Arkitektnytt

I ett år har den danske eiendomsutvikleren Realdania By & Byg undersøkt 60 av sine egne bygninger. Målet med undersøkelsene var å finne ut klimagevinsten ved å ta vare på, og bygge om bygingene, kontra å rive ned og bygge nytt. De har også undersøkt hvor mye CO2 som slippes ut ved restaurering av eldre bygninger.

Undersøkelsen er omtalt i Politiken Byrum. Her uttaler Anne Mette Rahbæk, utviklingssjef i By & Byg og ansvarlig for undersøkelsen, at det nå må være slutt på at bevaring blir et spørsmål om man liker gamle hus eller ikke.

– Historiske bygninger har bevist deres verdi, fordi de har stått i mange år. De fleste av dem kan fortsatt leve videre som både holdbare, brukbare og vakre bygninger. Å bevare eksisterende bygninger er derfor som utgangspunkt en bærekraftig tilnærming. Når alt regnes med, kan man bygge svært mye om på eksisterende bygninger, før man kommer på nivå med de store CO2-utslippene fra nybygg, sier Rahbæk til Politiken Byrum.

I 2020 kom norske Sintef med en rapport med lignende funn, og gradvis er bransjen blitt mer opptatt av dette. Likevel rives det fremdeles mange bygg til fordel for nybygg.

Rahbæk håber projektet kan gi flere data og utvikle en ny praksis. Funnene vil bli en en integrert del av By & Bygs arbeid.

– Hele diskusjonen om bærekraft er stort sett knyttet til nybygg, men størstedelen av hus er jo bygget allerede. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at hvis vi skal oppføre oss bærekraftig, skal vi vedlikeholde. CO-utslipp for vedlikehold er nesten betyndingsløse, sammenlignet med å bygge nytt. Det har bare ikke eksistert så mye data på det, forklarer Rahbæk, til Politiken Byrum.

Er du arkitekt eller landskapsarkitekt og har blitt spurt om delta på en utstilling eller holde et foredrag i utlandet? Da kan du få støtte til reise og frakt fra Utenriksdepartementet.

Oppfordringen kommer fra sivilarkitekt Andreas Grøntvedt Gjertsen i Dogas nye promovideo for såkalte Stikk-midler fra Utenriksdepartementet. Doga gir tilskudd, finansiert av Utenriksdepartementet, til designere og arkitekter som vil profilere seg på en internasjonal arena.

På grunn av pandemien kan du nå også få støtte til å delta på digitale plattformer. Du kan søke om støtte til følgende digitale prosjekter:

• Forberedelse til digital utstilling/show – foto, film, grafisk presentasjon, oversettelse
• Deltakeravgift på digitale utstillinger
• Kampanjer på sosiale medier
• Støtte til egenpresentasjoner på nett, egen nettside mot internasjonalt publikum

– De nye retningslinjene stiller litt andre krav både til søkerne, og til utvalget som behandler søknadene. Jeg vil derfor oppfordre deg som søker til å være tydelig på hva støtten skal brukes til, hvilken internasjonal målgruppe du retter deg mot og hva du ønsker å oppnå med prosjektet. Da får utvalget et godt grunnlag å vurdere søknadene på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Doga, i et informasjonsskriv.

Han oppfordrer også søkerne til å levere et detaljert og oversiktlig budsjett.

Stikk står for Støtteordninger for internasjonalt kunst- og kultursamarbeid. Neste søknadsfrist er 1. november. Les mer om Stikk-midler her.

Hiba Hus nyeste ansettelse er arkitekt Caroline Håland (29). Hun har en fersk master i bærekraftig arkitektur Håland har erfaring fra arkitekturprosjektering av både småhus og større bolig- og næringsbygg. Hun «blir en viktig del av Hiba Hus sin videre utvikling», heter det i en pressemelding.

– Jeg ønsker å fremme nytenkende og kreative løsninger som kan bidra til at vi kan redusere det økende klimagass-avtrykket, sier Håland i pressemeldingen.

