Arkitektnytt

Til sommeren er Ole Gustavsen ferdig med sin andre periode som rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Skolen søker nå ny rektor til et fireårig åremål fra 1. august 2022, med mulighet for forlengelse i ytterligere fire år.

For å bli vurdert som kvalifisert søker til stillingen kreves det at kandidaten har høy vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse innenfor ett av AHOs fagfelt, arkitektur, landskapsarkitektur og design, presiseres det i stillingsannonsen.

«Ny rektor vil lede AHO i en spennende tid med vekst, utvikling av organisasjonen, en sektor i endring og med store muligheter for påvirkning. Dette krever en faglig sterk og fremtidsrettet ledelse» heter det i stillingsutlysningen.

Fristen for å søke stillingen er 11. januar.

Arkitekt Rune Breili ble frifunnet for grov korrupsjon i Agder lagmannsrett i desember. Økokrim anker nå frifinnelsen til Høyesterett, over lovanvendelsen under skyldspørsmålet.

«Vi mener lagmannsretten har tolket vilkåret ‘i anledning stilling’ i korrupsjonsbestemmelsen uriktig når de har frifunnet de tiltalte. Vi har derfor anket dommen til Høyesterett», sier sjef for Økokrim Pål Lønseth i en pressemelding.

Vilkåret «i anledning stilling» er i liten grad belyst og presisert i tidligere rettsavgjørelser, mener Økokrim. «Saken reiser særlig spørsmål om vennskapsforhold har betydning i relasjoner som kan være korrupte. Det er grunn til å tro at slike problemstillinger ikke sjelden forekommer særlig i tilknytning til kommunal forvaltning i Norge» skriver de videre i pressemeldingen.

Retten la til grunn at arkitekten har gitt vederlagsfrie tegnetjenester til en kommunal byggesaksleder, men at det ikke ut fra det strenge beviskravet i strafferetten kan utelukkes at tjenestene ble gitt byggesakslederen som privatperson. Arkitekten og byggesakslederen er på denne bakgrunn begge frifunnet for grov korrupsjon. Byggesakslederne ble domfelt for tjenestefeil.

Saken var en ankesak, etter at Breili i mars ble dømt i Vestfold tingrett for de samme forhold. Han fikk da åtte måneders fengsel, men anket dommen på stedet. Han har hele tiden nektet for å ha gjort noe straffbart.

En gjennomgang Aftenposten har gjort viser at Oslo kommune har 106 bygg, til sammen cirka 81 600 kvadratmeter, stående ubrukt.

– Jeg er ikke fornøyd med at kommunen har tomme bygg, selv om det utgjør en liten andel av kommunens bygningsmasse. Det er ikke bra at bygg blir stående tomme over lengre tid, sier byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) til avisen.

En viktig årsak til at kommunen har ledige bygg, og at det tar tid å finne ut hva man skal gjøre med dem, er at mange av byggene er lite egnet for bruk, sier byråden.

Den gamle militærleiren Skar innerst i Maridalen er et av dem. Da kommunen kjøpte leiren i 2007 var planen å bygge den om til barnehage. Den planen ble imidlertid forlatt, og siden har leiren stått tom, og kostet kommunen 35 million å vedlikeholde.

På grunn av fare for forurensning av Maridalsvannet er det strenge begrensninger for hvor mange som kan være i leiren samtidig. Kommunen har planer om å etablere fire eneboliger, 26 arbeidsplasser, 15 lærlingplasser og en varmestue i leiren. Dette vil imidlertid ta «flere år», mener kommunen.

Richard Rogers sovnet stille inn lørdag kveld, opplyser en talsmann for familien. Han ble 88 år gammel.

Rogers ble tildelt Pritzker-prisen i 2007, for å «gjennom sin fremragende karriere i over førti år ha etterstrebet de høyeste mål innen arkitekturen». Han er kjent for alt fra Millennium-domen og Lloyds-bygningen i London, i tillegg til flyplassterminal i Madrid og ved Heathrow, samt et av gjenreisningsbyggene I World Trade Center i New York.

