Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

L2 styrker ledelsen

L2 arkitekter får tre nye partnere: Thomas Gevelt Løvdahl, Helge Næs og Michael Ross.

Publisert 5. november 2021
Nye partnere i L2 arkitekter. Fra venstre Helge Næs, Thomas Gevelt Løvdahl og Mikael Ross. Foto: L2 Arkitekter

L2 arkitekter utvider ledelsesgruppen med Thomas Gevelt Løvdahl, Helge Næs og Michael Ross.

– Vi har et dyktig team av arkitekter på kontoret, som vinner konkurranser og gjennomfører arkitektur med høy kvalitet. L2 jobber med noen av de viktigste byggeoppgavene i samfunnet som undervisningsbygg, kultur-, idrett- og infrastruktur-prosjekter. Med en forsterket ledelse skal vi bygge på dette og utvikle L2 til å bli et enda sterkere fagmiljø i møte med fremtidens utfordringer, sier daglig leder Jon Flatebø i en pressemelding.

De tre nye partnerne har «prosjekteringserfaring, et brennende engasjement for faget», heter det videre i pressemeldingen. Thomas Gevelt Løvdahl blir ny partner og overtar som daglig leder fra årsskiftet. Løvdahl har jobbet i L2 siden 2006, og har vært assisterende daglig leder siden 2020.

«I denne rollen har han vist at han er det naturlige valget som ny daglig leder. Thomas har gode lederegenskaper som vil styrke kontoret både internt og mot eksisterende og framtidige oppdragsgivere», heter det fra L2.

Samtidig blir Helge Næs ny partner. Han har vært ansatt hos L2 i over 20 år og har hatt hovedansvaret for prosjekter innen kultur, undervisning, industri og samferdsel.

I tillegg blir Michael Ross også ny partner. Ross har lenge vært en av kontorets arkitekter med lederansvar for bygg innenfor undervisning og kultur.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Kunsthall søker bidrag

Virserums Konsthall i Sverige søker bidrag til sin internasjonale konkurranse og utstilling Architecture of Necessity.

Publisert 4. november 2021
Vinnerne av forrige Architecture of Necessity, som ble arrangert i 2019. Foto: Virserums Konsthall

Arkitekter fra hele verden oppfordres til å sende inn bidrag som er ikke bare bærekraftige, men som er uttrykk for «regenererende design». Juryen ser også særlig etter bidrag fra en landlig eller «rurban» kontekst, og som aktiverer forsømte steder, samt gjenoppdager glemte steder, både gjennom transformasjon av eksisterende bygninger og med nye typologier, for eksempel kombinasjon av bolig, arbeid og «fristed».

Bidragene må falle innenfor konkurransens manifest, som kan leses på nettsiden til Virserums Konsthall.

Alle bidrag må være fra perioden 2019 til 2022, og må leveres innen 28. mars 2022. Utvalgte bidrag vil bli stilt ut i Virserums Konsthall fra 16. juni til 4. desember, og tre til fem vinnere kåres 20. mai.

Les mer på Virserums Konsthalls nettsider.

Klepp-vinner kåret

Klepp skal få nytt kommunehus, kulturhus og kirke. L2 arkitekter, i kompaniskap med Koht arkitekter og Sweco, vant plan- og designkonkurransen.

Publisert 4. november 2021
Prosjektet «Kleppr» vant plan- og designkonkurransen for kulturhus, kirke og rådhus i Klepp kommune. Prosjektet er tegnet av L2 arkitekter/Koht arkitekter i samarbeid med Sweco. Illustrasjon: L2 arkitekter/Koht arkitekter

L2 arkitekter, Koht arkitekter og Sweco vant plan- og designkonkurransen i Klepp kommune med prosjektet «Kleppr». Jærkommunen skal bygge ny kirke og nytt rådhus og kulturhus.

