Arkitektnytt

Arkitekten Einar Halleland (1860-1944) satte sitt tydelige preg på hjembyen Haugesund etter å ha flyttet hjem etter studier og arbeid i Tyskland, og står blant annet bak de markante byggene Vår Frelsers Kirke og Postbygget i vestlandsbyen.

Nå blir arkitektens gravsted på Christine Elisabeths Gravlund fredet for all tid, melder Haugesunds Avis.

– Dette innebærer at graven vernes, og at den ikke kan bli sletta, samt at den vedlikeholdes og tas vare på av Gravferdsforvaltningen, meddeler en glad kirkeverge i Haugesund, Kjetil Nordstrøm, til avisen.

Å frede en grav kan gjøres dersom gravminner på et område av gravplassen eller en grav er av en viss alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt, står det i vedtektene til Den norske kirke, skriver H-A.

I tillegg til kirker og Posthus tegnet Halleland flere villaer, og tilskrives rundt 40 bygninger i byen han i 1889 åpnet arkitektkontor i.

«Halleland er kjent for sine mange storslagne tårnbygninger i byen, gjerne utført i pusset mur, kvaderstein og med taktekke av skifer,» heter det i Store norske leksikon.

– Byarkitekten har bidratt sterkt til at utformingen har blitt som den har blitt, sier en svært fornøyd Nils Petter Storebø, daglig leder i J. Berstad Eiendom, til Bergensavisen.

Sammen med Obos og EGD Property står J. Berstad Eiendom bak en storstilt oppgradering av havneområdet Nøstet i Bergen. Eiendommen, hvor blant annet TV2 holdt til i mange år, skal nå bli rundt 250 nye boliger, en barnehage, samt kontorer, utesteder og bygg for kulturformål.

Nye bygg på en større tomt i nabolaget, kalt Nøstet Panorama, har møtt kritikk for ikke å passe inn i resten av bydelen. Utbygger Storebø hevder de har lært av feilene som er blitt gjort på nabotomten.

– Der har man valgt en slags futuristisk arkitektur som ikke møter stedet, og heller ikke tilgjengeliggjør sjøfronten. Vi har forsøkt å lære av disse feilene og møte Nøstet på en bedre måte. Der har vi fått veldig god hjelp av byarkitekten, sier Storebø til Bergensavisen.

Arkitekturen i det nye prosjektet beskrives som «vesentlig endret» siden forrige forslag. I byggene som nå planlegges foreslås det ulike takfarger og -vinkler. Planen er at ikke ett bygg skal være likt det andre. I planene heter det at byggene er nå utformet «med inspirasjon fra eldre Bergens sjøfrontarkitektur».

I neste nummer av magasinet +KOTE er tema urbane mutasjoner. Det dreier seg om utilsiktet bruk som omformer steder over tid, eller ringvirkninger fra mekaniske inngrep som fremtvinger endring, ifølge redaksjonen, som er drevet av studenter og nyutdannede.

I nummeret ønsker magasinet å utforske hvordan de fysiske omgivelsene våre er i konstant endring. «Målsetningen om en vedvarende utvikling gjør at det i dag forekommer hyppigere forandringer i våre naturlige og bygde omgivelser. Urbane mutasjoner kan skape velfungerende bygg, inkluderende byer, og regenerere tapt landskap», skriver redaksjonen.

Fristen for å bidra i nummeret er 1. september. Bidrag sendes til post@magasinetkote.no.

+ KOTE er et uavhengig tidsskriftet om våre fysiske omgivelser.

Statsbygg har iverksatt en ny restaurering av Villa Stenersen. Den fredede Arne Korsmo-villaen fra 1937 har i dag større pusskader på ytterveggen mot øst, og Statsbygg er nå i gang med det utvendige arbeidet. Huset har blitt restaurert flere ganger etter at staten overtok eiendommen i 1974.

Samtidig med oppussingen har Statsbygg begynt å undersøke hvordan villaen i fremtiden kan tilfredsstille moderne krav om tilgjengelighet for alle, skriver Statsbygg på sine nettsider. Målet er at Villa Stenersen skal få en trinnfri adkomst for alle, og at villaen tilrettelegges for syns- og hørselshemmede. Statsbygg utreder nå mulighetene for en utvendig heis på baksiden av huset. Arbeidet med en mulighetsstudie er i gang, men alle eventuelle endringer vil måtte godkjennes av Byantikvaren.

Christian Nørgaard Madsen blir ny daglig leder i LPO arkitekter. Samtidig blir Ørjan Høyer-Farstad ny styreleder. Høyer-Farstad rekrutteres internt, mens Nørgaard Madsen har vært visekonsernsjef i Hæhre & Isachsen Gruppen og daglig leder i HI Tomteutvikling.

– LPO er en dedikert, engasjert og proff gjeng som jeg gleder meg til å bli en del av. Jeg kjenner dessuten at jeg motiveres av oppdragene og av eierskapsmodellen som gir ansatte rett til eierskap i bedriften, sier Madsen i en pressemelding fra kontoret.

