Arkitektnytt

Selskapet Haltenbanken, som driver med rådgivning innen merkevarebygging, forretningsutvikling og bærekraft, styrker satsingen på interiørarkitekt-tjenester og slår seg sammen med interiørarkitektur- og designstudioet Tønder.

Haltenbanken og Tønder har samarbeidet siden 2015, og vært samlokalisert siden 2017. De siste årene har bedriftene blant annet jobbet med nye utstillinger for Vitensenteret VilVite i Bergen. Sammen har de også designet «Equinor koderom» for Equinor på flere av landets vitensentre. De jobber også med Munchmuseet i Oslo.

– Haltenbanken og Tønder deler ambisjonene om å skape strategiske, helhetlige og bærekraftige opplevelser for kundene våre. Nå gleder vi oss til å jobbe sammen i et større og mer integrert designteam, sier Askild Meltvik, daglig leder i Haltenbanken, i en pressemelding.

Merethe Strømmen, daglig leder i Tønder, gleder seg over at det første prosjektet etter sammenslåingen blir et samarbeid mellom Stenersen-utstillingen ved Kode i Bergen og Munchmuseet i Oslo.

– Vi er så begeistret over å ha vunnet konkurransen om Stenersen-utstillingen, og å få anledning til å jobbe sammen med Munch. Dette blir en fantastisk start på sammenslåingen og vi gleder oss til åpning i mai, sier Strømmen i pressemeldingen. Hun blir nå partner og en del av den nyetablerte ledergruppen i Haltenbanken.

Haltenbanken ble grunnlagt i 2005 og har i dag kontorer i Bergen og Ålesund. Etter sammenslåingen har de 15 ansatte med kompetanse innen grafisk design, interiørarkitektur og strategisk ledelse.

Norske kommuner kan begrense skader på bygg og infrastruktur ved å ta høyde for klimaendringer i arealplanleggingen, heter det i en pressemelding fra Sintef.

Forskningsinstituttet påpeker at styrtregn, temperaturøkning, sterkere vindkast, stigende havnivå og stormflo kan utgjøre store trusler mot bygg og infrastruktur.

På bakgrunn av dette har forskere ved senteret Klima 2050, et senter underlagt Sintef og NTNU, undersøkt hvordan klimatilpasning ivaretas i arealplaner for Trondheim og Oslo. De har gjennomgått planer på alle nivåer, fra kommuneplanenes arealdel til detaljreguleringer, i utsatte områder. Funnene fra Trondheim er publisert i rapporten Klimatilpasning i arealplanlegging. Eksempler fra Trondheim.

Et rapportens hovedfunn er at det foregår mest klimatilpasning i overordnede planer, mens detaljreguleringsplanene derimot har få bestemmelser for klimatilpasning. Da følges ikke nødvendigvis intensjonene i de overordnede planene, heter det fra Sintef.

- Det er bare plankart og reguleringsbestemmelser som er rettsgyldige. Det kan stå mye bra i andre dokumenter, uten at det nødvendigvis blir fulgt opp, sier seniorrådgiver Lars Arne Bø i Sintef i pressemeldingen.

Henning Larsen satser på tverrfaglige arkitekturtjenester i Norge, og har ansatt tidligere statssekretær Maren Hersleth Holsen, til å lede Divisjon Plan & Urbanisme.

Hun var statssekretær i Klima- og miljødepartementet fra 2020 til 2021, og i 2004-2005 var hun også politisk rådgiver for Lars Sponheim i landbruks- og matdepartementet. Hun kommer fra stillingen som direktør for politikk og samfunn i Indre Østfold kommune.

– Vi ønsket oss en leder som vet hva som skal til for å sikre gode plan- og byutviklingsprosesser. Maren har erfaring fra ulike roller som gjør at hun kan bidra til Henning Larsens ambisjon om et sterkt kompetansemiljø innen bærekraft i Norge. Maren blir et naturlig talerør for Henning Larsens satsing på plan og urbanisme, sier direktør i Henning Larsen Norge, Hilde Nordskogen i en pressemelding.

