Arkitektnytt

Blant 32 søknader fra hele landet har Design og arkitektur Norge (Doga) valgt ut elleve kommuner til årets Gnist-program. Åseral, Lom, Vanylven, Sortland, Suldal, Nome, Sogndal/Luster/Aurland, Nore og Uvdal og Skjervøy skal alle få hjelp med design- og arkitekturkompetanse, for å «avdekke muligheter og ressurser, og drive fram nyskapende og bærekraftige løsninger på kommunenes utfordringer.»

De elleve kommunene trenger hjelp til ulike ting: I Åseral vil kommunen bygge bærekraftige hyttefelt, Suldal vil ivareta behovene til sårbar natur i forbindelse med store industrietableringer, mens Vanylven i Møre og Romsdal vil «utforske hvordan synergiene fra Stad skipstunnel kan utnyttes til å gjøre kommunen mer attraktiv i fremtiden».

Det er Doga, Nordic Edge og Distriktssenteret som har stått for utvelgelsen av kommuner, i tett samråd med fylkeskommunene, som også bidrar med finansiering og støtte til de utvalgte kommunene.

Designere, arkitekter og andre med relevant kompetanse oppfordres til å gå sammen i tverrfaglige team og sende inn tilbud. Doga og Nordic Edge plukker sammen med kommunene ut ett team pr. kommune – ni totalt – som mottar 300.000 kroner hver for å utvikle løsninger for de utvalgte kommunene. Konkurranseprogrammene med mer informasjon om selve prosessen lanseres 10. mars 2022.

Mellom 6.mai og 11.september arrangeres utstillingen «Nabo: hvordan skal vi bo sammen?» Utstilling på Kode i Bergen, et samarbeid mellom Byarkitekten i Bergen, forskningsprosjektet Bopilot, Nasjonalmuseet og de prisbelønte arkitektene Helen & Hard.

Utstillingens tema er hvordan gode arkitektoniske løsninger kan gi kvalitet til boliger, hjem og felleskap. Den viser også hvordan det å inkludere fremtidige beboere, nabolag og fagfolk i planleggingsprosessen kan bidra til å skape god, bærekraftig arkitektur for enkeltpersoner, nabolag, boliger og hjem, heter det i utstillingsteksten.

Nå inviterer Byarkitekten og Kode til en open call, der boligutviklere, arkitekter og

utbyggere kan sende inn bolig- og nabolagsprosjekter med «nyskapende arkitektur som legger til rette for deling, sambruk og felleskap.»

Arrangørene frister med følgende goder:

* Du får stille ut prosjektet ditt på Kode

* Publikumsfavoritt kåres ved utstillingens slutt.

* Publikumsvinner får vise prosjektet på Oslo Arkitekturtriennale

* Du får vise frem ditt prosjekt på kveldsarrangement på Kode

* Presentere prosjektet i utstillingskatalogen

* Tilgang samskapingsarena med potensielle fremtidige beboere

* Diskutere prosjektet med Byarkitekten og Bopilot

Frist for å sende inn søknaden er 25. mars 2022.

For mer informasjon, sjekk her.

Utenfor byen Lund i Sør-Sverige ligger området Brunnshög, der det i kommende år er forventet stor boligutbygging og stedsutvikling. Allerede nå kan man likevel oppleve et unikt arkitektonisk prosjekt i form av «Hage» – vinner av Lunds stadsbyggnadspris for 2021.

«Hage» ligger på Domkirkens område, og er et sted som skal fylles med innhold etter hvert som området utvikles og fylles med liv.

«Stedet er omkranset av over to meter høye murvegger på tre av sidene, den lyse mursteinen er gjenvunnet fra en syltetøyfabrikk. Den fjerde siden åpner mot øst og er beskyttet av et ståltak, under dette er det et bord med benker. Den grønne flaten i midten er tilsådd med honningurter og forskjellige slags kløver, senere vil den endre seg og bli en overflate som brukes på flere forskjellige måter», heter det i en pressemelding fra Lund kommune.

– Det er normbrytende og cocky at Domkirkerådet som prosjektutvikler for vår nye bydel velger å satse innledningsvis på det offentlige rom. Å etablere en sosial møteplass lenge før veier og bygninger bygges er unikt, sier Hans Juhlin, juryleder og byplansjef i Lund.