– Juryen har kommet fram til at «Kleppr» er det beste forslaget og gratulerer L2 med Koht arkitekter som vinner! Nå ser vi fram til å jobbe videre med justeringer og detaljer sammen med vinneren, sier Sigmund Rolfsen, juryformann og ordfører i Klepp kommune, i en pressemelding.

Vinnerforslaget er tenkt som en liten landsby med varierte bygningsvolumer, rom og møteplasser. Anbefalt overordnet grep er å plassere kirken fram mot Solavegen i syd med litt avstand til eksisterende bygg, og kultursalen mot nord tett inntil det gamle rådhuset fra 1970-tallet. Kirken bidrar, ifølge jurybeskrivelsen, «til å definere gaterommet, og det dannes naturlig en intim forplass mellom de tre bygningsvolumene mot syd godt synlig fra Solavegen».

Det skal også etableres en skjermet bakhage mellom kirke og kultursal som henvender seg til en ny aktivitetspark mot vest. Forplass med klokketårn skal understreke sammenhengen med den gamle kirken på høyden syd for prosjektet. I tillegg vil en innvendig hovedgate binde kirke og kultursal i nybygg, samt bibliotek, kulturskole, ungdomsklubber og administrasjon i eksisterende bygg, sammen. Brutto areal på de tre sammenbygde byggene er 8000 kvadratmeter. Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i 2025.

Det var 35 grupperinger som opprinnelig søkte om å være med på konkurransen. Av disse ble de fire grupperingene L2 arkitekter/Koht arkitekter, Atelier Oslo/Trodahl arkitekter, Longva arkitekter/arkitekt Einar Dahle og HRTB arkitekter valgt ut til å delta.

Flere partnere hos Arcasa

Arcasa arkitekter utnevner syv sentrale medarbeiderne til assosierte partnere. Rollen er ny i selskapet.

Publisert 2. november 2021
Arcasas nyutnevnte assosierte partnere, f.v. Svein Hertel-Aas, Hauk Jonathan Lien, Luke Henley James, Truls Schiefloe Sandbakk, Jenny Andersson, Preben Berthelsen Bie og Anne Lee Holm.

Arcasa arkitekter, som i vår gjennomførte et topplederskifte, har nå etablert en ny funksjon i selskapet – assosierte partnere. Disse skal bidra til å styrke selskapet ytterligere, både faglig og kommersielt, heter det i en pressemelding fra selskapet.

– Da vi gjennomførte vårt planlagte generasjonsskifte, var det enighet i partnergruppen om at flere medarbeidere skulle få mer ansvar. I første omgang valgte vi ut syv av våre dyktige arkitekter til disse nye rollene. Jeg er glad for at de har takket ja til dette ansvaret, sier Anne Cathrine Lund-Steigedal, daglig leder i Arcasa Arkitekter.

De nye assosierte partnere har, ifølge pressemeldingen «betydelig erfaring, kombinert med ung energi og skaperkraft». De syv er:

Luke Henley James (50) har jobbet i Arcasa i 17 år. Han har tidligere erfaring fra Claudio Silvestrin, Dransfield Owens de Silva og Niels Torp Arkitekter.

Jenny Andersson (36) ble ansatt i Arcasa i 2018, med bakgrunn fra Egg arkitekter og Løvseth og partners.

Anne Lee Holm (45) hadde erfaring fra både Petter Bogen arkitektkontor, ANX arkitekter og Logg arkitekter, da hun kom til Arcasa i 2015.

Hauk Jonathan Lien (31) er utdannet fra Oslo og Madrid. Han har jobbet i Arcasa siden han ble uteksaminert fra Arkitektur og designhøyskolen i Oslo.

Preben Berthelsen Bie (41) er utdannet fra samme skole og var hos Lund + Slaatto Arkitekter, før han kom Arcasa i 2007.

Truls Schiefloe Sandbakk (31) var praktikant i Arcasa i ett år under studiene, og startet i selskapet straks han var ferdig utdannet i 2016.

