Arkitektnytt

– Jeg liker å si at her oppe i nord er vi gode ingeniører. Vi liker å bygge nye ting, og kjøpe nye ting. Miljø er absolutt noe som opptar oss og som vi satser på, men gjenbruk av gamle ting sitter langt inne. Det ser vi også i arkitekturen, sier den svenske bloggeren Stefan Nilsson, også kjent som TrendStefan, i en pressemelding.

Han reiser verden rundt for å oppdage og beskrive trender innen design, arkitektur, mat og mote.

29. september kommer Nilsson for å snakke om bærekraftstrender på arkitektur- og designmessen Architect@work. Messen er et bransjetreff for blant andre arkitekter, designere, ingeniører, byggherrer og eiendomsutviklere.

På årets messe er temaet håndtering og gjenbruk av avfall og brukte materialer i arkitekturen.

– Vi skal vise fram flere gode og innovative eksempler som forhåpentligvis vil inspirere bransjen til å satse mer på et viktig og tidsaktuelt felt, sier Eveline Debouvere i Kortrijk Xpo, som står bak messen.

Nilsson mener trenden med gjenbruk og ombruk er tydeligst innenfor interiørarkitekturen.

– I stor grad handler det nok om å sende et signal til kunder og medarbeidere: Se! Vi bryr oss om miljøet og planeten, og det burde dere også gjøre, sier han.

Architect@work arrangeres den 29. og 30. september på Norges varemesse i Lillestrøm.

Huset, som ser utover Eidsvatnet i Luster kommune i Sogn, ble bygget i 1921, og var i flere perioder oppholdsstedet til filosofen Ludwig Wittgenstein. Huset ble flyttet i 1958, og tilbakeført i 2019.

Riksantikvar Hanna Geiran er glad for at det tilbakeførte huset nå får varig vern.

– Denne stemningsfulle plassen, i harmoni med den oppsiktsvekkande naturen, er eit nasjonalt kulturminne som har sett Noreg på verdskartet. I tillegg er det Wittgenstein sin bustad og arbeidsplass, der han skreiv delar av verket Filosofiske undersøkelser, sier Geiran i en pressemelding.

Kommunen kjøpte den opprinnelige tomten i 2014, og har samarbeidet med stiftelsen Wittgenstein i Skjolden, og daværende Sogn og Fjordane fylkeskommune om å få tilbakeført huset, med tilskudd fra Riksantikvaren.

Arbeidet med å få på plass en byarkitekt i Oslo skrider langsomt videre. Etter forslag fra Plan og bygningsetaten (PBE) har Rådet for byarkitektur tatt stilling til to ulike alternative byarkitektmodeller: å opprette en byarkitektstilling innenfor PBE, eller å la lederen for Rådet for byarkitektur fungere som byarkitekt.

Rådet, som ledes av Tanja Lie, har imidlertid ikke klart å finne en god løsning innenfor rammen som var gitt. «Rådet mener at ingen av de to foreslåtte alternativene i tilstrekkelig grad gir den uavhengigheten den nye rollen trenger for å bli troverdig og handlekraftig. Rådet ønsker å diskutere dette i et eget særmøte, før det kommer tilbake med en innstilling», lyder uttalelsen fra rådsmøtet 31. august.

Referat fra møtet ble offentliggjort fredag 24. september. Det var i februar 2020 at bystyret i Oslo fattet vedtak om at byrådet skulle vurdere behovet for en egen byarkitekt.

Å innføre en såkalt tredje boligsektor var et av det sittende byrådets viktigste løfter i valgkampen i 2019. Da byrådet i Oslo i går la fram sitt budsjettforslag for 2022 var det satt av 10,7 millioner til pilotprosjekter i tredje boligsektor.

—Det er et viktig politisk mål for byrådet å bidra til at flere grupper skal få mulighet kunne til å komme inn på boligmarkedet, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG), i en pressemelding.

