Arkitektnytt

Byggjekostnadene for boliger steg med 13,2 prosent fra desember 2020 til desember 2021. Materialkostnadene steg med 26,3 prosent i samme periode, melder Statistisk Sentralbyrå (SSB). Samtidig sank prisene noe i årets siste måneder, viser SSBs byggekostnadsindeks.

Mer detaljert forteller indeksen at kostnadene for bygging av eneboliger i tre og boligblokker med henholdsvis 16,9 prosent og 7,6 prosent. Materialkostnadene steg med henholdsvis 33,6 prosent og 15,0 prosent i samme periode for enebolig og boligblokk.

Hovedårsaken til økningen er at prisene på trelast har steget kraftig gjennom hele perioden, toppen kom i september. Prisøkningen skyldes blant annet økt etterspørsel under pandemien og barkebille-angrep på skog i Canada og Europa.

I løpet av høsten har prisen sunket noe, trelast falt med 4,9 prosent den siste måneden, men prisen på trelast var fremdeles 100 prosent høyere i desember 2021, enn i desember 2020.

To masterprogram ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har nylig sluppet gjennom nåløyet hos fagorganisasjonen International Federation of Landscape Arcchitects (IFLA).

Det var 4. januar at Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU fikk beskjed om at både det femårige masterprogrammet i landskapsarkitektur og den toårige masteren Landscape Architecture for Global Sustainability har blitt gitt en såkalt «akkreditering» av IFLA. «De [NMBU] har en tradisjon for svært høy standard på undervisningen i landskapsarkitektur», lyder begrunnelsen fra organisasjonen.

En akkreditering fra IFLA er viktig forklarer Grete Patil, prodekan for utdanning ved Fakultet for landskap og samfunn, i en uttalelse:

– Dette er en anerkjennelse av det arbeidet fagmiljøene gjør for å utvikle kvalitet i studieprogrammene. For studenter i våre profesjonsutdanninger gir det også en faglig identitet som er viktig for deres videre yrkesmessige karriere, sier Patil.

Det er IFLAs utdanningspanel for Europa som har vurdert studieprogrammene. De legger, ifølge NMBU, særlig vekt på følgende punkter:

- Studieprogrammene har svært kvalifiserte undervisere

- Fasilitetene for studentene er eksepsjonelt gode

- Universitetet har en tradisjon for svært høy standard på landskapsarkitektur-undervisningen

- Undervisningsmåtene er varierte og omfattende, og inkluderer utplassering og feltturer

- Kursene har en god balanse mellom det teoretiske, tekniske, naturvitenskaplige og design

- De er en del av et nettverk med skoler i Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand

Siden 2008 har Statsbygg delt ut studentprisen for arkitektur til eksperimentelle og nyskapende studentprosjekter på masternivå. Årets vinneroppgave er «Interweaving Two Worlds – Imagining Taipei as a Zoo City». Her diskuterer Chen Li-Cheng ved Bergen arkitekthøgskole sammenhengen mellom by og natur og vurderer muligheten for å veve de to sammen.

Else Bingen Sande, juryleder i Statsbygg, er imponert over det omfattende prosjektets forståelse av situasjoner, dyrenes behov og skala.

– Gjennom ulike type illustrasjoner, modeller og tekniske tegninger legger studenten frem et overbevisende og gjennomført forslag. Prosjektet strekker seg utover arkitekturfaget, og tar hensyn til både biologi, urbanisme og landskapsarkitektur. Grundige analyser, en overordnet strategi og gjennomtenkte tiltak gjør denne oppgaven til en inspirasjon for alle byer hvor dyr ferdes, sier hun i en pressemelding.

I oppgaven er Taipei valgt som case. Byen er omringet av natur, men har utfordringer med urbanisme, oversvømmelse og tørke. Oppgaven knytter naturområder sammen, for at dyr kan gå trygt gjennom byen og bli værende. Hovedgrepet er en sløyfe av korridorer for dyr, knyttet sammen med naturområder. Tiltakene håndterer også regnvann og lagre det for tørkeperioder.

Statsbyggs studentpris for arkitektur består av 20.000 kroner og et diplom.