Hiba Hus-kjeden eies av E.A. Smith AS. Hiba hus og hytter markedsføres, selges og bygges over hele landet.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

I 2019 autoriserte Miljødirektoratet Urnes som verdensarvsenter med planer for bygging av et nytt besøkssenter, i tråd med Regjeringens ambisjoner for verdensarven i Norge.

Sammen med lokalsamfunnet har Fortidsminneforeningen valgt en tomt ved ankomsten til Ornes der det nye senteret skal fungere som inngangsporten til området og til Urnes stavkirke. «Senteret skal være en kombinasjon av et museumsbygg og en lokal samlings- og kulturarena, og ha gode løsninger for sambruk, heter det i konkurranseteksten.»

Verdensarvsenteret har et stipulert funksjonsprogram på 700 m2, og det er satt av 1 500 000 NOK til premier. Innleveringsfrist er 22.12.2021.

«Bygget skal binde sammen formidling av kultur- og naturarv i en helhetlig opplevelse, utendørs og innendørs, og speile UNESCOs idégrunnlag om et globalt felleskap og ansvar for bevaring av verdens kultur- og naturarv. Senteret skal tilføre kvaliteter, men først og fremst bidra til å forsterke de som allerede er», heter det videre.

Se kunngjøringen her.

Som en liten avskjedsgave, fra den gamle regjeringen til den nye, leveres det nye kalkyler for Regjeringskvartalet. Her kommer det frem at regjeringskvartalet nå kan bli 4,2 milliarder dyrere, melder blant annet Aftenposten. Fra før har det vært anslått en totalpris på 36,5 milliarder kroner.

Økningen skyldes generell prisstigning, dyrere energiløsninger og økte utgifter til 22. juli-senteret. Avtroppende kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup (H), sier til Aftenposten tirsdag formiddag at ambisjonen nå er en mulig nedskalering av byggetrinn 2 og 3.

– Vi vet at selv om man er på jobb, sitter man ikke nødvendigvis på plassen sin hele tiden. I tillegg vil vi nok se en økt bruk av hjemmekontor. Derfor vil det være naturlig å se på om det er nødvendig å dimensjonere for at alle skal være på jobb samtidig, sier Astrup.

Han vil heller ikke utelukke at det kan bli aktuelt å kutte enkelte planlagte nybygg fra prosjektet.

Gjenbruk av betongbygg er viktigere enn noen gang. Nå kommer Sintef med fem nye anvisninger om betongrehabilitering i Byggforskserien. Disse skal gi oversikt over krav og anbefalinger som gjelder prosjektering og utførelse av rehabilitering av gamle betongkonstruksjoner.

– Betong brytes ned over tid, i likhet med alle andre bygningsmaterialer. Det er viktig å velge riktige metoder for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner. Sintef har nå publisert de fem første av en gruppe på i alt 11 anvisninger om betongrehabilitering, sier Sissel Hjorth-Hansen, prosjektleder og seniorrådgiver, i en pressemelding fra Sintef.

Anvisningene gir generell kunnskap om metodene. I tillegg gir de retningslinjer for når man bør vurdere å benytte de ulike metodene. Formålet med de nye anvisningene er å gi en samlet oversikt over de mest relevante metodene og forutsetningene for betongrehabilitering.

De fem anvisningene er:

720.105 Nedbrytningsmekanismer i betongkonstruksjoner

720.125 Beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – prinsipper, metoder og kvalitetssikring

720.423 Mekanisk reparasjon av betong

720.427 Overflatebehandling av betongkonstruksjoner som beskyttelse mot nedbrytning

720.431 Elektrokjemisk realkalisering og elektrokjemisk kloriduttrekk av betong

De øvrige, planlagte anvisningene vil omtale tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner, undersøkelsesmetoder for kartlegging av betongens tilstand, forbehandling av betong, reparasjon av riss og sprekker i betong, katodisk beskyttelse av stål i betong og kulturminner/antikvarisk rehabilitering.

For mye natur ødelegges i Norge. Å sette en verdi og pris på naturtap kan demme opp for ødeleggelsene. I et høringsinnspill til Skattedirektoratet om avgift på vindkraft, kommer Statistisk Sentralbyrå (SSB) med ideen om et eget arealregnskap, melder Klassekampen.

