Arkitektnytt

Jakten på bærekraftige materialer til isolasjon av hus er i full gang. Målet er å erstatte petroleumbaserte isolasjon med bærekraftige materialer.

I Tyskland har et skogforskningsmiljø ved Universitetet i Göttingen, lenge undersøkt potensialet for å bruke popcorn som fremtidens isolasjonsmateriale. Et produkt fra denne grupperingen fikk nylig industrilisens, for kommersiell produksjon, i samarbeid med selskapet Bachl-gruppen.

– Med denne nye prosessen, inspirert av plastindustrien kan isolasjonsplater nå produseres kostnadseffektivt i industriell skala. Dette sikrer at naturlige isolasjonsmaterialer ikke lenger bare er nisjeprodukter, forklarer lederen for forskningsgruppen, sier Alireza Kharazipour, professor ved Universitet i Göttingen, i en pressemelding.

Petroleumsbaserte produkter for utvendig isolasjon utgjør i dag 90 prosent av markedet i Tyskland. Det nye popcornmaterialet er ikke bare produsert på en miljøvennlig måte og med fornybare råvarer, men også ha god varmeisolasjon og god brannstandard, samt være lett å resirkulere. I tillegg har materialet en vannavvisende effekt, noe som gjør det ekstra attraktivt.

Den 16. november er det kommunevalg i Danmark. I anledning valget har danske Akademisk Arkitektforening saumfart valglister i landets 98 kommuner. Kun seks arkitekter dukker opp på listen, skriver Byrummonitor.

– Jeg forstår ikke, hvorfor det er så få. Jeg er ny kandidat, og det har vært en fest å stille opp, sier arkitekt Niels Povlsgaard, byrådskandidat for Venstre i Horsens, til Byrummonitor.

I motsetning til arkitektene, er ingeniørene god representert. En egen opptelling blant ingeniørene viser at hele 122 ingeniører er på listene, som totalt teller over 9000 kandidater. Ved forrige valg ble 18 ingeniører valgt inn, hvorav tre ble ordførere. Av Danmarks 98 ordførere er det i dag 21 med mastergrad i samfunnsvitenskap, 11 har landbruksutdanning, mens 15 har lærerutdanning.

Rie Øhlenschlæger, kandidat for Socialistisk Folkeparti i Aarhus, lurer ikke på hvorfor det er så få arkitekter, som vil være politikere.

– Noen av arkitektene som må slite med å få oppdrag har ikke råd til at noen blir sure på dem, og alle kjenner hverandre her, sier hun til Byrummonitor.

– Selv om det ville vært fint om noen flere våget å si noe, kan jeg ikke klandre dem. Jeg har fordelen av å kunne være henne den gamle kona som ikke trenger å være redd for å si noe, for jeg jager ikke oppgaver for min lille bedrift, fortsetter hun.

Riba International Prize deles ut annethvert år, til et byggverk med fremragende design, arkitektonisk ambisjon og betydningsfull sosial påvirkning.

Årets tre nominerte er:

Friendship hospital i Satkhira, Bangladesh, tegnet av Kashef Chowdhury/Urbana, som juryen mener har potensial til å være et bærekraftig og rimelig forbilde for andre sykehusbygg i rurale strøk.

James-Simon-Galerie i Berlin, tegnet av David Chipperfield Architects Berlin, det nye inngangsbygget til museene på ærverdige Museumsinsel, hvor juryen mener arkitektene har klart å svare på de monumentale nyklassiske omgivelsene uten å selv bli streng og autoritær.

Lille Langebro i København, tegnet av WilkinsonEyre, en ny bro for syklister og fotgjengere, som ifølge juryen er både vakker og innovativ, blant annet i hvordan to deler av broen kan rotere sidelengs for å la båter passere.

Vinneren av prisen blir kunngjort på nyåret 2022.