– De siste årene har det vært en økende bruk av tre i bygninger, og særlig massivtre som erstatning for stål og betong i bærende konstruksjoner. Sannsynlig krav om klimagassregnskap i alle nye bygg i revidert byggteknisk forskrift (TEK), regjeringens føringer om økt bruk av lokale ressurser, samt nye regneregler fra FutureBuilt indikerer at bruk av tre vil øke ytterligere, sier Simen Wahlstrøm, sivilingeniør i Norconsults avdeling for bygningsfysikk og bærekraft, i en pressemelding.

Tre gjør det enklere å redusere utslipp og tilfredsstille stadig høyere miljøambisjoner, og det er ingen tvil om at tre i mange prosjekter kommer svært gunstig ut sammelignet med stål og betong.

– Samtidig er det viktig å understreke at det ikke er hensiktsmessig med trekonstruksjoner i alle prosjekter og for enhver pris. Byggherrer kan ha litt urealistiske forventninger til massivtreprosjekter, og da må vi være der og gi dem gode råd, sier han. Gruppas mål er å gjøre det enklere for byggherrer å vite når, hvor og hvordan massivtre bør brukes.

De siste årene har Norconsult sett at betongnæringen og trenæringen står steilt mot hverandre.

– Vi ønsker å bevare objektiviteten i våre vurderinger og anbefalinger. Det kan vi gjøre fordi vi ikke har noe å tjene på å anbefale ett materiale fremfor et annet, sier Wahlstrøm.

Den danske forbrukerombudsmannen, Christina Toftegaard Nielsen, har kommet med en ny hurtigguide for grønt byggeri, melder Byrummonitor. Guiden varsler økt innsats mot såkalt «grønnvasking» av byggeprosjekter og truer med bøter i millionklassen, skriver avisen.

Det er «meget vanskelig» å stemple byggeri som «bærekraftig», «grønt» eller «klimavennlig» uten å villede, skriver forbrukerombudsmannen i guiden. Til Byrum utdyper Eva Sjøgren, seniorkonsulent hos forbrukerombudsmannen:

– Dette er et område hvor vi vil gjøre en særlig innsats, også i forhold til håndhevelse av saker. I den forbindelse besluttet vi å lage hurtigguiden, så de næringsdrivende kan se hvilke krav de skal leve opp til for å overholde markedsføringsloven når de bruker miljømessige utsagn i markedsføringen.

Kjernepunktet i dette arbeidet er at bærekraft og andre grønne utsagn må bygge på utslipp og miljøkostnander i hele livsløpet til byggeprosjektene – også med tanke på kommende generasjoner.

- Man skal kunne bevise, fra vugge til grav, at man ikke forringer de kommende generasjoners mulighet for å oppfylle deres behov, sier Sjøgren.

Da fristen gikk ut 22. desember var det kommet inn 125 forslag i konkurransen, utlyst av Fortidsminneforeningen. Utkastene er mottatt og videresendt juryen, som skal gjennomgå disse hver for seg frem til juryeringen som starter opp i uke 2 i 2022 i Urnes.

I juryen sitter blant andre Kjetil Trædal Thorsen fra Snøhetta og Sondof Rabbe fra Urban Rabbe arkitekter, begge oppnevnt av NAL.

Senteret skal ha funksjon som kulturarena, samtidig som det skal bidra til økt lokal verdiskaping, i tråd med UNESCOs og Norges ambisjoner for verdensarven, og fungere som inngangsporten til området og til Urnes stavkirke, heter det i konkurranseutlysningen.

Offentliggjøring av vinner, øvrige premierte og juryrapport vil skje i løpet av mars 2022, melder NAL.

Høringsforslaget Klimabaserte energikrav til bygg inneholder blant annet et forslag om å fjerne dagens krav i byggteknisk forskrift om at boenhet i småhus må ha skorstein.

Departementet går fortsatt gjennom høringen og innspillene til denne, men kan allerede nå si at skorsteinkravet består.

− Det viktig at folk kan holde varmen hvis det skjer en naturkatastrofe eller annen stor hendelse. Ved å beholde kravet om pipe, legger vi til rette for at flere kan fyre med ved, sier Bjørn Arild Gram (Sp), kommunal- og distriktsminister, i en pressemelding.

