Arkitektnytt

Skolen, som er tegnet av Filter arkitekter, Spinn arkitekter og Grindaker landskapsarkitekter, er bygget i massivtre og har høye miljøambisjoner: Den har passivhusstandard, energimerke A, solceller og skal sertifiseres etter BREEAM Very Good. Byggeplassen har dessuten vært fossilfri.

– Skolen er for det meste oppført i massivtre, og vi er svært begeistret for at så å si alle overflater er i tre (massivtre, treskiktplater, spilepanel eller finerplater), sier Hege Herdlevær, prosjektleder i Trondheim kommune.

Skolen er også en del av områdeløftet på Saupstad-Kolstad, som er en av tre finalister i konkurransen om å bli Norges mest attraktive sted i 2021.

Vinneren av årets Sir Geoffrey Jellicoe Award, den høyeste utmerkelse en landskapsarkitekt kan få, er irakiske Jala Makhzoumi. Det ble kunngjort av IFLAs president James Hayter under den digitale åpningsseremonien til IFLAs verdenskongress 2021.

Jala er en sentral skikkelse innen landskapsarkitektur i Midtøsten. Hun er særlig bemerket for sitt arbeid med økologisk landskapsdesign og planlegging, hvor hun bruker en holistisk tilnærming til samfunnsbehov, og er opptatt av å bevare økosystemer, biologisk mangfold og historiske landskaper.

«Jala Makhzoumi når ut til Middelhavet og Midt-Østen, kobler seg til sosiale fenomener og transformerer disse til design gjennom kritisk skriving og kreativ eksperimentering. Hennes engasjement, kreativitet og utrettelige innsats påvirker landskapsyrket i regionen positivt», skriver juryen i sin begrunnelse.

Twinview er en nettbasert digital tvilling-plattform for eiendomsbransjen som kobler all data i et bygg til en 3D-modell. Twinview gjør at eiendomseiere og forvaltere kan optimalisere energiforbruket og redusere kostnadene, og på samme tid gjøre brukeropplevelsen og forretningsresultatene bedre.

– Vi skal hjelpe kundene til å oppnå bedre ytelse for sine gamle og nye bygg (energi, miljø og effektivitet) på vei mot å bli klimanøytrale, skriver Christian Foss, som har mer enn 17 års erfaring fra bygg- og anleggsbransjen, i en pressemelding.

En digital tvilling er en bygningsinformasjonenmodell, utviklet av arkitekt, konstruktør og installatør, som kan benyttes til blant annet forvaltning, drift og vedlikehold av et bygg.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Som følge av mer ekstremvær, råte og kjemisk nedbrytning er viktige kulturmiljø truet av klimaendringene, påpeker Riksantikvaren. Skal vi kutte utslippene trengs det mer gjenbruk og sirkulærøkonomiske prinsipper, og her er kulturmiljøfeltets kompetanse sentral, skal vi tro Riksantikvaren, som i dag lanserer sin nye klimastrategi under Arendalsuka.

– Aktørene på kulturmiljøfeltet har kompetanse i rehabilitering og ombruk, og vi ser stadig flere gode eksempler på ny bruk av gamle, og ikke fullt så gamle bygninger. Dette er bra for klimaet, og gir stedene vi bor og jobber identitet og særpreg. Kulturminner, kulturmiljø og landskap gir oss også kunnskap om hvordan ulike klimautfordringer har blitt møtt før. Dette gir et godt grunnlag for å håndtere også dagens klimautfordringer, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Student Viktoria Vilde Gundersen og psykolog Per Helge Rygh har gått sammen og startet «Arkitekturopprøret Bærum». De oppfordrer bæringer til å sende inn bilder og meninger om arkitektur i Bærum, som kan deles på Facebook og Instagram.

– Vi ønsker en mer demokratisk utvikling av Bærum og at befolkningen blir hørt i byggesaker – i større grad enn i dag. Det er de som skal leve og bo i det som bygges, sier Gundersen og Rygh til Budstikka.

De mener det bygges for lite tradisjonell arkitektur i Bærum, til tross for at etterspørselen er stor, særlig blant unge.

– Vi opplever at byggenes utforming og estetikk ofte er totalitær og prosesser lite demokratiske, der utbyggerne har for stor makt og politikerne kommer for sent inn, sier Gundersen. Hun bor i det kjente «drageslottet» på Høvik, har studert kunsthistorie og sosiale medier-fag.