Han kjenner LPO godt gjennom prosjektsamarbeid rundt byggingen av Oslo Spektrum og Astrup Fearnley Museet. Madsen beskrives også som en person som «i lang tid har vært opptatt av bærekraft og miljø, noe som sammenfaller med LPOs visjon om å skape arkitektur for et godt liv med bærekraftige bygg og byer».

LPO ble etablert i 1983 på grunnlag av førstepremie i arkitektkonkurransen om utformingen av Grønland-Vaterland i Oslo. Siden den gang har kontoret vokst til rundt hundre ansatte, og har kontorer i Oslo, Lillehammer, Sverige og på Svalbard.

Lars Haukeland er en av de tre gründerne som startet kontoret i 1983. Han er svært tilfreds med valget av ny daglig leder.

– Madsen har både solid erfaring i å lede et kompetansemiljø på høyt nivå og de personlige egenskapene som vil passe godt med våre verdier. Jeg er derfor overbevist om at han er en person som kan være vår ambassadør internt og eksternt, i en fase der organisasjonen profesjonaliseres, sier Haukeland i pressemeldingen.

Sammen med den nye styrelederen, Ørjan Høyer-Farstad, som var daglig leder for LPO fra 2012 til 2016, tror Haukeland på et styrket LPO.

– Høyer-Farstad og Madsen i ledelsen vil gjøre oss til et av de mest attraktive arkitektkontorene i Norge, og jeg gleder meg til å jobbe med de mange spennende prosjektene vi både skal starte på og fortsette med i tiden fremover.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Det er Lisa Cooper som blir ny styreleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i kommende periode, frem til 2025. Cooper er administrerende direktør i konsulentselskapet Catalysts og har tidligere sittet som styremedlem ved AHO.

– Lisa Cooper er ein dyktig og engasjert styreleiar med svært god kjennskap til AHO. Eg trur det nye styret vil bidra til å styrke AHO som høgskole, og arbeide for forsking og eit enda tettare samarbeid med næringslivet og offentleg sektor til beste for studentane, sier forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Den nye styrelederen får følge av de nye styremedlemmene Bård Folke Fredriksen (administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund); Mathilde Aggebo (rektor ved Designhøyskolen, Det Kongelige Akademi København) og Jacob Aars (professor og leder for institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB).

Styret har totalt 11 medlemmer, og består utenom Kunnskapsdepartementets fire eksterne styremedlemmer (samt to vararepresentanter) av ansatte og studenter ved AHO.

Perioden varer fra 1. august 2021 til 31. juli 2025.

Alle studentene ved arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) stiller i år arbeidet sitt ut digitalt. I tillegg til den klassiske diplomutstillingen presenteres arbeidet til resten av skolens studenter ut under vignetten «Studio».

AHO skriver følgende om utstillingen: «Våren 2021 har vært et rart og krevende semester for alle og det er derfor med mye stolthet, vi nå presenterer alle arbeidene til alle våre utmerkede studentprosjekter – fra førsteårsstudenter til årets diplomstudenter».

Hele utstillingen er tilgjengelig her.

Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H), lanserte tidligere i sommer sitt eget innspillsforum. Forumet skal gi konkrete råd og vise hvordan handlingsrommet i plan- og bygningsloven best kan utnyttes for å fremme varige løsninger for mennesker og miljø. initiativet kom etter vårens mange debatter om arkitekturopprøret.

Nå søker imidlertid regjeringen også innspill fra folk flest. Astrups departement inviterer alle til å komme med innspill om hvordan arkitektur kan bidra til bedre bokvalitet og gode nabolag i hele landet.

Med en grense på 500 ord legges det opp til at privatepersoner og organisasjoner skal formulere svar på følgende spørsmål:

«Hvordan kan vi sikre bokvalitet og gode nabolag i byer over hele landet, hva er det som gir varige og inkluderende kvaliteter, og hvordan får vi til gode samspill mellom private og offentlige aktører? Hvordan sikre at det som bygges er bærekraftig, både sosialt, økonomisk og miljømessig?»

Innspillene kan sendes inn her. Siden er åpen frem til 30. september 2021.

Viken fylkeskommune har avholdt idékonkurranse for å fremskaffe det beste konseptet for nytt hovedkontor for fylkeskommunen i Sandvika, Bærum. Asplan Viak og Longva arkitekter vant konkurransen med prosjektet «V for Viken».

– Løsningsforslaget er et spennende forslag og danner et godt grunnlag for det videre arbeidet, sier Halvard Ingebrigtsen, fylkesråd for finans og administrasjon, i en pressemelding fra Viken.

Evalueringsgruppen som vurderte de innkommende forslagene, mener at «V for Viken» er det løsningsforslaget som har besvart tildelingskriteriene best.

– Utkastet viser en meget god løsning for den bymessige situasjonen i Sandvika nord, og løsningsforslaget dyrker kontrasten mellom den urbane og solfylte plassen mot jernbanen og den naturlige, våte og skyggefulle elveparken mot Rønne elv og Engervannet, heter det i en uttalelse.