Men beløpet som er foreslått innvilget er ikke nok til å få fortgang i sakene, mener opposisjonen. De er ikke heller ikke imponert over fremdriften. Marcussen kan, ovenfor Aftenposten, ikke love innflytting før i 2024.

Høyres gruppeleder Anne Haabet Rygg kaller forslaget «helt latterlig» i samme artikkel, mens Rødts gruppeleder Eivor Evenrud er overrasket over den manglende satsningen, og kaller det «overraskende puslete».

– Det ikke er den store oppskaleringen ennå. Men vi ser fra andre byer rundt omkring i Europa som har store tredjebolig-sektorer, at det har tatt tid. Og de har jobbet med det i mange år, innrømmer Marcussen til avisen.

I budsjettet for 2022 setter byrådet av 5 millioner kroner til arbeidet med Møllendalselven elve- og strandpark. Dette melder Bergens Tidende.

Beløpet er ment som begynnelsen på en investering på 92,5 millioner for å etablere et åpent friområde langs elven og i strandkanten.

Hva sluttprisen for elveparken langs Møllendalsveien blir er ennå usikkert: «Det pågår vurderinger knyttet til erverv, og arbeid knyttet til anskaffelse av supplerende miljøundersøkelser. Gjennom pågående arbeider vil det framkomme oppdaterte kostnadsanslag», heter det i budsjettet.

Møllendalselven er nederste del av et 7,9 kilometer langt vassdrag. Den renner ut i Store Lungegårdsvannet, like sør for området hvor ny bystrand og Lungegårdspark etableres.

Angst og depresjon er blant de vanligste årsakene til sykefravær og uførepensjon i Norge. Men riktig utforming av arbeidsplasser kan få psykisk syke tilbake i jobb, viser en ny rapport fra Sintef.

– Det er et paradoks, når vi vet hvor stor andel av sykefraværet som skyldes psykisk sykdom, og at det kan være nokså enkelt å gjøre kontorarbeidsplassene bedre, sier arkitekt og seniorforsker Karine Denizou i Sintef, i en pressemelding.

Sammen med Høgskolen i Innlandet har Denizou gjennomgått tidligere forskning på fysisk miljø og psykisk helse. De har også intervjuet behandlere i NAV og helsevesenet som jobber med å få psykisk syke tilbake i jobb, i tillegg til designere og forskere med kompetanse på omorganisering og utforming av kontorarbeidsplasser.

Resultatet har blitt den nye rapporten «Universell utforming på kontorarbeidsplassen – omgivelser til støtte for personer med angst og depresjon». Her vektlegges det blant annet at begrepet «universell utforming» også bør gjelde en inkludering av mennesker med psykiske helseplager.

– Selv om det ikke nevnes eksplisitt i byggereglene, er det naturlig å tolke begrepet universell utforming dithen at byggene skal utformes også for dem som lider av psykiske sykdommer, påpeker Denizou.

Nesna kommune i Nordland lyste ut et parallelloppdrag på stedsutvikling tidligere i år, og ved søknadsfristen har kommunen mottatt 17 tilbud fra ulike arkitektkontor som ønsker å bidra, melder kommunen i en pressemelding. Helgeland Blad har også omtalt saken.

- Vi har fått inn 17 knallsterke bidrag med spennende perspektiver på hvordan Nesna som sted kan utvikles. Vi er imponert over bredden og kvaliteten, sier Hanne Davidsen, ordfører i Nesna kommune.

- Det blir ingen enkel jobb, men vi skal velge to av bidragene, som best svarer ut våre forventinger og målsetninger og som gjerne har det lille ekstra, sier hun.

Nesna kommune ønsker å utvikle Nesna som et «inkluderende, spennende, bærekraftig og attraktivt sted som en del av omstilling», melder kommunen om bakgrunnen for oppdraget.

