRK på Marienlyst-tomten.

– Det er med glede vi kan presentere en partnerutvidelse som konsoliderer kontorets kompetanse på gjennomføring og prosjektstyring, sier Transborder Studios grunnleggere Espen Røyseland og Øystein Rø.

Kontoret jobber for tiden med byggingen av HL-senterets (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters) utvidelse, på oppdrag fra Statsbygg. De er også i gang med regulering og prosjektering av et nytt Kirkens hus på Oslo Hospital, detaljregulering av Landbrukskvartalet i Schweigaards gate i Oslo og Verket i Moss, samt prosjektering av første kvartal på Nansenløkka på Fornebu, for Obos. 

Joakim Skajaa blir ny kurator for arkitektur på Nasjonalmuseet. Han kommer fra stillingen som prorektor ved Bergen Arkitekthøgskole der han har vært siden 2017. 

Skajaa drev tidligere arkitektkontoret Eriksen Skajaa Arkitekter og har tidligere vært leder av Oslo Arkitektforening. Han kommer til å kombinere kuratorstillingen med privat praksis som arkitekt i Skajaa arkitekter.

– Nasjonalmuseet er inne i en veldig spennende periode og jeg er utrolig glad for å kunne være med på en fortsatt satsing på samling, utstilling og formidling av den norske arkitekturhistorien og samtidsarkitekturen, sier han til Arkitektnytt. 

Han vil spesielt jobbe for å vise frem andre perspektiver på arkitekturhistorien og løfte fram arkitekter og problemstillinger som tidligere har falt utenfor den etablerte kanonen.

– Som vestlending og stril har jeg også et hjerte for å løfte frem bygninger, arkitekter og historier utenfor Oslogryten.

Kraftverkene i Norge har vært helt sentrale for framveksten av norsk industri og velferdssamfunn. Nå freder Riksantikvaren en rekke kulturminner fra nær og fjern kraftverkshistorie.

Det er derfor en fornøyd klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) som har sett fredningsvedtaket gå gjennom. 

– Mange kraftstasjoner er storslåtte byggverk i storslått natur. De er med god grunn blitt kalt Norges katedraler og vitner om over 100 år med imponerende samvirke mellom kultur- og naturkrefter.  Kraftverkene forteller historier om hvordan det moderne Norge har utviklet seg, og de har forårsaket viktige debatter om samfunnsprioriteringer som fortsatt har aktualitet, sier Sveinung Rotevatn i en pressemelding fra Riksantikvaren.

Også riksantikvar Hanne Geiran påpeker viktigheten av denne fredningen.  

- Kraftverkene ble arkitektoniske og tekniske symboler for nasjonsbygging, modernitet og fremskritt. Nå tar vi vare på et utvalg av disse anleggene for ettertiden, sier Geiran.

De utvalgte anleggene som fredes er fra ulike steder og viser ulike sider av vannkrafthistorien. Anleggene er fra tidlig 1900-tall og frem til 1985 og viser utviklingen fra kraftstasjoner og rørgater i dagen til høyteknologiske kraftstasjoner i fjell.

Fredningen ble vedtatt av Riksantikvaren 31. august 2020, og vil bli markert med et arrangement våren 2021 ved Glomfjord kraftverk.

Disse utvalgte anleggene fra krafthistorien er nå fredet:

Aura kraftverk (1956), Sunndal kommune, Møre og Romsdal

Sauda III kraftverk (1930), Sauda kommune, Rogaland

Glomfjord kraftverk (1920), Meløy kommune, Nordland

Tokke kraftverk (1961), Tokke kommune, Vestfold og Telemark

Nedre Røssåga kraftverk (1955), Hemnes kommune, Nordland

Hakavik kraftverk (1922), Øvre Eiker kommune, Viken

Hylen kraftverk (1980) og Saurdal pumpekraftverk (1985) i Suldal kommune, Rogaland

Dalsfos kraftverk (1907), Kragerø kommune, Vestfold og Telemark

Kraftledning Fykan-Haugvik - Master i Glomfjord (1920), Meløy kommune, Nordland

I tillegg har Tysso 1, i Ullensvang kommune, vært fredet siden 2000.