Det er lagt vekt på å utforme et bygg som skaper attraktive og fleksible arbeidsplasser og gir kvaliteter til offentligheten på gateplan, sier Knut Longva, partner i Longva arkitekter.

– Dette er en prestisjefylt kontrakt og det er utrolig gøy å få tilliten fra Viken fylkeskommune. I konseptet som er utformet har arkitektene hos oss i samarbeid med Longva arkitekter fokusert på en funksjonell, moderne og fleksibel arbeidsplass, som kan gi en felles identitet for både Viken fylke og Sandvika.

Det danske arkitektfirmaet Arkitema har en strategisk visjon om å »være sterkt tilstede på viktige lokale markeder i Skandinavia». Med mandagens oppkjøp av Gøteborg-kontoret KUB arkitekter følger de opp denne visjonen.

Arkitema har allerede store prosjekter og eget prosjektkontor i Gøteborg. Danskene har også lenge planlagt å styrke seg på den svenske vestkysten. Målet er, ifølge en pressemelding, at KUB arkitekter i samarbeid med Arkitema skal »styrke sine kompetanseområder og sin lokale tilstedeværelse på et marked preget av høy konkurranse og stadig forandring».

– KUB arkitekter tilfører stor verdi, både med sin høye arkitektoniske kvalitet og sin posisjon på markedet. De skaper spennende og vakker arkitektur, de har en bred virksomhet og mange interessante prosjekter på gang. I tillegg kan vi også koble KUBs ingeniørkompetanse inn i prosjektutviklingen fra starten i en integrert designprosess, sier Jørgen Bach, markedsdirektør i Arkitema.

Oppkjøpet vekker også begeistring hos KUB arkitekter:

– Som arkitekter ønsker vi å kunne jobbe med interessante prosjekter og tiltrekke de beste medarbeiderne. Derfor føles det naturlig å være en del av et arkitektfirma som deler våre verdier, slik at vi kan ta enda bedre vare på kundene våre. Med Arkitema kan vi utvikle virksomheten med våre talentfulle ansatte og de verdiene og det arbeidsmiljøet vi føler at KUB står for,» sier Karl-Axel Johannesson, en av KUBs grunnleggere.

KUB arkitekter jobber med alt fra planlegging og bygningsarkitektur til innredning, og har både arkitekter og ingeniører blant sine ansatte. Siden firmaet ble grunnlagt i 2001, har de vunnet flere utmerkelser og priser for sin arkitektur, blant annet Sveriges største arkitekturpris, Kasper Salin-prisen.

Arkitema ble grunnlagt i Aarhus i 1969 og eies i dag av COWI. Arkitektfirmaet har over 600 ansatte fordelt på kontorer i København, Aarhus, Oslo, Stockholm og Malmø.

Professor emeritus i arkitektur ved Chalmers Tekniska Høgskole i Gøteborg, Sten Gromark, blir ny redaktør for tidsskriftet Nordisk arkitekturforskning, The Nordic Journal of Architectural Research.

– Jeg vil videreutvikle tidsskriftet som et sted for kunnskapsutveksling både på teoretisk og praktisk nivå, sier Gromark til Arkitekten.se.

– Det er viktig å vise frem forskning som bransjen finner relevant og engasjerende. Samtidig er det viktig å vise at også doktorgradsstudenter bidrar med betydelig ny forskning som er etterspurt i samfunnet. Jeg vil også trekke frem grenseoverskridende og tverrfaglig forskning, sier han videre.

Tidsskriftet utgis av norske Sintef Academic Press, og er tidsskriftet til The Nordic Association of Architectural Research. Journalen regnes som den mest prestisjetunge i Norden for arkitekturfeltet og er ranket som et såkalt «level 2»-tidsskrift. Gromark blir medredaktør sammen med svenske Magnus Rönn og Marius Fiskevold ved NMBU.

– Disse ordene har jeg lenge gledet meg til å si. 11. juni 2022 slår vi endelig opp dørene for det nye Nasjonalmuseet, sier Karin Hindsbo, direktør i Nasjonalmuseet, referert i en pressemelding fredag.

Hindsbo og kulturminister Abid Raja lanserte åpningsdatoen fra Lyshallen på toppen av bygget.

Over 5000 verk fra samlingen, utstillinger, spise- og serveringssteder, museumsbutikk, takterrasse, formidlingsverksteder og Nordens største kunstbibliotek venter publikum når museet åpner i Oslo neste år, skriver museet.

Det nye signalbygget i Oslo sentrum er tegnet av arkitektene Kleihues+Schuwerk.

– 11. juni 2022 blir en merkedag i norsk kulturhistorie. Landet har fått en ny storstue for kunst og kultur, ikke bare for vår generasjon, men for fremtidige generasjoner. Vi er mange som ser frem mot at Nordens største kunstmuseum åpner, og nå kan nedtellingen virkelig begynne, sa kulturminister Raja.