Aller best kjent er han imidlertid for Pompidou-senteret i Paris, som åpnet i 1977, tegnet sammen med Renzo Piano. Kunstmuseet var kontroversielt i sin tid, og Rogers ble beryktet for sin høyteknologiske tilnærming til arkitektur, der et byggs strukturelle elementer er eksponert i fasaden.

Richard Rogers ble født i Firenze i 1933 i en britisk-italiensk familie. Familien flyktet fra fascismen i 1938 og bosatte seg deretter i England. Han utdannet seg til arkitekt ved Architectural Association i London og Yale i USA. I 1977 startet han praksisen Richard Rogers Partnership, som etterhvert fikk kontorer i London, Barcelona, Madrid og Tokyo. Kontoret byttet i 2007 navn til Rogers Stirk Harbour + Partners. Rogers gikk av med pensjon i 2020.

Sammen med elleve andre aktører har Asplan Viak fått forskningsmidler til et innovasjonsprosjekt som tilrettelegger for bedre planlegging og realisering av lavutslippssamfunn. Prosjektet har fått navnet Into Zero.

Forskningsprosjektet er, ifølge Asplan Viak, det første i sitt slag og «har som formål å utvikle en ny og integrert prosess med tilhørende metodikk, verktøy og forretningsmodeller for planlegging og design av byer og områder med minimalt klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv».

Samarbeidet er tverrfaglig og skal se på løsninger innenfor bygg og materialbruk, mobilitet, infrastruktur og energiforsyning. Prosjektet kan bidra til å minske avstanden mellom det som finnes av forskningsdata og kompetanse og dagens praksis.

– Dette er et banebrytende prosjekt som vil gi betydelige verdiskaping for bedrifter, samtidig som det vil gi en samfunnsøkonomisk nytteverdi. Det vil også være et viktig bidrag til regjeringens klimaplan og deres ambisjoner om en mer bærekraftig samfunnsutvikling, hevder Elisabeth Tørstad, administrerende direktør i Asplan Viak, i en pressemelding.

Partnerne i prosjektet står for ulike tjenester, produkter og fagkompetanse, som hver for seg adresserer viktige utfordringer innenfor bygg, energisystem, mobilitet og arkitektur/plan. Partnere i prosjektet er Asplan Viak, Kaldnes, Trønderenergi, Statskraft, Tensio, Bodø Energi, Energima, Optiview, Sintef/Zen og kommunene Trondheim, Bodø og Mehus.

Arkitekt Rune Breili er frifunnet av Agder lagmannsrett for grov korrupsjon. Det var Agder lagmannsrett som, mandag 13. desember, avsa dom i saken.

Saken var en ankesak, etter at Breili i mars ble dømt i Vestfold tingrett for de samme forhold. Han fikk da åtte måneders fengsel, men anket dommen på stedet. Han har hele tiden nektet for å ha gjort noe straffbart.

Retten har nå lagt til grunn at arkitekten har gitt vederlagsfrie tegnetjenester til en kommunale byggesaksleder, men at det ikke ut fra det strenge beviskravet i strafferetten kan utelukkes at tjenestene ble gitt byggesakslederen som privatperson. Arkitekten og byggesakslederen er på denne bakgrunn frifunnet for grov korrupsjon.

– Det var en utrolig stor lettelse og veldig følsomt for Rune Breili, sier forsvarer, Thomas Skjelbred til NRK, som mener dommen viser at man kan gi vennetjenester til hverandre på fritiden.

Også Økokrim har kommentert saken:

– Saken reiser viktige og til dels vanskelige spørsmål om forholdet mellom vennetjenester, habilitet og korrupsjon, og det har vært viktig å få saken belyst gjennom offentlig rettergang. Vi vil nå gå igjennom lagmannsrettens dom og vurdere om det er grunnlag for anke til Høyesterett, sier Elisabeth Harbo-Lervik, førstestatsadvokat ved Økokrim, i en pressemelding.

Også Harald Svendsen, byggesaksleder i tidligere Tjøme kommune, blir frikjent for de samme forhold som arkitekt Breili. Svendsen dømmes imidlertid for tjenestefeil sammen med en annen byggesaksleder. De to får straffereaksjon i form av bøter, for å ha behandlet en eller flere saker, om byggetiltak i strandsonen, i strid med reglene i plan- og bygningsloven.