Svein Hertel-Aas (50) er utdannet arkitekt og fotograf. Han var medeier i HRTB Arkitekter, før han startet i Arcasa i 2014.

– Kravene til både utviklere og oss arkitekter øker. Styrkingen vi nå gjør sikrer at vi kan bistå våre oppdragsgivere enda bedre med å møte den utviklingen vi ser, og være i front, både på bolig, næring og innen byutviklingsprosjekter, sier Lund-Steigedal i pressemeldingen.

Arcasa arkitekter ble etablert i 1986, med hovedvekt på næringsprosjekter. Kontoret er i dag en aktør innen boligutvikling, og med en betydelig andel plan- og reguleringssaker. Selskapet har rundt 70 medarbeidere og ledes av Anne Cathrine Lund-Steigedal. Arcasa står blant annet bak prosjekter som Rolfsbukta på Fornebu, Eufemias Hage, Millskvartalet, Karenslyst allé 49, Oslo K i Kværnerbyen og Parallell på Løren.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Bodø klar for utbygging

Bystyre i Bodø kommune sier ja til storstilt utbygging av Molobyen.

Publisert 29. oktober 2021
Molobyen skal bli en urban forlengelse av bykjernen i Bodø. Denne uken ble det klart at Bodø bystyre sier ja til områdeplanen for den nye bydelen. Illustrasjon: Shmidt, Hammer, Lassen Architects (SHL)

Torsdag 28. oktober ble det klart: Bodø bystyre sier ja til ny områdeplan for Molobyen. Ifølge lokalavisen Bodø Nu er det en svært fornøyd kommuneledelse.

– Vi har aldri hatt en så gjennomarbeidet områdeplan som planforslaget for Molobyen. Den er grundig utredet på alle måter. En solid plan som står seg. Det å lage en slik plan for et så stort område er komplisert. Mange skal bli enig, og det er mange parter inne i bildet som er omforent om resultatet. Dette er et godt grunnlag for et godt nabolag nært sentrum av Bodø, sier Annelise Bolland, leder for byutvikling i Bodø kommune.

Dermed kan det nærme seg byggestart av første byggetrinn i Bodø i bydelen, som skal bli en forlengelse av bykjernen med nye boliger, arbeidsplasser, byrom. Planleggingen har pågått i nærmere fire år og bestått av arkitektkonkurranse, mulighetsstudier og medvirkningsprosesser. Det er Shmidt, Hammer, Lassen Architects (SHL) og Norconsult som er valgt til å utarbeide planforslaget.

– Medvirkningen som er gjort for Molobyen har blitt veldig viktige bekreftelser på elementer som er videreført i både mulighetsstudier, parallelloppdrag og det endelige forslaget for Molobyen. Det har gitt ideer til både midlertidige og permanente løsninger. Når man planlegger et så stort område som Molobyen med mange grunneiere og tre store private eiere, så har dette gått utrolig bra, sier Mats Marthinussen, seksjonsleder i Byutvikling Plan i Bodø kommune, til Bodø Nu.

Også politisk ledelse er fornøyd med at det nå nærmer seg første byggetrinn.

– Dette blir en utvidelse av sentrum og en berikelse for byen. Det er jobbet godt faglig med denne planen fra ulike hold for å skape en bydel det blir godt å bo i, jobbe i og besøke, sier Håkon Møller (MDG), leder for plan- og miljøutvalget i Bodø kommune, til samme avis.

Tidligere har Kristian Ahlmark, partner og designdirektør i Schmidt Hammer Lassen Architects, uttalt følgende om prosjektet:

– Ideen bak masterplanen er å reaktivere havnefronten og skape en sterk forbindelse mellom det nye området og det sentrale Bodø. Ved å fremheve det beste ved Bodø vil vi tiltrekke flere innbyggere og besøkende til byen.

Rammeverk for blågrønne tak

Et nytt prosjekteringsverktøy fra Sintef skal hindre skader ved bygging av blågrønne tak.