Det skal velges inntil to team «som gjennom tverrfaglig kompetanse og kreativitet skal løfte fram ideer og visualisere utviklingspotensialet for Nesna med stor grad av medvirkning fra befolkning og næringsliv». Søkelyset er på sjøfronten, funksjonelle og gode møteplasser i sentrum og tilrettelegging for utvikling av næring og trivsel for innbyggere og besøkende.

Parallelloppdragene er en del av omstillingen av Nesna, og skal støtte opp under utvikling av samfunnet og kultur og at Nesna når mål om 250 nye arbeidsplasser.

Dark arkiktekter har fått fire nye assosierte partnere, skriver kontoret i en pressemelding. De fire nye partnerne er Ragnhild Foss Pedersen, Eivind Bjørndalen, Sindre Andersen Gåsvik og Chamilla Reiersdal. Alle fire har erfaring med prosjektledelse og spisskompetanse innen urbanisme og bolig. Reiersdal er i tillegg leder for lokalkontoret til Dark i Drammen.

– Ved å ta inn de nye assosierte partnerne skal vi styrke satsningen på urbanisme og boligutvikling – områder hvor de fire allerede har vist seg veldig verdifulle. De er ressurspersoner med høye faglige og menneskelige kvaliteter, sier Arne Reisegg Myklestad, daglig leder i Dark arkitekter, i en pressemelding.

Kontoret har nylig lagt flere større prosjekter bak seg, blant annet Økern Portal i Oslo og 2020 Park i Stavanger. I tillegg er Meierikvartalet i Lillestrøm under utvikling. Kontoret er en del av Dark Design Group, et av Norges største tverrfaglige arkitekt- og designselskaper, med over 160 ansatte i Oslo, Stavanger, Drammen og Fredrikstad.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

En møteplass som kobler ungdom og hjørnesteinsbedrifter i Lund, Rogaland. En kraftfull sentrumsklynge i Vang, Innlandet. Fysiske og digitale moduler for kompetanse og samhandling i Lebesby, Finmark. Disse tre prosjektene gikk til topps i årets Gnist-program.

– De tre vinnerprosjektene i Lund, Lebesby og Vang er strålende eksempler på hva som skjer når designere, kommuner og næringsliv finner sammen. Mange kommuner i Norge strever med de samme utfordringene, og jeg tror overføringsverdien fra disse tre løsningsforslagene er enorm, sier Malin Kock Hansen i Doga, i en pressemelding.

Gnist er et innovasjonsprogram for kommuner som vil jobbe på nye måter med steds- og næringsutvikling. Programmet er initiert av Design og arkitektur Norge (Doga) og Nordic Edge.

For Vang kommune har Gnist-programmet vært viktig. Her var det konseptet «Klynga på Klokkarhaugen» som gikk til topps. Vinnerbidraget foreslår en omstart for Vang sentrum, med det som omtales som et «robust og fleksibelt bolig- og næringskonsept med tilhørende møteplasser».

– Vang kommune har i mange år jobbet målrettet med bygdeutvikling. Gnist-programmet har gitt oss verdifull kunnskap om hvordan vi kan arrangere innovasjonskonkurranser, og hvordan det kan skape engasjement og nytenkning, sier Ingeborg Lunde, arealplanlegger i Vang kommune, i pressemeldingen.

Nok et offentlig byggeprosjekt blir dyrere enn planlagt. Denne gangen er det livsvitenskapsbygget på Blindern i Oslo som blir 5 milliarder kroner dyrere, melder Aftenposten. Totalpris er nå beregnet til 11,6 milliarder.

Bygget, som hadde byggestart i 2018, skal huse huse fagmiljøer innen livsvitenskap, kjemi og farmasi. Det har lenge vært byggestans på grunn av utfordrende grunnforhold og uenighet om hvem som skulle ta ekstrautgiftene for grunnforholdene. Dette ble løst i sommer da Oslo universitetssykehus (OUS) ble med på prosjektet.