I dag ble det kjent at Spinn arkitekter kjøper samtlige aksjer i Kaels studio. Morten Kaels blir samtidig partner og avdelingsleder i Spinn interiør. Samtlige av dagens fire medarbeidere blir med på reisen for å danne kjernen i interiøravdelingen. 

Samtidig fortsetter Kaels studio drift som et heleid datterselskap med samme organisasjonsnummer som før. Kontorene samlokaliseres hos Spinn i Rådhusgata i Oslo sentrum. 

Pågående prosjekter i Kaels studio vil fortsettesom før med samme team og administrasjonsrutiner. 

– Vi ser fram til fortsettelsen av dagens prosjekter og muligheten til å samarbeide på nye prosjekter med både eksisterende og nye kunder, heter det i en pressemelding fra selskapene. 

Kaels studio er et interiørarkitektkontor etablert i 1996 med kompetanse på interiørprosjektering og analyse. Spinn arkitekter siden etablering i 2012 vokst til å være Norges største spesialistkontor med ekspertise på undervisningsbygg. De har 44 ansatte i fire avdelinger i Oslo, Tromsø, Stavanger og Trondheim.

«Dersom du ønsker å være en av dem som tar ansvar og går foran: Værsågod, FutureBuilt ZERO gir deg både oppskriften og mulighetene til å vise det,» skriver FutureBuilt i en pressemelding.

I 2021 sparkes FutureBuilt 2.0 i gang, med enda mer ambisiøse mål på klimaets vegne enn tidligere. I følge FutureBuilt skal de nå brøyte løype, vise at det er mulig, og hele tiden ligge 50 prosent under og 10 år foran i forhold Norges ambisiøse klimamål i tråd med Paris-avtalen.

FutureBuilt ZERO er bredt faglig samarbeid som inkluderer både faglig spisskompetanse og dugnadsånd. ZEN, Sintef Community, NTNU, Asplan Viak og Civitas er med på arbeidet, hvis mål er å sette opp raskt minkende karbonbudsjetter for byggeprosjekter, og dermed vise hva som må til. Samtidig mener FutureBuilt at vi må ta høyde for at omstilling tar tid.

Drive bransjen fremover 

“Med utgangspunkt i «dagens praksis» og «dagens beste praksis» (FutureBuilt/ZEB/ZEN) synliggjør vi hva som må til av utslippsreduksjoner – år for år – fram mot 2050,» skriver innovasjonsarenaen for forbildeprosjekter i bransjen, og mener myndighetene nå må sørge for tilstrekkelig tøffe virkemidler, slik at hele næringen følger med på vei mot målet.

«FutureBuilt skal vise at det er mulig og drive bransjen framover. Vi må, dersom vi skal ha mulighet for å nå målene, raskt innføre for eksempel utslippsfrie byggeplasser, transformere eksisterende bygninger heller enn å bygge nytt, demontere og ombruke materialer, bygge mer med trematerialer og andre lavkarbon byggematerialer, samt innføre karbonfangst og -lagring (karbonrensing). Det krever både omfattende innovasjon og aktiv myndighetsutøvelse,» heter det i pressemeldingen.

Åpen standard

FutureBuilt ZERO er en «åpen standard» som alle kan benytte, både for å sette ambisiøse klimamål for byggeprosjekter og for å etterprøve disse gjennom tydelige, vitenskapelig funderte og transparente regneregler.

«Vi når ikke klimamålene ved bare å lage forbildeprosjekter. Vi søker derfor ikke bare modige utbyggere, men også modige og tydelige myndigheter. FutureBuilt ZERO viser hva myndighetene som premiss- og lovgiver må forholde seg til: Enten sikter vi mot å nå våre egne, vedtatte klimamål, eller så gjør ikke vår generasjon jobben vår,» skriver FutureBuilt.

FutureBuilt er nå i dialog med partner Grønn Byggallianse, om hvordan de kan innlemme FutureBuilt ZERO i neste versjon av BREEAM-NOR, og spille metodikken inn internasjonalt mot World Green Building Council.

FutureBuilt ZERO - kriterier og metodebeskrivelse kan finner du her.

Rammeavtalen skal dekke små, mellomstore og større prosjekter i alle prosjektfaser, melder Fremtidensbygg.no. Avtalen kan også benyttes ved ombygginger og nybygg.