Publisert 28. oktober 2021
Mange fag er involvert i utformingen av blågrønne tak: byggeteknikk, hydrologi, botanikk og landskapsarkitektur. Illustrasjon: Klima 2050 / Sintef

Blågrønne tak er tak som er dekket av levende planter og som holder på regnvann for å hindre oversvømmelse på bakken. Et nytt prosjekteringsverktøy laget av Sintef skal hindre byggskader. Det gjøres nemlig ofte feil når blågrønne tak skal prosjekteres, ettersom det er så mange fag involvert i utformingen av dem: byggeteknikk, hydrologi, botanikk og landskapsarkitektur.

PhD-stipendiat Erlend Andenæs ved NTNU har derfor kartlagt skader på blågrønne tak og utarbeidet et rammeverk som skal gi prosjekterende en oversikt over de viktigste hensynene. Verktøyet er en del av forskningssenteret Klima 2050.

– Det endelige rammeverket blir et viktig verktøy for å hindre takskader og kan tas i bruk av næringen i løpet av året, sier sjefforsker Berit Time i Sintef i en pressemelding. Hun leder Klima 2050 og er en av veilederne i PhD-prosjektet.

Stiller ut Jon Lundberg-tegninger

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) hedrer Jon Lundberg med utstilling av tegningene hans.

Publisert 27. oktober 2021
Illustrasjon: Jon Lundberg

I anledning AHOs 75 årsjubileum, åpner utstillingen «Jon Lundberg – Tegninger» den 1. november.

Gjennom kontoret Jan & Jon var Lundberg sammen med Jan Digerud en av postmodernismens fremste arkitekter i Norge. Han var også professor ved AHO, før han i 1993 dro til Frankrike, «for å tegne collager av rom til å gå inn i», som skolen skriver i en pressemelding. «Oppover trapper, forbi veltende tårn, under vippende buer, gjennom skrå portaler og langs svevende ramper» heter det videre.

Utstillingen består av 47 tegninger fra perioden 2019 til 2021. Utstillingsarkitekter er Thomas Thiis-Evensen og Carsten Loly.

Det vil også være mulig å kjøpe arbeider i utstillingsperioden, som varer fram til 11. november.

Munch på La Rambla

Utstilling om det nye Munchmuseet åpner i Barcelona fredag. Utstillingen dokumenterer de tolv årene spanske Estudio Herreros brukte på museumsprosjektet i Oslo.

Publisert 27. oktober 2021
På utstillingen «Estudio Herreros. Lambda Files. The Oslo Munch Museum» i Barcelona vises blant annet bildene til den nederlandske arkitekturfotografen Iwan Baan. Foto: Iwan Baan

Fredag 29. oktober åpner utstillingen Estudio Herreros. Lambda Files. The Oslo Munch Museum i La Virreina – Centre de la Imatge, i Barcelonas hovedgate La Rambla. Utstillingen tar for seg de tolv-tretten årene det spanske arkitektkontoret Estudio Herreros, har brukt på Munchmuseet i Bjørvika.

På utstillingen gis det innblikk i alle beslutningsprosesser, kamper og omkamper. The Lambda Files, heter det i introduksjonen, er «en stor samling av materiale, som dokumentere den interne historien til prosjektet og er av den typen som normalt sett, aldri ser dagens lys».

Utstillingen dokumenterer også noe av den «intense politiske og sosiale dialogen og det langvarige samarbeidet mellom en rekke ulike aktører. Mye presenteres for første gang, blant annet bildene til den nederlandske arkitekturfotografen Iwan Baan.

På åpningen fredag vil arkitektene Juan Herreros og Jens Richter være til stede. Det samme vil Gerd Elise Mørland og Henrik Spangelo Svalheim, begge fra Munchmusset.

Utstillingen står til 20. februar 2022. Mer informasjon finnes her.