I utstillingen «Bo bedre bæredygtigt» på Dansk Arkitektur Center i København, kan man se tegnestuen Vandkunstens visjon om hvordan man kan leve mer bærekraftig på mindre plass og i tettere fellesskap. De har laget et hus på 37 kvadratmeter, hvor gjestene får oppleve idéen i praksis.

– Arkitekter har i hele den modernistiske perioden dyrket abstraksjon, coolness og ikoneffekter, ofte i motsetning til kroppens behov for sanselige opplevelser og formgivning som er lesbare og gir mening for brukerne. Vi vil gjerne gi hygge og velvære en større plass i moderne arkitektur og byplanlegging. Med kompakt boligarkitektur i klimavennlige materialer vil vi inspirere til en mindre grådig og mer skånsom bygningskultur, sier Søren Nielsen fra tegnestuen Vandkunsten i en pressemelding.

Må alle barna ha eget rom? Hva om man spiste kveldsmat sammen med andre familier? Utstilling inviterer både barn og voksne til å snakke om og reflektere over hva en god bolig er for dem.

– Hvis alle mennesker i verden skulle bo som vi gjør i Danmark, med 50-60m2 per person, med splitter nye materialer og interiør, så ville det kreve ressursene fra 17 jordkloder. Men vi har bare én. Derfor må vi endre oppfattelsen vår av hva en god bolig er – og det er det Vandkunsten prøver å gjøre i denne utstillingen, forteller kurator Sara Hatla Krogsgaard.

Utstillingen åpner 20. november og står til 18. april 2022.

Sintef har utviklet EE Settlement, et nettbasert verktøy som gjør det enklere for kommuner å utvikle bærekraftige boligområder. EE Settlement skal holde oversikt over energibruk, klimagassutslipp, samt investerings- og driftskostnader. Målet med verktøyet har vært å gi kommuner og planleggere mulighet til å utvikle bærekraftige boligområder, ved hjelp av gode verktøy og retningslinjer.

– Verktøyet skal hjelpe forskjellige aktører i byggenæringen, da også kommuner, til å evaluere miljøpåvirkningene og offentlige kostnader ved nye utviklingsområder, sier Selamawit Mamo Fufa, seniorforsker ved Sintef, til Fremtidens byggenæring.

– Da vil det være mulig for dem å ta gode, kunnskapsbaserte beslutninger i tidlig planleggingsfase. For det er akkurat i denne fasen at tilgjengelige data er begrensede, sier Mamo Fufa.

Prosjektet er et samarbeid mellom Sintef, Norsk institutt for by- og regionforskning, Transportøkonomisk institutt, Kristiansand kommune, Norske arkitekters landsforbund og to partnere fra Wien, som tidligere har utviklet anbefalinger og verktøy for Østerrike.

For ellevte gang skal Arkitektur- og byformingsprisen for Bergen kommune deles ut. Åtte nominerte er nå offentliggjort.

Bergen kommunes årlige Arkitekturpris har som mål «å fremme og belønne de som gjennom prosjektutvikling bidrar til å skape økt kvalitet til våre bygde omgivelser og som kan vise til konkrete og gode resultater».

Prosjekter som tildeles prisen skal være ferdigstilt i løpet av de siste tre årene. Dette er de nominerte:

Oppgradering av Dokkeveien, Sydnes (Fortunen arkitektur/ Asplan Viak)

Tre hus tett i tett (eplehagefortetting), Eikåsen (Hlm arkitektur)

Solheimsgaten 5, Skipet (Paal J Kahrs Arkitekter/ Holon Bergen/ Smedsvig Landskapsarkitekter)

Straumsåsen, Strømme Gård (Origo Arkitektgruppe/ Smedsvig Landskapsarkitekter)

Tverrveien 7, Kilen (Artec)

Atriumshus, Ulsmågåsen (Kvalbein Korsøen Arkitektur)

Kulturhuset i Bergen (En til En Arkitekter)

Wergeland Hageby (Tag arkitekter)

I offentliggjøringen av nominasjonene heter det at prisen skal here «bygg og anlegg som, i samspill med omgivelsene, tilføre stedet nye kvaliteter gjennom en helhetlig løsning av funksjon, form, romlige sammenhenger og materialbruk».