Oslo skal få sin egen byarkitekt – men hvordan skal stillingen organiseres? Byrådsavdelingen for byutvikling har tidligere bedt Plan- og bygningsetaten (PBE) utrede to alternativer: å opprette en byarkitektstilling innenfor PBE, eller å la lederen for Rådet for byarkitektur fungere som byarkitekt.

Men Rådet for byarkitektur selv vil ikke ha noen av alternativene, og anbefaler i stedet «Bergensmodellen»: En byarkitekt som en egen etatsdirektør, med liten stab. Det kommer fram i referatet fra rådets møte 30 november.

En etatsdirektør kan jobbe effektivt på tvers i den kommunale organisasjonen, mener rådet, som selv ønsker å bevare sin uavhengige posisjon som eksterne stemmer som gir faglige råd.

Med en løsning etter Bergensmodellen vil en byarkitekt og Rådet for byarkitektur fint kunne sameksistere og dra faglig gode veksler på hverandre, mener rådet. På den måten vil både Byarkitekten, Byantikvaren og PBE ta del i viktige faglige og prinsipielle diskusjoner med et faglig uavhengig råd.

Statsbygg inngår samarbeid med Madasters pionerprogram om økt sirkularitet i byggenæringen, melder bygg.no. Pionerprogrammet er et samarbeid mellom ulike nøkkelaktører, for å omstille bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen til det som omtales som «helhetlige, grønne og sirkulære verdikjeder».

– Å delta i pionerprogrammet passer godt inn med våre kjerneverdier. I Statsbygg legger vi vekt på å være en modig og konstruktiv bidragsyter i omstillingen til det grønne skiftet. Vi bruker posisjonen vår til å dyrke frem en mer klimavennlig og digital byggenæring, sier Lars Petter Bingh, leder for seksjon for miljø og klima i faglig ressurssenter i Statsbygg, ifølge bygg.no.

Statsbygg har til en hver tid over hundre byggeprosjekter gående. I tillegg har de ansvaret for over 2300 bygninger.

– I vår digitale plattform defineres bygg som materialbanker og gis et materialpass. Slik beregnes sirkularitet i byggets livsløp, noe som forenkler ombruksprosessen for byggherrer, sier Marie Drange, leder for Madaster Norge, ifølge bygg.no.

Madaster er en digital plattform for registering av materialer og produkter i bygg og infrastruktur. Gjennom dokumentasjon, registering og arkivering vil gjenbruk av byggematerialer bli enklere, forebygge avfall, redusere miljøgifter og CO2-utslipp, og åpne for muligheten for kjøp og salg av byggematerialer. Hvert registrerte bygg i Madaster blir en egen materialbank, og data om bygget genereres til materialpass.

Mandag denne uken ble det også kjent at Entra Eiendom inngikk et lignende samarbeid. Entra ble utskilt fra Statsbygg i 2000 og eier 1,3 millioner kvadratmeter med næringseiendommer. Konsulentgruppen Cowi har også signert. I høst ble det også kjent at Ratio arkitekter ble det første arkitektkontoret som er med i pionerprogrammet.

Etter at Samtidskunstmuseet i 2017 flyttet ut har Bankplassen 4, det ærverdige gamle hovedkontoret til Norges bank, stått tomt. Nå kan det atter bli fylt, med studenter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

– AHO er i vekst og har et akutt behov for undervisningsarealer. Vi ser et stort potensial i å gjenbruke det tidligere samtidskunstmuseet som det er, og vi inspireres av at bygningen representerer et høydepunkt i norsk arkitektur og er en del av vår arkitektoniske nasjonalarv, sier rektor Ole Gustavsen til Aftenposten.

Å flytte undervisning til Bankplassen skal være en midlertidig løsning. Det jobbes med en leieperiode på to år, med mulighet for forlengelse.

– Vi er i dialog med AHO om en leieavtale. Vi starter nå arbeidet med en mulighetsstudie, og sammen med høgskolen skal vi ha en workshop der vi ser nærmere på behovene deres og hvordan de best kan ta i bruk bygningen, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Den langsiktige målsetningen for å løse skolens plassmangel er få bygget ut dagens lokaler i Maridalsveien 29, opplyser Gustavsen til Arkitektnytt.