– Me ser at naturen i Noreg blir bygd ned over tid, og at det ikkje nødvendigvis er ein systematisk tanke som sikrar heilskapen, sier forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå (SSB) Linda Nøstbakken, til Klassekampen.

SSB mener direktoratet, i arbeidet med ny avgiftsmodell for vindkraft, ikke har vurdert de negativene sidene av vindkraftutbygging. «Prissetting av miljøødeleggelser er en viktig forutsetning for en samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av naturressurser, og dermed også for valg av avgiftsmodell», skriver SSB i sin uttalelse.

Nøstbakken forteller til Klassekampen at SSB er i gang med et arbeid som vil skape oversikt over status for nedbygging av natur i Norge.

– I SSB ønsker me å utvikla ein arealrekneskap for Noreg. Det ville ha vore ein start på å få betre oversikt over korleis ein bruker areala i Noreg, sier hun til avisen.

Enda sitter Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Hurdalsjøen hotell og forhandler om ny regjeringsplattform. Nå kommer 21 miljø- og bransjeorganisasjoner innen bygg og anlegg med et direkte innspill til forhandlingene, som ledes av de to partilederne Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Kravet fra blant annet Naturvernforbundet, Bellona, Byggenæringens Landsforening (BNL) og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er å bruke én milliard kroner i året på energieffektivisering i boliger og næringsbygg, melder NRK.

– Energisparing er jo det største, billigste og mest miljøvennlige kraftverket vi har, men det er dessverre ikke bygd ut. Men dessverre skjer det ikke av seg selv. Vi trenger en aktiv politikk for å hjelpe folk og næringsdrivende til å investere for å spare energi, sier Truls Gullowsen, leder i Norges Naturvernforbund, til NRK.

I et brev fra organisasjonene heter det blant annet følgende: «Når vi skal løse både naturkrisen og klimakrisen, er energieffektivisering av våre boliger og bygg en viktig del av løsningen. Energieffektivisering kan gjennomføres uten naturinngrep, og skaper aktivt klimaengasjement hos eiere og brukere».

Følgende forslag kommer fra de 21 organisasjonene:

• En milliard i støtte årlig til energieffektivisering og lokal energiproduksjon i boliger og bygg.

• Spissede støtteordninger mot borettslag og sameier.

• Sårbare grupper må hjelpes med å gjennomføre enøktiltak eksempelvis gjennom Husbanken

• Tilbud om gratis kommunal energirådgivning

• Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som gjennomfører energieffektiviseringstiltak

• Høyere avskrivningssatser ved investeringer i energirenovering i næringsbygg

Mandag 4. oktober er i år Verdens arkitekturdag. Dagen ble grunnlagt i 1985 av International Union of Architects (UIA) og sammenfaller med FNs internasjonale dag for by- og bosettingsspørsmål som inntreffer første torsdag i oktober hvert år.

Årets tema er «rent miljø for en sunnere verden», som skal sette fokus på boligbygging, offentlige steder og miljø i skyggen av Covid-19-pandemien.

«Arkitekter er i stand til å svare på de komplekse utfordringene i våre bygde miljøer», melder UIA ifølge Architectural Digest. UIAs kommisjon for bærekraftige utviklingsmål arbeider for å bygge bro mellom FN-prosjekter og praktiserende arkitekter over hele verden.

Bjarke Ingels Group (BIG) måtte i august møte Christen Sveaas' stiftelse Kistefos-museet i Ringerike tingrett, på grunn av det sistnevnte mente var store toalettbudsjettoverskridelser på galleriet The Twist. Ifølge Sveaas hadde BIG gitt en garanti om at toalettene ikke ville koste mer enn drøye fire millioner kroner.

Sluttregningen ble på 14 853 200 kroner.

Før helgen kom dommen i Ringerike tingrett: Kistefos-museet vant saken og Bjake Ingels og co må betale 9,2 millioner kroner i erstatning. I tillegg må arkitektselskapet betale 1,95 millioner kroner i saksomkostninger, skriver Dagens Næringsliv.