Arkitektur- og byformingsprisen deles ut på Byutviklingskonferansen fredag 26.november. Jury for prisen er rådet for byforming og arkitektur i Bergen kommune.

Foster + Partners storslåtte tulipanprosjekt i London kommer ikke til å bli bygget. Det har britiske myndigheter nå landet på. Årsaken er den foreslåtte bygningens høye karbonutslipp og påvirkningen den ville hatt på Tower of London og andre landemerker, skriver Architects Journal.

Det var i 2018 at Foster viste fram tegningene til den 305 meter høye turistattraksjonen «Tulip», midt i Londons finansdistrikt. Forslaget ble først godkjent, før borgermesteren satte foten ned, og kalte det et «uvelkomment, dårlig tegnet» mega-prosjekt.

Nå har boligminister Christopher Pincher satt spikeren i kista. I rapporten som ligger til grunn for avslaget slås det fast at bygningens formål, form, materialer og beliggenhet ville gitt et resultat som gjorde betydelig skade på betydningen av blant annet Tower of London.

Enda viktigere er det imidlertid klimautslippene det spektakulære byggets vil ført med seg. Selv om man har gjort mye for å gjøre byggets konstruksjon så bærekraftig som mulig, ville resultatet, med en lang heis i armert betong til å frakte turister så høyt som mulig, likevel blitt en bygning med et lite bærekraftig livsløp, slår rapporten fast.

Bygget skulle ha ligget ved siden av «Sylteagurken» (Gherkin), og blitt Londons nest høyeste bygning.

I anledning klimatoppmøte i Glasgow (COP26) lanserer den internasjonale aksjonsgruppen Architects Declare en ny praktisk guide. Guiden skal hjelpe arkitektkontorer som har undertegnet oppropet deres til «meningsfull handling» i møte med klima- og biomangfoldskrisen.

Guiden kan lastes ned hos Architects Declare.

– The Architects Declare Practice Guide er et kompendium for alle kontorer, uavhengig av størrelse, om hvordan man praktisk kan realisere Architects Declares målpunkter, sier Jess Hrivnak, bærekraftsrådgiver hos Royal Institute of British Architects (RIBA), i en uttalelse gjengitt av Dezeen.

– Interessen for det nye museet er enorm, og det ikke bare målt i antall gjester. Pressedekningen har vært massiv, sier Stein Olav Henrichsen, direktør for Munchmuseet, i en pressemelding.

Munchmuseet opplyser at de i løpet av helgen vil passere 100 000 besøkende på de tre ukene museet har hatt åpent, og siden åpningen den 22. oktober har rundt 3000 besøkt museet daglig.

I hele 2019, da museet fremdeles lå på Tøyen i Oslo, var antall besøkende 293 000 til sammen. Nå setter museet seg helt nye mål:

– Vi har hele tiden lagt til grunn at vi skal ha minimum 500.000 besøkende det første året. Så kan vi antagelig øke til én million besøkende og kanskje 1,3 millioner årlig de neste årene, sier Henrichsen til Aftenposten, og forteller at responsen fra publikum har vært enda større enn forventet.

Oppfordringen er å bestille billett før besøket:

– Vi råder alle til å kjøpe billett på forhånd, da det stort sett er fullbooket, sier Henrichsen til Aftenposten.

Da Munch åpnet 22. oktober var det til blandet kritikk fra anmeldere og media, men Stein Olav Henrichsen tror ikke dette har hatt noen innvirkning på publikums begeistring.

– Jeg vil si at det gjennomgående er stor begeistring både i norske og internasjonale medier. Det er selvfølgelig noen kritiske stemmer, men det vil jeg si har vært unntaket, sier Henrichsen til Aftenposten.