Det amerikanske arkitekturmagasinet Architectural Digest har plukket opp 12 nybygg å se opp for i 2022. På listen finner vi Nanjing, São Paulo og Jerusalem, men også to «norske» bygg dukker opp på listen.

Snøhettas Far Rockaway Library i Queens, New York, blir nevnt først. Biblioteket er bygget på samme tomt som det forrige og blir dobbelt så stort. Et av målene med nybygget er å revitalisere området. Siden byggestart i 2018 har innbyggerne i bydelen Far Rockaway, Queens studert, lest og møttes i en midlertidig bygning. Nå kan de glede seg over over 1600 kvadratmeter stor tumleplass i det nye triangelformete og opake biblioteket, som blant annet har hentet fargepalett fra himmelen over Long Island. Prosjektet har allerede mottatt New York-prisen Annual Award for Excellence in Design.

Også det nye Nasjonalmuseet i Oslo, som åpner 11. juni, havnet på listen til det over hundre år gamle arkitekturmagasinet. Nasjonalmuseet er tegnet av arkitekt Klaus Schuwerk og åpner to år etter opprinnelig planlagt åpning. Magasinet fremhever bruken av norsk skifer på fasaden og eik i interiøret, samt at bygningen er Futurebuilt-sertifisert.

Onsdag kom meldingen om at Oslo Design Fair avlyses. Messen skulle egentlig vært avholdt 26. - 28. januar.

– Vi har i det lengste hatt troen på at vi skulle gjennomføre messen i slutten av januar, og har jobbet for fullt mot dette frem til i dag. Bransjen har et stort behov for å møtes, og vi har ønsket å imøtekomme den så langt det lot seg gjøre. De siste varslene fra Folkehelseinstituttet om en ny smittetopp i slutten av januar tilsier dessverre at det ikke er forsvarlig, heter det i en pressemelding.

Oslo Design Fair håper og tror imidlertid at de fortsatt holder ut i berg- og dalbanen og at interessen og engasjementet holder seg frem mot høstens messe som er planlagt 31. august – 2. september. De har store ambisjoner for høstens Oslo Design Fair.

– Bransjen vår har jobbet seg gjennom opp- og nedturer de siste årene og vi har stått i spagater vi ikke trodde var mulig. Nå tar vi med oss erfaringene inn i fremtiden. Der venter en ny æra uten pandemi, med omsorg og respekt for mennesker og natur, heter det i pressemeldingen.

Tre bedrifter mottar nå straffesanksjoner i forbindelse med byggesak i gamle Tjøme kommune. I en pressemelding fra Økokrim heter det at tre selskaper mottar forelegg på til sammen én million kroner. Samtidig ilegges to av selskapene en inndragning av vinning på til sammen 250.000 kroner.

Straffen kommer fordi det, slik Økokrim ser det, blant annet ble «revet og så bygget og oppført et nytt basseng, og samt utført terrenginngrep, uten at det forelå tillatelse fra kommunen». I dag er dette Færder kommune.

«Ulovlig bygging i strandsonen fører til inngrep i naturen og begrenser allmennhetens tilgang til ferdsel langs kysten. Det påvirker også naturmangfoldet og kan også være økonomisk motivert. Økokrim håper at straffen som er ilagt, kan være et viktig signal til andre virksomheter om at de må sette seg inn i gjeldende regelverk, ha gode rutiner og være årvåkne slik at det ikke foretas inngrep i strandsonen uten at det foreligger nødvendig tillatelse», sier Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat i Økokrim, i pressemeldingen.

Ifølge foreleggene skal to av selskapene i perioden fra sommeren 2017 til høsten 2018 på en fritidseiendom i Færder kommune utført rivning av et svømmebasseng og oppføring av et nytt svømmebasseng med tilhørende teknisk rom med et samlet bebygd areal på cirka 75 kvadratmeter. Alt er gjort i 100-metersbelte mot sjø og i et område avsatt til LNF-formål, til tross for at det ikke var sendt søknad til kommunen og tillatelse var gitt. For dette er det ene selskap ilagt forelegg på 300.000 kroner og inndragning av vinning på 200.000 kroner.