– Jeg synes Christen bør være en stor mann. Jeg vet at han elsker å fremstå som en stor mann, og han bør betale for sine egne toaletter, sa Bjarke Ingels ifølge DN da han forklarte seg i retten.

– Å prøve å vri seg unna dette … jeg ba om en garanti. I mitt hode har jeg fått den, sa Sveaas selv.

Og det var retten altså enig i. Stridens kjerne var en e-postutveksling der Sveaas ba om en garanti, som Ingels deretter besvarte.

«Retten konkluderer med at Ingels har svart på Sveaas sine e-poster. Ordlyden i e-postutvekslingen tilsier at Bjarke Ingels gir en garanti om at budsjettet skal holdes,» står det i dommen.

Til tross for lave bevilgninger til tredje boligsektor i bybudsjettet for 2022, ser det første prosjektet nå ut til å ha fått et mulig innflyttingsår. Ifølge Aftenposten anbefales det nå å etablere mellom 40–50 leiligheter for barnefamilier og unge voksne i en boligblokk på Tøyen torg – øst i Oslo.

Prosjektet har navnet Hagegata 30. Blokken har i dag femti leiligheter, som har stått tomme i syv år. I 2017 ble det bestemt at blokken skulle brukes til «tredje boligsektor», en betegnelse på byrådets løfter om å tilby rimelige leie- og eierboliger til innbyggere som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Navnet viser til en tredje sektor – mellom det kommersielle boligmarkedet og dagens tilbud om kommunale leiligheter.

I 2020 overtok byrådsavdeling for byutvikling saken om Hagegata 30. Initiativet til å få til noe med akkurat denne tomten kommer lokalt og i utredningen som nå er klar har Bydel Gamle Oslo, Tøyen boligbyggelag og andre sentrale representanter i nærmiljøet har bidratt med innspill.

– Det lokale engasjementet for Tøyen generelt og Hagegata 30 spesielt, er bare å berømme. Vi har fått gode innspill om behov og hva som bidrar til et godt bomiljø i blokken og på Tøyen og som bevarer Tøyens sjel, sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG), til Aftenposten.

Oslo Arkitektforening (OAF) arrangerer for øvrig et åpent samtalemøte onsdag ettermiddag om tredje boligsektor og Hagegata 30. Arrangementet er et samarbeid med Tøyen boligbyggelag. Her vil blant annet Sara Armento, redaktør for «Hagegata 30 som pilot for tredje boligsektor» delta.

Doga og Arkitektbedriftene inviterer denne høsten arkitekter til tre digitale samtaler om «tidligfaseinnsats, om veien til en bedre arkitektur og om hvordan man kan tjene penger på tanker som ikke er tenkt ennå». Samtalen nummer to handler om kompetanse og roller og avholdes 30. september klokken 13.00.

Denne gangen er det følgende gjeng som skal samtale:

• Hege Maria Eriksson, arkitekt og direktør for rådgivning og tidligfase i Statsbygg.
• Gunnar Ridderstrøm, arkitekt, planlegger, førsteamanuensis ved NMBU og fagekspert i Norconsult.
• Solveig Lee Folling Larsen, arkitekt i Aart Arkitekter.
• Øystein Evensen, sosiolog og partner i Comte Bureau.

I invitasjonen fra Doga vektlegges det at byggenæringen har et enormt potensial til å påvirke samfunnet og bidra i det grønne skiftet. Skal dette potensialet realiseres, må man imidlertid «endre mål, roller og prosesser i byggenæringen, og finne nye måter å arbeide og samarbeide på. Dette gjelder også arkitektbransjen og arkitektenes rolle i byggeprosessen».

Det er også i de tidlige fasene at grunnlaget for den største verdiskapningen legges. Det er her behovene defineres og man setter seg mål og planlegger gjennomføring og oppfølging. Dette danne utgangspunkt for følgende spørsmål som skal diskuteres i samtalen: Men hva er det viktig å bestemme tidlig? Og hvem skal være med og bestemme? Hva slags kompetanse trengs i de tidlige fasene av et byggeoppdrag, og hvilke nye forretningsmodeller som kan knyttes til disse fasene?

Man kan allerede nå ta del som aktiv samtaledeltaker og sende inn sine spørsmål her.