Arkitekturopprøret (AO) har annonsert to priser, med formål om henholdsvis å håne det stygge og hedre det vakre: Grøss-medaljen tildeles det nybygget som er styggest og mest skjemmer sine omgivelser, mens Arkitekturopprørets hederspris gis til et vakkert og veltilpasset nybygg som innbyggerne verdsetter.

Etter en åpen nominasjonsrunde, der hundrevis av forslag er kommet inn, har priskomitéen nå plukket ut ti kandidater i hver kategori. Hvem som helst kan være med og stemme fram vinnerne.

«Det har dessverre ikke vært vanskelig å finne kandidater» til Grøss-medaljen skriver AO. Blant de nominerte er Økern Portal i Oslo, Sandnes rådhus, Kaldnes brygge i Tønsberg og det mye omtalte Munchmuseet i Bjørvika.

De vakre og veltilpassede kan man velge mellom er blant annet Kiwi Næroset på Ringsaker, Grilstad gård i Trondheim, samt Mad arkitekters allerede prisvinnende Nygaardsplassen i Fredrikstad.

Vinnerne er det altså folket som skal kåre. Stemme gjør man på AOs nettsider og fristen er 25. november. Vinnerne utropes dagen etter.

− I budsjettet foreslår vi å styrke Husbanken slik at flere familier kommer seg inn på boligmarkedet, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding.

Regjeringen foreslår å styrke Husbankens låneramme med 2 milliarder kroner, til 21 milliarder totalt. Dette mener de vil bidra til at om lag 8 000 familier kan gå fra leie til eie i 2022.

− Behovet for startlån øker, og kommunene bruker ordningen aktivt. Nå kan vi hjelpe enda flere familier med lavinntekt inn på boligmarkedet, sier statsråden.

Regjeringen vil også satse på flere utleieboliger og bidra til et mer variert botilbud for vanskeligstilte.

I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningene til områdesatsinger i Oslo, Bergen og Trondheim, som skal bidra til å skape bedre levekår for folk i utsatte byområder.

I Bergen skal fem millioner gå til tiltak i Loddefjord og Olsvik, mens det samme beløpet skal brukes på Lademoen og Tempe-Sorgenfri i Trondheim. I Oslo økes bevilgningene med 10 millioner kroner til Groruddalsatsingen.

Totalt foreslås det nå bevilget om lag 230 millioner kroner over syv ulike departementers budsjetter til områdesatsinger i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen.

Institutt for bygg- og energiteknikk ved OsloMet innfører nytt masterprogram som skal gi studentene kompetanse i bærekraftig og smart transportplanlegging og byanalyse. Det mye masterprogrammet i smart mobilitet og urban analyse får opptak høsten 2022.

– Satsingen på smart mobilitet og urban analyse kompletterer våre studieprogrammer ved å fokusere på planlegging, mobilitet og byutvikling. Vi forventer at dette vil gi økt forståelse hos våre kandidater om at ingeniøroppgaver må løses i et tverrfaglig perspektiv for å en bærekraftig byutvikling, sier Hallgrim Hjelmbrekke, leder for institutt for bygg- og energiteknikk ved Oslomet, i en pressemelding.

Begrepet «smart mobilitet» handler om utvikling av transportnettverk og strategi for transportplanlegging. «Urban analyse» handler på sin side om å analysere og forstå utviklingen og utfordringene ved byutvikling, samt hvordan by- og arealplanlegging påvirker den faktiske bruken av et område. Studiet skal gi studentene «teoretiske kunnskaper og ferdigheter i urbane systemer og urban design, som kan være nyttige i planlegging av urbane områder og samferdsel», heter det fra Oslomet.

Masterstudiet retter seg mot bachelorkandidater i byggingeniørfag, men også studenter med bachelor i by- og arealplanlegging, transportteknikk, IT, geografi, arkitektur eller landskapsarkitektur.