Sykehusinnkjøp HF er en innkjøpstjeneste for spesialisthelsetjenesten, og eies av de fire regionale helseforetakene Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF.

Bjørn Terje Pettersen, divisjonsleder for sykehus, og prosjektleder Florian Franz, begge fra Rambøll, sier avtalen er så omfattende at den innbefatter så å si samtlige fag innen bygg i firmaet.

– Avtalen understreker Rambølls posisjon og satsing innenfor sykeshusplanlegging, sier de to til sier til Fremtidensbygg.no.

Den toårige avtalen har en totalverdi vurdert til cirka 160 millioner kroner per år. Avtalen inneholder mulighet for forlengelse.

Det nye verkstedbygget til Museene i Akershus skal ligge på Follo museum ved Seiersten sør for Oslo, og har som mål å bli en levende arena hvor kommende generasjoner av håndverkere og spesialister innenfor tradisjonsbærende håndverk kan utvikle og spre kompetanse og kunnskap. 

«Bygget skal kunne formidle verkstedsvirksomheten til publikum og samtidig være en god og funksjonell arbeidsplass som legger til rette for høy trivsel. Verkstedet representerer en større satsning på tradisjonshåndverk og bygningsvern, knyttet til Follo museum,» heter det i invitasjonen. 

Konkurransen har innleveringsfrist 13. november og juryen har til disposisjon et samlet beløp på 1 500 000 kroner. Det er Norske arkitekters landsforbund (NAL) som har fått i oppdrag å gjennomføre konkurransen. 

– Vi er alltid glade når oppdragsgiver velger arkitektkonkurranse som anskaffelsesmodell, spesielt med en åpen arkitektkonkurranse som her. En slik form gjør at alle kan delta, og det er arkitekten med det beste løsningsforslaget som får jobben med å tegne og realisere prosjektet, forteller Gisle Nataas, konkurranseansvarlig i NAL. 

Han mener denne typen hverdagsbygg-konkurranser er etterspurte i arkitektmiljøet: 

– Arkitekter vil være med å tegne skoler, eldresenter, verksteder, driftsbygg og så videre gjennom åpne konkurranser, sier han og legger til at Museene i Akershus, som på kort tid har utlyst to åpne arkitektkonkurranser, legger til grunn gode rammer for arkitektene som skal delta.  

Konkurransen ligger ute på Doffin nå. For mer informasjon, se NALs egen invitasjonstekst. 

Fredag 21. august åpner Statens vegvesen en ny turistvegattraksjon langs Nasjonal turistveg Hardangervidda. En trappebro som knytter sammen Fossatromma og Fossli ved Vøringsfossen, tegnet av arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk. Området er Norges tredje mest besøkte turistattraksjon.

Broen har en spennvidde på 47 meter og består av 99 trappetrinn. Høydeforskjellen mellom brosidene er 16 meter, og de sju brodelene er heist på plass med kran og montert sammen på stedet. Hele gangbroen er bygget i stål og er sikret med solide fjellsikringsbolter, skriver Vegvesenet på sine hjemmesider.

– Mange forhold har påvirket broen sin form. Konstruksjonen må være sikker og robust, broen skal kobles til den gamle kløvveien og landskapet, og selvsagt er det lagt vekt på utsikt og opplevelse. Broen skaper en ny situasjon å se og forstå landskapsrommet på, sier arkitekt Hølmebakk.

Prosjektleder Kjersti Wold kaller prosjektet for et nybrottsarbeid:

– Sammenkoblingen av delene har stilt store krav til prosjekteringen og produksjonen. Monteringen av broen, i ni hektiske døgn i juni, på et sted med bratte stup ned i en stri elv, har dessuten stilt harde krav til sikkerhet, mannskap og utrustning, uttaler Wold på hjemmesiden.

Broen er en del av andre byggetrinnet i Vegvesenets utvikling av attraksjonen Vøringsfossen. Utsiktsplattformer, stier, gjerder, parkering og servicebygg nedenfor Fossli hotell er allerede på plass, og i 2021 starter neste trinn med å fullføre vandringen rundt juvet i Måbødalen.

Building Information Modelling (BIM) er en 3D-modellbasert prosess som gir fagfolk innen arkitektur, ingeniørarbeid og konstruksjon innsikt og verktøy for å mer effektivt planlegge, designe, konstruere og administrere bygninger og infrastruktur. Digitalisering av disse prosessene gir helt nye nivåer av effektivitet, sikkerhet og komfort, skriver Sintef i en pressemelding. 