Hersleth Holsen er utdannet landskapsarkitekt fra Ås, og har tidligere jobbet i Multiconsult og Link Landskap.

– Jeg er spesielt engasjert i å ta vare på naturen rundt oss og hvilken styrke planfaget har i å løse arealutfordringer og sikre naturmangfoldet, sier Hersleth Holsen selv.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Smedsvig Landskapsarkitekter har ansatt Vibeke Jorn Myran som ny daglig leder. Hun har jobbet i firmaet i ett år, og har tidligere jobbet i Asplan Viak, Sweco og Arkitektgruppen Cubus.

Grunnlegger Arne Smedsvig gir seg dermed etter 32 år som daglig leder. Han fortsetter imidlertid som styreleder, fagansvarlig og prosjektleder.

– Det er en ære for meg å ta over etter grunnleggeren av firmaet. Arne har gjort en glimrende jobb, og har bygget opp et anerkjent og ettertraktet kontor med et faglig dyktig team. Det blir store sko å fylle og mye å lære, men jeg ser frem til utfordringen og takker for tilliten jeg har fått, skriver Jord Myran i en pressemelding.

Bergenskontoret er det største frittstående landskapskontoret på Vestlandet, og jobber med blant annet byroms- og tettstedsopprusting, samt prosjekter innen samferdsel, sjøfront, bolig, skole og barnehager.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Hva kan god arkitektur bety for et sted? Mye, skal vi tro tidligere Vennesla-ordfører Torhild Bransdal. Hun er intervjuet i forbindelse med at det er 10 år siden Vennesla bibliotek og kulturhus, tegnet av Helen & Hard, åpnet dørene.

– Kulturhuset har fått større betydningen for bygda enn vi kunne ane og ble større og mer omfattende enn vi kunne drømme om, sier Torhild Bransdal til Vennesla Tidende.

Bransdal ledet juryen for arkitektkonkurransen og la ned grunnsteinen i 2010. Hun sto også i det som omtales som «krevende» budsjettforhandlinger og fikk kritikk for å satse for mange millioner på prosjektet. Nå mener hun kritikken har stilnet og blitt erstattet med stolthet.

- Hvem hadde trodd at det skulle komme folk fra hele verden for å se på bibliotek vårt og at det skulle få så mange internasjonale arkitekturpriser. Det var det vel ikke noen som hadde forestilt seg, sier hun til samme avis.

Jubileet skal markeres i liten skala den 22. februar, mens en større markering vil skje når pandemisituasjonen tillater det.

I fjor høst vant L2 og Koth Arkitekter arkitektkonkurransen om nytt rådhus og ny kirke i Klepp kommune. Teamet vant i konkurranse med tre andre team. Prosjektet Kleppr blir beskrevet som «en liten landsby med varierte bygningsvolumer, rom og møteplasser» og skal i tillegg inneholde lokaler som kan benyttes som kulturhus.

Enkelte lokale stemmer engasjerte seg imidlertid mot prosjektet, som kalles både «omstridt» og for «en het potet» i Jærbladet. Et opprop med over 700 underskrifter, mente i høst det var for dyrt med en opprinnelig total kostnadsramme på 420 millioner, som siden ble oppjustert til 457 millioner.

Denne uken ble prisen på prosjektet igjen diskutert i Klepp kommunestyre. Den siste kostnadsrammen fra kommunedirektøren er på 555 millioner, melder Jærbladet. Dette fikk kommunestyre til å be om en ny vurdering. Samtlige partier meldes å ha uttrykt bekymring for kostnadsdrammen, og frykter at det kan gå utover andre prosjekter i kommunen.

- Et langt gruppemøte endte med at saken sendes tilbake til administrasjonen for å se på kostnadsreduserende tiltak, ned mot den opprinnelige rammen på 457 millioner kroner. Vi har nå stanget opp mot det vi kan ha i gjeldsgrad, sier Klepp-ordfører Sigmund Rolfsen til avisen.

Rosen av galleribygget The Twist på Kistefos Museum har for lengst nådd verdens mest leste avisspalter. Nylig havnet også bygget, som også er en bro over Randselva, på en liste over de 20 fineste broen i verden i magasinet Architectural Digest.