De norske arkitektene Brendeland & Kristoffersen Arkitekter legger vekt på «Hage» som en tiltrengt sosial møteplass:

– Hage er vårt bidrag til Lund, en veldig vakker by med stolt byggetradisjon. Prosjektet er et demokratisk rom, tilgjengelig for alle og ment for glede. Noe vi trenger mer enn noen gang når vi endelig møtes igjen etter Covid, sier arkitekt Olav Kristoffersen i pressemeldingen.

«En unik og fremtidsrettet arkitektonisk komposisjon har vokst frem i en bydel som fortsatt er i startfasen. Vi har fått en flott vinterhage og hage på Brunnshög. At noen våger og vil reise en markør over menneskets behov for møter, sensualitet, ro og ettertanke i en mangefasettert bydel som ennå ikke egentlig eksisterer, rimer godt med Lunds visjon», skriver juryen i sin omtale.

-Vi må ha effektive plan- og byggesaksprosesser, og da er riktig informasjon viktig. Med denne veiviseren blir det enklere for alle å forstå hvilke regler og muligheter som finnes på egen eiendom, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding fra departementet.

I veiviseren fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)skal man enkelt kunne finne ut hva som er tillatt på eiendommen din og sette deg inn i hvilke regler, som arealplaner og bestemmelser, som gjelder.

Veiviseren forklarer hvordan planinformasjon må ligge til grunn for en eventuell byggesøknad. Selv små byggeprosjekter kan nemlig ha store konsekvenser for omgivelsene, heter det i pressemeldingen.

-Det skjer mye bra forenklingsarbeid på plan- og byggesaksområdet. Denne veiviseren er et godt bidrag til det, men vi er ikke i mål, sier Gram.

Veiviseren på planområdet ligger sammen med DiBKs øvrige veivisere/informasjonsmateriell for byggesak på internett: Forstå planene som bestemmer hva du kan bygge (dibk.no)

Rambøll lanserer i dag ny fireårig konsernstrategi. Ambisjonen er, ifølge en pressemelding «å drive fram en bærekraftig endring for både kunder og samfunn, og bli verdens ledende rådgivningsvirksomhet innenfor den grønne energiomstillingen».

Rambøll går nå «all in» på bærekraft, forklarer konsernsjef Jens-Peter Saul i pressemeldingen.

– Vårt viktigste bidrag er å omsette overordnede visjoner til konkrete løsninger, som er reelt bærekraftige, og som hjelper våre kunder med å løse de dilemmaer som følger med, sier Saul.

Konkret betyr denne nye innstillingen at Rambøll alltid skal tilby kundene alternative og mer bærekraftige løsninger. I tillegg skal de tilby kunder rådgiving innen utvikling av strategier for bærekraftig omstilling.

Når det gjelder definisjonen av bærekraft, deler Rambøll inn i fire ulike områder: CO2-reduksjon, utvikling av bærekraftige byer og samfunn som er gode å leve i, ressurshåndtering og sirkulærøkonomi og tilslutt biodiversitet.

Rambøll forventer å investere opp mot 2,5 milliarder danske kroner i oppkjøp og innovasjon for å styrke sin ekspertise på området, og vil, ifølge pressemeldingen, slutte med rådgivning som bidrar til utvinning av olje og gass innen utgangen av 2025.

Denne uken ble det kjent at det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy i Oslo kan bli én milliard dyrere enn planlagt. Det var Uniforum som først omtalte saken.

Det er nye bregninger fra byggherre Statsbygg som viser overskridelsene. Den samlete kostnaden for nytt museum var opprinnelig på 2,14 milliarder. Nye utregninger viser at en mulig påplussing på opptil én milliard, opplyste Arne Benjaminsen, universitetsdirektør ved Universitetet, på et møte med Universitetsstyret tirsdag.

– De meldingene vi har fått fra Statsbygg viser at grunnene til overskridelsene er kompleksiteten i prosjektet, kompleksiteten i bygget, koronasituasjonen og økt markedspris for innsatsfaktorene for gjennomføre dette bygget, sa Benjaminsen på møtet, ifølge Uniforum.