Forskningssenteret leder nå an EU-prosjektet BIMprove, som har satt seg som overordnet mål å lage en en dynamisk metrisk bygningsmodell (digital tvilling) til byggeplassen. På denne måten kan forholdene på byggeplassen enkelt overvåkes, ressurser kan planlegges og arbeidsplanlegging forbedres, heter det videre. 

Gjennom bruk av bakkebaserte roboter og ubemannede luftfartøyer kan omgivelsene overvåkes, og man kan oppdage avvik for oppdatering av den digitale tvillingen og underlaget BIM. 

I tillegg vil personellets lokasjoner på stedet bli sporet anonymt, og dermed gjøre det mulig for BIMprove-systemet og arbeidsledere å optimalisere ressursallokering, menneskestrøm og sikkerhet. 

– Bedre sikkerhet kan forbedre arbeidernes velferd og tilfredshet med jobben, og gjør det mulig å ha lengre karrierer i byggenæringen, noe som reduserer lekkasjen av verdifull kunnskap, sier Sintef-forsker Klodian Gradeci.  

Prosjektet har en varighet på 36 måneder og ledes av Sintef med partnere fra Norge, Sveits, Finland, Tyskland, og Spania.

BIMprove vil bli gjort lett tilgjengelig for alle interessenter ved å tilby forskjellige brukergrensesnitt, for eksempel varsler til arbeidere gjennom bærbare enheter og VR-visualiseringer til arbeidsledere. Tjenesten vil være skybasert med en lagdelt struktur, noe som muliggjør utvidelser på senere stadier, skriver Sintef i pressemeldingen.

Ifølge Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo belyser studentens bidrag hvordan en teoretisk og praktisk tilnærming til sosial bærekraft kan arte seg.

Hittil har det ifølge skolen vært et snevert fokus på miljøkonsekvenser i byutviklingen. I tekstsamlingen undersøkes, i motsetning til denne trenden, flere aspekter ved begrepene «sosial» og «bærekraft». Antologien, som er skrevet av studentene på skolens videreutdannings-master i urbanisme, bidrar ifølge lærestedet med perspektiver som vil få betydning for fremtidig bypolitikk og byforvaltning.

Antologien er redigert av Erling Dokk Holm og Peter Hemmersam, og lay-out står Sigrun Sætrevik for. Forsiden er illustrert av Sissel Vikhammer. Boken er foreløpig kun tilgjengelig digitalt, men skal etter hvert gjøres tilgjengelig på papir.

Klassekampen meldte i går at Brun har mottatt den internasjonale Ivan Juritz-prisen for kortfilmen som er basert på en serie undersøkelser av hjemstedet hennes, Strengelvåg i Nord-Norge:

– Gjennom ulike filmteknikker har jeg utforsket mitt forhold til stedet og topografiene, altså fjell og hav og stedene som betyr noe for meg. Hver gang jeg har dratt tilbake, har jeg funnet nye måter å se stedet på. Argumentet mitt er at det å lage film kan være en måte å tenke topografisk på, sier Brun, som er stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, til avisa. 

Til Arkitektnytt sier filmskaperen om arbeidet sitt at:

– Jeg utforsker betydningen av sted for filmskaping, på samme måte som noen arkitekter gjør i forhold til sitt virke. Jeg undersøker sted som «arkitekturen før arkitekturen».

Bygge bro

Brun forteller videre at hun har fått med arkitekten Dr. Anna Ryan, fra University of Limerick, i bedømmelseskomiteen for den innsendte avhandlingen. Dr. Ryan har også interessert seg for landskapet og havet i sin bok «Where Land Meets Sea» fra 2012, forklarer hun. 

Brun er ifølge Klassekampen glad for at filmen får oppmerksomhet utenfor akademia.

– Jeg vil bygge en bru mellom akademia og filmbransjen. Filmskapere bruker film for å skaffe seg kunnskap, og forskere blir stadig mer interessert i kreative metoder. Hvis det er mulig å forske videre ved å lage film, så er det det jeg ønsker, sier hun. 

Se et klipp av den prisvinnende kortfilmen "3xShapes of Home" her.