Livsvitenskapsbygget skal nå også huse forsknings- og laboratorielokaler for OUS og blir da 12.0000 kvadratmeter større. Dette er, ifølge Henrik Asheim (H), minister for forskning og høyere utdanning, hovedgrunnen til den betydelige kostnadsøkningen.

Prosjektet skulle først stå klart høsten 2026. Nå anbefales det at forventet ferdigstillelse skyves til 2027, skriver Aftenposten.

Anlegget blir, ifølge Universitetet i Oslo, «hjertet» i den planlagte livsvitenskapsbyen Oslo – Oslo Science City.

Munchmuseet frykter at klimaanlegget ved det nye museet i Bjørvika ikke vil tåle sommervarme og rekordbesøk. Derfor har de søkt Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune om å installere et klimaanlegg i reserve, fem såkalte tørrkjølere, på taket av den nye museumsbygningen. Kjølerne vil ha en høyde på 1, 6 meter og ha samme farge som museets aluminiumskledning. Det var Avisa Oslo som først skrev om saken.

«Det nye Munchmuseet skal være et utstillingssted for mange av verdens mest verdifulle kunstverk. Det er derfor en grunnleggende forutsetning at bygningen kan garantere tilfredsstillende klimatiske forutsetninger», heter det i museets begrunnelse til Plan- og bygningsetaten.

Nå får imidlertid Munchmuseet et tydelig nei fra PBE, skriver Avisa Oslo. Begrunnelsen er at det vil ødelegge byggets «særegne visuelle og arkitektoniske utrykk», heter det i artikkelen.

I svaret fra PBE står det blant annet følgende: «Arkitekturpolitikken for Oslo kommune nevner spesifikt det nye Munchmuseet som et byggverk av nasjonal betydning, som vil få samme rolle i folks bevissthet som Operaen allerede har i dag. Forslaget om tørrkjøler på tak er problematisk både med hensyn til omgivelsene og for selve byggets utforming som et signalbygg med en sluttet form».

Det er fremdeles uklart hva Munchmuseet nå vil gjøre med saken. En mulighet er å klage beslutningen til PBE inn for Statsforvalteren. En annen mulighet er å finne en alternativ plassering av ventilasjonen.

Tirsdag 21. september åpner Obos Living Lab på Vollebekk i Oslo. Laben blir en testarena, hvor vanlige folk skal leve og bo. Fordelt på 34 leiligheter i seks etasjer, skal de teste ut fleksible løsninger, teknologi og nye muligheter for fellesskap og deling. Det er et tverrfaglig team som har jobbet frem konseptet. Hanna Marcussen (MDG), byråd for byutvikling, vil stå for den offisielle åpningen.

Ingemund Skålnes, daglig leder for Obos Living Lab, forteller i en pressemelding at det etter lang planlegging skal bli spennende å komme i gang med prosjektet:

– Dette skal bli i et godt sted å bo for den entusiastiske gjengen som flytter inn, og samtidig en arena hvor beboerne skal være med å teste ut nye teknologiske, sosiale og fysiske løsninger. At beboerne er så engasjerte og nysgjerrige, er helt sentralt for å lykkes. Vi går inn i dette med åpent sinn og få svar. Og håper funnene vi gjør de kommende årene, vil være viktige bidrag når framtidens hjem skal utvikles, sier Skålnes.

I Obos Living Lab har etasjene forskjellige temaer, slik at man kan teste ut ulike boløsninger i leilighetene og fellesarealene. I første etasje er det fellesrom med innvendig hage, kjøkken og uterom i bakgården. I andre etasje handler det om deling. Alle har egne private rom, mens kjøkken, hage og oppholdsrom er felles. I etasjen over er det leiligheter med fleksible planløsninger. Her kan møbler og vegger enkelt flyttes og tilpasses ulike behov. I de tre øverste etasjene er det leiligheter med planløsninger som er vanlige i dag. Her skal det testes ut teknologiske løsninger og nye tjenester sammen med andre aktører i bransjen.