Mandag er første skoledag i Oslo, og på Ruseløkka skole ønskes barna velkommen til en splitter ny skole, med sedumtak, drivhus og solceller i fasaden. Ifølge arkitektkontoret Gasa som har tegnet skolen, skal bygget tilfredsstille krav til passivhus og nær-nullenergi-bygg. Skolen er også forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Da det i 2017 ble vedtatt å rive den gamle skolen var motstanden stor. Over 300 aktivister engasjerte seg i et opprop mot rivingen. Det hørte ikke fram, og skolen ble revet i 2018.

– Jeg er av samme oppfatning som for fire år siden. Jeg synes det var feil å rive den gamle skolen. Å bevare ville kanskje vært enda mer aktuelt i dag nå med «Arkitekturopprøret». Kanskje er det allerede blitt større forståelse for det vi hevdet den gang, sier arkitekt Magne M. Wiggen til Aftenposten.

Blant 45 finalister er NSW Arkitekturs Chokoladefabrikken som eneste europeiske prosjekt valgt ut sammen med ni prosjekter fra USA og Mexico til utstillingen «Shelter: Home Tours 2021», som viser fram ulike former for hjem og måter å bo på.

Ifølge arrangøren American Institute of Architects, avdeling Easy Bay, er Chokoladefabrikken et eksempel på «bærekraftig urban utvikling», med en funksjonell blanding av bolig, næring og kulturaktiviteter.

– Juryen la spesiell vekt på prosjektets diversitet, innovative måte å skape et multifunksjonelt kvartal på, med både eksisterende og nye bygninger, og med stor variasjon i boformer, sier Ole Wiig i NSW Arkitektur.

Som en del av utstillingen vil NSW Arkitektur ha en zoom-presentasjon lørdag den 14. august, kl 19.00 (norsk tid).

Prosjektet, som ble ferdigstilt i 2015, er en transformasjon og utvidelse av Bergene Sjokoladefabrikk på Rodeløkka i Oslo. Deler av det gamle fabrikkanlegget er rehabilitert og utvidet, og fem nye bygninger er oppført.

Det er Norges tur til å arrangere verdens ledende forskningskonferanse for nye tekniske innovasjoner innen trekonstruksjoner. I 2023 overtar de stafettpinnen fra Chile.

– Norge ble valgt ut fordi vi har mye å vise fram, både forskningsfaglig og på grunn av at vi har bygget kompliserte trekonstruksjoner. Vi har eksempelvis både verdens høyeste rene trebygg og verdens lengste trebru, sier professor Kjell Arne Malo ved NTNU, som er én av konferansens vertsinstitusjoner i en pressemelding.

WCTE – «World Conference on Timber Engineering» – arrangeres i samarbeid mellom alle høyere utdannings – og forsknings institusjoner i Norge som underviser og forsker på ingeniør- og arkitekturvitenskap innen tre. Med på laget er også Oslo by, VisitOslo og Innovasjon Norge.

Arrangørene håper at forskere, studenter og bedrifter som arbeider vitenskapelig med ulike fagområder innen utvikling av trekonstruksjoner og trearkitektur vil bidra på konferansen.

– Nå som konferansen kommer til Norge for første gang, er det viktig at mange norske forskere og andre som arbeider med tre som materiale deltar, sier professor Anders Q. Nyrud ved NMBU i meldingen.

«Byene våre kan etter pandeminen bli vakrere, stiller, tryggere, grønnere, gøyere og tilby flere muligheter.» Slik oppsummerer arkitekt Norman Foster sin åpningsforelesning i den nye «On cities»-serien til Norman Foster-stiftelsen.

Stiftelsen har laget og gjort gratis tilgjengelig 20 foredrag om problemer og ulemper i møte med urbanisering. Hver forelesning er på 30 minutter. Arkitektene Sou Fujimoto, Francis Kéré og Deborah Berke er blant bidragsyterne. Det samme er Yvonne Aki Sawyer, ordfører i Freetown, Sierra Leone og Giuseppe Sala, ordfører i Milano. Det er også økonomer, miljøvernere og akademikere på forelsningslisten.

Norman Foster sier følgende om prosjektet: «I mange deler av verden har urbanisering ført til mer fragmenterte, mindre miljøvennlige og mer sosialt splittede byer. For å møte disse utfordringene, vil våre forelesere snakke om urbant lederskap, urban form, urbane matsystemer, bærekraft, materialitet, mobilitet, arbeid og velvære og urban økonomi».