Statsbygg skal nå regne på mulige kostnadskutt og gjennomgå prosjektet før revidert statsbudsjett i mai. Det er foreløpig uvisst om overskridelsene vil få utslag i utsatt åpning eller nedskalert prosjekt.

Vikingtidsmuseet skal etter planen stå ferdig i 2025/26 og være på totalt 13.000 kvadratmeter, med 5000 kvadratmeter utstillingsområde. Målet med museet et å presentere vikingskipene og resten av samlingene fra vikingtiden på en «sikrere og mer publikumsvennlig måte enn det som er mulig i dag».

Norge-Amerika Foreningen (Noram) sitt stipendprogram for arkitekter og ingeniører har akkurat åpnet søknadsportalen. Mottakere av stipendet kan få støtte til eksempelvis delta på kurs eller seminar, dra på rundreiser eller bedriftsbesøk i USA.

Stipendet utdeles fra The Alf and Bergljot Kolflat Fund, og går til «norske ingeniører og arkitekter med minimum tre års yrkeserfaring etter fullført utdannelse. Søkere må være norske statsborgere. Personer med dobbelt statsborgerskap må ha bodd sammenhengende i Norge i minst fem år».

Stipendet er på maks 40.000 kroner og skal ikke brukes til vanlige studier ved universiteter eller høyskoler, men til opphold for praktisk orientering og erfaring. Stipend kan anvendes til deltagelse på kurs, konferanser og seminarer så vel som til rundreiser til industrianlegg og bedriftsbesøk.

Søknadsfrist er 1. april og mer informasjon finnes her.

Institusjonene Rogaland Teater og Stavanger Museum har lenge trengt større og med moderne lokaler. Behovet har ledet til det politiske vedtaket om den såkalte «Akropolis-visjonen», hvor en prosjektgruppe allerede er i gang med å se på muligheten for utbygging av teater og museum på nåværende tomter i Stavanger sentrum.

Mens det allerede er bestemt at prosjektet skal bygges på eksisterende tomter, også ved å beholde de eksisterende kulturbyggene, melder i dag Stavanger Aftenblad at det også vurderes å utvide prosjektarealet til to nabotomter – et parkeringsområde, eid av Banenor og Kannik prestegård, eid av Stavanger kommune.

– Tidligere mulighetsstudier viser at teateret og museet har behov for mer plass enn det som er mulig å få til på dagens tomter. Derfor blir disse områdene pekt på som aktuelle. Dessuten ligger det i visjonen at kulturinstitusjonene skal knyttes nærmere sentrum, sier Marita Aksnes, kulturavdelingens representant i prosjektgruppen, til avisen.

Arkitektnytt har tidligere omtalt en noe opphetet navnedebatt i prosjektet.

Det skal nå finne ut om disse tomtene kan benyttes i byggeprosjektet. Ett alternativ er å gå ned på arealbehovet. Omfang og kostnad på prosjektet skal utredes i løpet av året, og målet er å få de første bevilgingene etter søknad 1. januar 2023. Foreløpig estimert kostnad er over to milliarder kroner på prosjektet som blir omtalt som «det største kulturløftet i regionen på over 100 år».

«Vil den langsiktige strategien for energieffektivisering ved renovering av bygninger som regjeringen skal utarbeide i 2022 ha et 2050-perspektiv med milepæler for 2030 og 2040?», spør stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) i et skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Bakgrunnen er arbeidet med en langsiktig strategi for energieffektivisering ved renovering av bygninger. En arbeidsgruppe skulle levere sin rapport til Olje- og energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet innen 20. desember 2021.
Marhaug påpeker at andre land i Norden og EU allerede har utarbeidet en langsiktig strategi for renovering og energieffektivisering av bygninger med et 2050-perspektiv.

Hun viser videre til at både Arnstad-utvalget og Sintef har laget analyser som viser at det er mulig å halvere energibruken i bygg i løpet av 30 år, og mener at hvis Norge lykkes med dette, vil det kunne frigjøre 40 TWh til andre formål, noe som vil være et viktig bidrag for å skaffe tilstrekkelig fornybar energi til å omstille Norge til et nullutslippssamfunn.