Fem finalister til Betongtavlen

Betongtavlen fyller 60 år og deles ut den 13. desember. Her er de fem finalistene.

Publisert 25. oktober 2021
Fem finalister skal knive om Betongtavlen 2021. Bildemontasj: Byggutengrenser

Lilleøya Gravlund, Enebolig i Sandnes, Krypten i Uranienborg kirke, Bolig i rød betong og Hytte i Målselv er de fem finalistene til Betongtavlen som skal deles ut den 13. desember.

«De fem finalistene utmerker seg på flere måter, og alle har høy kvalitet på arkitekturen og betongarbeidene som er utført», skriver bransjeorganet byggutengrenser.no. Det er Norsk betongforening som deler ut prisen sammen med Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Betongtavlen er en ærespris som gis til bygg hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte. I 2021 er det i tillegg Betongtavlejubileum, som vil bli markert under arrangementet på Munchmuseet den 13. desember. Tavlen ble delt ut for første gang i 1961 til Bakkehaugen kirke, tegnet av Erling Viksjø. I 2020 var det prisbelønte Deichman Bjørvika som fikk tildelt prisen.

De fem finalistene er:

Lilleøya Gravlund
Arkitekt/designer: Pir 2, Agraff arkitektur, Edith Lundebrekke

Enebolig i Sandnes
Arkitekt/designer: Trodahl Arkitekter AS

Krypten i Uranienborg kirke
Arkitekt: Arkitekt MNAL Einar Dahle v/ Aina Dahle, sivilarkitekt MNAL

Bolig i rød betong
Arkitekt: Sanden+Hodnekvam v/ John Sanden og Ingvild Hodnekvam

Hytte i Målselv
Arkitekt: Hamran/Johansen Arkitekter AS MNAL

Glassprisen til Hølmebakk

Carl-Viggo Hølmebakks utvidelse av Bjerkebæk besøkssenter på Lillehammer har vunnet glassprisen 2021.

Publisert 22. oktober 2021
Jurymedlemmene (fra venstre) arkitekt Jonas Gunerius Larsen og Christine Petersen, Glassprisen-vinnere Halvard Amble og Carl-Viggo Hølmebakk fra arkitektkontoret Carl-Viggo Hølmebakk og jurymedlem og redaktør Harald Aase i Glass & Fasade, under utdelingen av Glassprisen 2021. Foto: Sindre Sverdrup Strand / Byggeindustrien

– Vi er stolte og glade for denne gjeve prisen. Spesielt sett i lys av hvilke arkitekter som har mottatt prisen tidligere. Glasset egenskaper gjøre materialet spennende å jobbe med. For enkelte er kanskje glass bare noe som kan knuse, men transparensen og refleksjonene er med på å gjøre glass til et veldig rikt og spennende medium for en arkitekt, sa Carl-Viggo Hølmebakk etter prisutdelingen.

Ifølge juryleder Christine Petersen er glasset mesterlig detaljert i utvidelsen av besøkssenteret, som stod ferdig i 2019.

– Innglassingen av uteområdet er gjort på en slik måte at omgivelsene fortsatt føles tett på. Samtidig, sett fra utsiden, brytes speilingen av naturen opp i fasetter med den foldete fasaden som består av mange vertikale glasspaneler. Sånn sett kan den nye fasaden leses som en gardin av glass som omsvøper det tidligere uteområdet, sa i forbindelse med prisutdelingen.

Glassprisen hedrer fremragende arkitektonisk eller teknisk bruk av glass i norsk arkitektur. Prisen deles ut av Glass og Fasadeforeningen i Norge og tidsskriftet Glass & Fasade.

Bygger med ladepunkt

Nytt logistikkbygg i Oslo får bikuber og integrerte hurtigladere for varebiler.

Publisert 20. oktober 2021
Moteks nye lagerbygg på Alna i Oslo er tegnet av Nordic og eies av Aspelin Ramm. Bygget får sedumtak, bikuber og elektriske ladepunkter for varebiler.