Forelesningene tituleres som «masterclass lectures» og er de første i en ny satsing fra stiftelsen. Den neste rekken med forelsninger vil handle om viktigheten av arkiver og samlinger og ha tittelen «On Archives». Tredje runde har tittelen «Future Cities».

«Hvordan kan byggenæringen benytte 3D-printing for å spare både tid, penger og miljø?» spør Sintef og Obos, og inviterer til en konkurranse der man kan sende inn forslag til 3D-printidéer sammen med en miniatyrmodell av konseptet sitt. Deltakere kan vinne både pengepremier og eksperthjelp til å videreutvikle sine idéer.

Bidragene som kommer inn vil bli stilt ut under Oslo Innovation Week, hvor innsenderne også vil kunne presentere seg og idéen sin.

– Vi håper at konkurransen trigger flere aktører innen 3D-print til å bringe inn nye ideer og konsepter til hvordan vi kan effektivisere byggeprosesser og samtidig redusere klimaavtrykk. Bærekraft er viktig for oss, og vi ønsker å samarbeide med andre bransjeaktører for å redusere fotavtrykket til bransjen vi er en del av, sier innovasjonssjef i OBOS, Karine Storaker Braaten, i en pressemelding.

Frist for å sende inn bidrag er 15. september 2021.

Pandemien har skapt en varig revolusjon i arbeidslivet. Og selv om produktiviteten har vist seg å øke, er forskerne likevel i tvil om hvorvidt folk egentlig vet hva som er best for dem.

– Folk har ikke uten videre den innsikten de trenger til å ta avgjørelsen om og når de bør sitte på hjemmekontor eller ikke. Dette er en veldig ny situasjon som ingen av oss har vært i, sier Jarle Hildrum, seniorforsker i Telenors forskningsavdeling, til Aftenposten.

Hildrum har studert undersøkelser både av selskapets 20.000 egne ansatte og funn fra andre bedrifter.

Forskerene observerer at stadig færre ansatte rapporterer om at de klarer å holde en god balanse mellom jobb og privatliv på hjemmekontoret. Du ikke skal ta for gitt at hjemmekontor alltid er det beste, hverken for deg selv eller bedriften – selv om du selv har følelsen av det, mener Hildrum.

Godt vant

Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland tror mange nå foretrekker hjemmekontor simpelthen fordi vi er blitt vant til det.

– Endringen tilbake til pendling med jobb på arbeidsplassen vil bli slitsomt og uvant. Det vil bli rart å komme på kontoret, og det vil bli rart å gå hjemmefra, påpeker Skjæveland til Aftenposten.

Han mener arbeidsgivere bør legge til rette for forskjeller i preferanser og familie- og bosituasjon, men samtidig også gjøre det attraktivt for ansatte å komme på kontoret.

Skjæveland tror det beste er å legge opp til en hybridløsning, der en del av avdelingen er på kontoret og en del er hjemme. Bedriften må få bestemme hvem som jobber hvor og når, men tror også det kan bli for mye styring.

– Hjemmekontor gir store fordeler for den enkeltes tilfredshet. I tillegg sparer samfunnet CO₂-utslipp, plass og vi får løst en hel haug med logistiske problemer. Dersom bedriftene styrer dette for hardt, kan de ødelegge det hele, uttaler Skjæveland til avisen.

– Kommunene kan søke om økonomisk støtte til å heve kompetansen i å bygge i tre. Kommunane kan også få støtte til planlegging for mer bærekraftige bygg, sier fylkesskogmester Christina Qvam Heggertveit hos Statsforvaltaren i Møre og Romsdal i en pressemelding.

Heggertveit er prosjektleder for «Tredrivaren», som arbeider for utvidet bruk av tre i bygg.

Heggertveit påpeker at tre er en fornybar ressurs som lagrer karbon fra atmosfæren mens det vokser.

Tredriveren mener at kommunene spiller en viktig rolle som bestiller, på veien mot et bærekraftig samfunn. Kommunen kan stille høye krav til leverandører om klimavennlige løsninger.

- Å bygge større bygg med tre som konstruksjonsmateriale, og med konkrete terskelverdier for utslipp fra prosjektene er nytt for de aller fleste byggherrer, prosjektledere, arkitekter, utførende entreprenører og håndverkere.

Gjennom Tredriverens kompetansehevingsprogram kan kommunene i Møre og Romsdal søke om støtte. For hele fylket kan Statsforvalteren gi støtte til inntil fem prosjekter totalt, med maksimalt 50 000 kroner per prosjekt.