«I løpet av en 30-årsperiode vil store deler av bygningsmassen gjennomgå en større rehabilitering. Under slik rehabilitering tar man valg som påvirker energiforbruket i bygningen for flere tiår framover. Det er derfor avgjørende med klare føringer og målsettinger for energieffektivisering ved rehabilitering av bygg», skriver hun.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har foreløpig ikke svart på spørsmålet.

Fra i dag er det mulig å nominere byer eller steder til Attraktiv by 2022, statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. Prisen skal belønne bærekraftig by- og stedsutvikling av høy kvalitet, og både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft vektlegges. Det er åttende gang prisen deles ut.

Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) håper å få vist fram små steder rundt omkring i landet.

- Regjeringen vil ta hele landet i bruk, og det skal være mulig å leve gode liv uansett hvor du bor. Når vi nå starter opp årets jakt på Norges mest attraktive by eller sted, håper jeg at særlig mindre byer og steder melder seg på, sier Gram i en pressemelding.

For å vise fram tidligere finalister og vinnere har Norske arkitekters landsforbund i år laget en eksempelsamling til inspirasjon for andre, på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Her forteller de 21 finalistene og sju vinnerne – som varierer i størrelse, fra Straumen til Bergen – hvordan de har jobbet for å skape levende, attraktive og bærekraftige byer.

En uavhengig jury, ledet av arkitekt Alexandria Algard, velger ut vinneren som etter planen får besøk av kommunal- og distriksministeren i juni.

Magasinet KBH, et digitalt «populærmagasin om byens udvikling», har lansert appen CityChange. Appen gir Københavnere mulighet til å anmelde arkitektur og byrom. I tillegg kan man stille forslag til nye grep, som igjen kan få støtte av andre.

Målet er å gi innbyggerne i Danmarks hovestad en mer direkte form for medvirkning. «Hvis vi alle ved, hvad beboerne i byen ønsker sig for byen — og ikke ønsker sig — ja, så ender vi i sidste ende med en bedre by at leve i», skriver Magasinet KBH, selv om appen.

En video er også laget om appen. Her gir hovedpersonen et smilende smilefjes til Israels Plads, et surt smilefjes til Bohrs Tårn i Carlsberg Byen – og lanserer forslag om mer trær på Vesterbro. Også Byrummonitor har omtalt saken.

På appens lanseringsside stiller de også selv spørsmål om appen egentlig vil gjøre en forskjell, og svarer som følger:

«Ja, vi har møtt København kommune som følger prosjektet. Bruker tilstrekkelig mange appen, er det mulig å skape en direkte kanal til beslutningstakerne. Det vil dessuten politisk være svært å ignorere resultatene, hvis de både offentliggjøres i Magasinet KBH og stilles til rådighet for politikere, embedsmenn og andre som jobber arbeider med byens form og funksjon».

Fredete bygg i privat eie, fartøy, verdensarv og tekniske og industrielle kulturminner er blant mottakerne når Riksantikvaren nå fordeler 365 millioner til kulturminner.

– Engasjementet for kulturminner i Norge er stort, og flere ønsker å sette i stand gamle hus eller engasjere seg for kulturarven i nærmiljøet sitt. Eiere, frivillige og lokalsamfunn gjør en stor innsats for den norske kulturarven, slik at den også i framtiden kan bestå som en verdifull samfunns- og klimaressurs, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

Også klima- og miljøminister Espen Barth Eide uttaler seg. Han påpeker hvordan kulturhistoriske spor gir omgivelsene våre særpreg og historisk dybde. Millionene går til å sikre kulturmiljøverdier. Samtidig bidrar de til lokal verdiskaping og gir ringvirkninger i form av arbeidsplasser og stolthet over egen kulturarv og tradisjon, seier Eide.

Fylkene og Sametinget fikk inn 857 søknader om tilskudd for 2022, og totalsummen på søknadene var på over 967 millionar kroner. Tilskuddene blir i hovedsak brukt til istandsetting og sikring av kulturminner som bygg, anlegg og fartøy og eiendommer, eller til planlegging av nye prosjekter.

– Dette gir oppdrag for lokale handverkere, samt inntekter fra turisme og andre aktiviteter knytt til mottakerne sine eiendommer. Midlene støtter opp om det verdifulle arbeidet som eierene allerede gjør, sier Geiran.