På selveste 17. mai samlet en koronafast befolkning i byen Chongqing seg langs Chang Jiang-elvas bredd. Elven, også kjent som Yangtze, er da i sin tørreste fase, og gir dermed plass til strandliv. Fordi Chongqing-innbyggerne ikke kunne reise noen steder, på grunn av pandemien, døpte de elvebredden for «Ualdives» – som betyr «Maldivene i Chongqing».

Det mer eller mindre impulsive strandlivet, med den 300 meter høye skyskraperen «Crystal» i bakgrunnen (Safdie Architects), ble foreviget av fotograf Liu Xinghao og hans mellomformat-kamera med ekte film. Bildet vant hovedpremien under Architectural Photography Awards 2021 - etter først å ha vunnet «Sense of Place»-kategorien.

Vinneren ble offentliggjort under den digitale World Architecture Festival i begynnelsen av desember. En mindre pengepremie blir fordelt blant vinnerne i kategoriene eksteriør, interiør, «sense of place», bygninger i bruk, mobilfoto og portfolio.

Architectural Photography Awards (APA) ble etablert i 2012 og beskrives av magasinet Wallpaper som en stadig mer viktigere pris innen arkitekturfoto-bransjen. Den hevder selv den er «vidtrekkende og mangfoldig» med over 2000 innsendte bidrag fra 42 land - deriblant Iran, Storbritannia, Australia, Kina og USA.

Både i bygge- og arkitekturbransjen snakkes det stadig mer om at gjenbruk er en nøkkel til å få ned utslipp og nå klimamål. Men ombruk av bygningsdeler og materialer har til nå vist seg å være en tung prosess som koster mye penger.

- Det skyldes blant annet manglende insentiver og tilrettelegging, manglende markedsplass for brukte bygningsdeler og et utydelig regelverk, sier forskningsleder Ann Kristin Kvellheim i Sintef. Hun leder deler av FoU-arbeidet i prosjektet Sirkbygg, som har som mål at det skal bli enklere og billigere å bygge for fremtidig demontering og ombruk.

Gjennom pilotprosjekter skal Sirkbygg utvikle løsninger som gjør nybygg til gode donorbygg. Det betyr at det skal være enkelt, trygt og lønnsomt å demontere og ombruke bygningsdelene i stedet for å rive. I tillegg skal klimagassutslipp, ressursbruk og avfall reduseres med 90 prosent sammenlignet med riving og bruk av nye materialer i nybygg.

Forskningen vil konsentrere seg om store byggesystemer i stål, betong og tre, og målet er å finne demonterbare løsninger som innebærer minimal ressursbruk. Forskerne vil undersøke alternativer til sveising, plasstøping og liming, og dermed utfordre noen av de etablerte måtene å bygge på.

Prosjektet skal vare i fire år og har et totalbudsjett på 20 million kroner. Arbeidet ledes av Skanska, og i tillegg deltar Sintef, Contiga og Spenncon.

Vinneren av den inviterte pris- og designkonkurransen for Sædalen kirke i Bergen er forslaget «En kirke full av liv», tegnet av Hille Melbye Arkitekter og Koht arkitekter, med Tag som landskapsarkitekt.

- Vi er glade og takknemlige for å bli kåret til vinner blant andre sterke konkurrenter, sier partner i Koht, Anders Bjørneseth.

For Koht som et ungt kontor betyr det veldig mye å få mulighet til å delta i konkurranser som dette, understreker Bjørneseth.

– Kirkearkitektur har i lang tid vært et ganske lukket marked med et begrenset antall aktører. Det er et privilegium å få lov til å delta, og vi er veldig takknemlige overfor Hille Melbye som ønsket å ha oss med.

I arbeidet med konkurransen er det lagt vekt på å finne et uttrykk og en materialbruk som passer Sædalen, men som samtidig representerer noe friskt og nytt.

– Kirken skal på den ene siden ha en tydelighet i sin karakter som kirkebygg - representere varighet, andakt og det sakrale, men samtidig være åpen, inspirerende, og skape en ny møteplass for alle i bygda.