I tredje kvartal 2022 flytter firmaet Motek, leverandør av verktøy og festemidler til byggeindustrien, til et nytt lagerbygg på Alna i Oslo. Bygget blir eid av Aspelin Ramm og tegnet av Nordic. Det får sedumtak, bikuber og elektriske ladepunkter for varebiler. Dermed kan lastebilene lades, mens de laster og losser varer.

– Etablering av infrastruktur for lynlading av varebiler ved lagerportene er et viktig ledd i Motek sitt arbeid med bærekraft, og gir oss en unik mulighet til å elektrifisere store deler av vår distribusjon – samtidig som vi opprettholder minst like godt servicenivå på transporttjenester til kundene våre, sier Jørn Sæbø, finans- og logistikkdirektør i Motek, i en pressemelding.

Kenneth Dahlgren, sjef for byutvikling og samfunn hos huseier Aspelin Ramm, supplerer med å påpeke at produksjon og logistikk vil alltid være en viktig del av byene våre, og at vi må ha like høye miljø- og bærekraftsambisjoner for disse byggene, som boliger og kontor.

– Dette har også Aspelin Ramm lang erfaring med, så i dette prosjektet er det gjenbruk av betong i fyllmasser, bruk av miljøvennlige materialer, grønt tak med overvannshåndtering og i tillegg legger vi til rette for lading av både tung og lett transport for å nevne noe. Og ikke minst er det høyt prioritert at dette ikke kun skal være et miljøvennlig og effektivt bygg, det skal også legge til rette for gode og helsebringende arbeidsplasser, sier Dahlgren om nybygget.

Støtte til ombruk

Ressurssentral for lønnsomt ombruk i byggebransjen mottar 500 000 kroner i innovasjonsstøtte fra Doga.

Publisert 20. oktober 2021
Resirqel og Pådriv Oslo får midler fra Doga til å utvikle Sirkulær Ressurssentral i Oslo. Her bilde fra et annet Resirqel-prosjekt. Foto: Resirqel AS

Sirkulær Ressurssentral, en ideell virksomhet eid av Pådriv Oslo og ombruksspesialisten Resirqel, skal bygge en sentral for ombruk av byggematerialer på Økern i Oslo. Nå får de 500 000 i såkalte Dip-midler av Doga.

Designdrevet innovasjonsprogram (Dip) deler ut økonomisk støtte til virksomheter for at designere kan involveres i idéfasen av innovasjonsprosjekter.

Sammen med Siri Warren Studios og Klimaantropologen skal Sirkulær Ressurssentral nå sette i gang en designdrevet prosess. Målet er å utvikle og teste ut en sirkulær forretningsmodell for ressurssentralen og på sikt få til lønnsomt ombruk i byggebransjen

Ifølge en pressemelding mener juryen at prosjektet har «potensial til å være en arena der de store byggaktørene kan eksperimentere med ombruk og bærekraft. For å lykkes med det grønne skiftet må bransjen finne nye og bærekraftige forretningsmodeller, og her kan designdrevet innovasjon spille en nøkkelrolle. En vellykket forretningsmodell for Sirkulær Ressurssentral vil ha stor overføringsverdi til andre ombruksprosjekter over hele landet».

– Dette er nyskaping tuftet på brukernes behov. Designdrevet innovasjon danner utgangpunkt for mer lønnsomme og bærekraftige produkter og tjenester, og kan spille en viktig rolle i omstillingen av norsk næringsliv, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap) i Næringsdepartementet, i samme pressemelding.

Prosjektleder Anne Elisabeth Bull i Doga har mottatt svært mange søknader om innovasjonsmidler i år.

– Vi merker et høyt trykk fra bedrifter og organisasjoner over hele landet. Denne gangen er det 21 mottakere, og vi måtte si nei til mange gode søknader. Jeg er imponert over kvaliteten og modenheten i prosjektene, sier hun.