I tillegg har det ene selskapet på fritidseiendommen også latt utføre terrenginngrep ved utfylling av 150- 200 kubikkmeter sprengstein og ca. 200 kubikkmeter jordmasser på fritidseiendommen. For disse forhold er selskapet ilagt et forelegg på 500.000 kroner.

Det tredje selskapet er ilagt et forelegg på 300.000 kroner og inndragning av vinning på 50.000 kroner for å ha utført rivning av det eksisterende svømmebassenget og grunnarbeider til oppføring av et nytt svømmebasseng og teknisk rom.

Saken er en del av sakskomplekset som gjelder ulovlige inngrep i strandsonen i tidligere Tjøme kommune og ble anmeldt til Økokrim av Færder kommune i desember 2019. Selskapene har fått frist til 15. januar 2022 til å ta stilling til om de vedtar foreleggene.

NAL har gitt høringssvar til Plan- og bygningsetaten i Oslo om plan for byarkitekt. - Vi ønsker en byarkitekt i en mest mulig fristilt rolle, sier NAL-president Adnan Harambasic, i en uttalelse.

Det var i fjor vår Oslo kommune offentliggjorde at også de ønsker å opprette en stilling som byarkitekt. Bergen har hatt en slik stilling i fem år, mens Trondheims nye byarkitekt har sine første arbeidsdager nå i januar. Stavanger jobber også med å få på plass en byarkitekt.

I Oslo er man i ferd med å utrede hvordan en byarkitekt-rolle skal utformes. Det er en høring til denne utredningen Norske arkitekters landsforbund nå har gitt sitt svar. De ønsker en byarkitekt som ikke er ansatt i Plan- og bygningsetaten, og mener dette vil gi større faglig handlingsrom som konstruktiv kritiker overfor etaten og andre aktører i kommunen.

– Dette begrunner vi med erfaringene fra Bergen, der byarkitekten som en fri rådgiver har fått rom til å være en tydelig pådriver og formidler, sier Harambasic.

NAL ønsker også en klarhet i hierarkiet mellom dagens råd for byarkitektur og den nye byarkitekten. «Vi ønsker en tydelig rolleavgrensning og hierarki mellom rådet og den nye byarkitekten og mener at byarkitekten bør kunne ha beslutningsmyndighet overfor rådet for byarkitektur», heter det i høringssvaret.

En byarkitekt i Oslo er noe fagavdelingen i NAL lenge har jobbet for. For NAL har det vært viktig å kartlegge den historiske rollen byarkitekten har hatt, forklarer Harambasic.

– Stillingen ble avviklet i 1968 og i 2022 skal den gjenopprettes. Slikt sett er dette slutten på en prøveperiode på over 50 år uten byarkitekt, sier han.

NALs foreløpige innstilling er at byarkitekten bør tilknyttes Byrådsavdeling for byutvikling, og at det er klokt at den som ansettes får et åremål på seks år.

Regjeringen har gitt Riksantikvaren, i samarbeid med Den norske kirke, i oppdrag om å lage forslag til nasjonale bevaringsprogram eller vernestrategier for våre kulturhistorisk viktige kirkebygg. Oppdraget skal bli ferdig i 2022, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

– Kirkebyggene er blant de fremste kulturminnne vi har her i landet. De forteller om både materialbruk, håndverkstradisjoner, ritualer, forestillinger og arkitektonisk utvikling fra middelalderen og fram til i dag. Å sikre disse byggene for framtidige generasjoner er derfor en viktig nasjonal oppgave, sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe.

Som «kulturhistorisk viktige kirkebygg» regnes alle fredete og listeførte kirker i landet, uavhengig av hvem som eier dem. Oppdraget er en oppfølging av vedtak i Stortinget, og regjeringen har bedt Barne- og Familiedepartementet om å utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg.

– Bevaringsprogrammet skal først og fremst ta for seg utvendig istandsetting, som yttervegger, grunnmur, tak, men vi skal også vurdere interiører. Vi skal også vurdere sikringstiltak es som en del av oppdraget, og det samme gjelder fremtidig bruk av kirkene, sier Geiran.

Det er kommunene som i dag har ansvaret for kirkebyggene. Den økte statlige innsatsen skal ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar eller komme til erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området. Riksantikvaren skal legge 10 mrd. kroner til grunn som den totale rammen for bevaringsprogrammene.