Nå merker også museets direktør at bygget, tegnet av danske BIG – Bjarke Ingels Group, tiltrekker seg arkitekturturistene.

– Med The Twist har vi sett at interessen har økt blant arkitekturturistene, som reiser verden rundt for å oppleve god arkitektur, nå også her i Jevnaker. Dette er en ny gruppe for oss. Samtidig er det sånn at mange har store forventninger til oss, og det tar vi på alvor ved å hele tiden jobbe for å utvikle oss, sier museumsdirektør Birgitte Espeland til lokalavisa Hadeland.

I år har de derfor bestemt å fremskynde åpningen av museet og den tilhørende skulpturparken med en måned. Årets åpningsdag blir lørdag 30. april. Espeland forteller at mange turister planlegger å besøke The Twist, sammen med de ny museene i Oslo.

– Det vi ser, er at internasjonale turister ønsker å kombinere Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Kistefos Museum når de besøker Norge. Jeg tror at dette kommer til å bli den gyldne treenigheten for kunstinteresserte i framtiden, spår Espeland til samme avis.

Mens det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni, er fremdeles fremtiden til det gamle Nasjonalgalleriet åpen. Denne uken mottok kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) siste delrapport om fremtidig bruk av den gamle museumsbygningen.

– Nå skal vi sette oss inn i forslaget og se dette i sammenheng med mulige alternativ. Vi ønsker å finne en løsning i løpet av året, men en løsning må uansett håndteres i budsjettsammenheng på vanlig måte. Samtidig vil Nasjonalmuseet trenge bygningen i hele 2022, sier Trettebergstuen i en pressemelding.

Den nye rapporten foreslår blant annet å gjøre Nasjonalgalleriet til en «fellesressurs på tvers av landets museer, hvor fagmiljøene kan lære av hverandre for å møte publikum på nye måter og frembringe perspektiver som når utover enkeltinstitusjonene».

Om forslaget heter det blant annet i rapporten:

«Vårt ønske er å gjøre Nasjonalgalleriet til museenes felles verksted, hvor nytt innhold og nye formidlingsformer utvikles. (...) Konseptets hovedidé handler om hva slags felles kraft som kan utløses når museer samles rundt ulike samarbeid i Nasjonalgalleriet. Effekten av samarbeidene vil over tid kunne få stor betydning for kunst-, kultur- og kunnskapsutviklingen som finner sted ved museumsinstitusjoner over hele landet – til glede for publikum både på Nasjonalgalleriet og i alle andre samarbeidende museer».

Første delrapport ble levert i 2020. Oppdraget med rapportene er utført av Sparebankstiftelsen DNB i samarbeid med Nasjonalmuseet. Et oppdrag stiftelsen påtok seg under Solberg-regjeringen i 2018.

Rapporten kan lastes ned i sin helhet her.

Delområdet 2, som Statsbygg nå har levert inn planforslaget til til Trondheim kommune, skal samle fagmiljøer innen økonomi og innovasjon i området Hesthagen og en del av Høgskoleparken slik at det legges til rette for nærliggende byrom og innovasjonsdistriktet Trondheim Tech Port.

– Dette kan vi løse med flere spennende nybygg og en universelt utformet gangbruforbindelse med stor opplevelsesdimensjon mellom Gløshaugen og Hesthagen, sier prosjektdirektør Helga Melhus Loholt i en pressemelding.

NTNU Campussamling er et av Statsbyggs største og mest komplekse byggeprosjekter. Norges største universitet, NTNU, er i dag spredt på flere steder i Trondheim. Nå skal NTNU samle fagmiljøene sine på Gløshaugen. Dette skal legge til rette for økt tverrfaglighet og samarbeid, og bedre kvalitet i utdanning, forskning, innovasjon, kunst og formidling.

Prosjekteringsarbeidet er delt inn i fem delområder. Det omfatter et samlet areal på 129.100 kvm og det utvikles en helhetlig plan for bygninger og uteområder parallelt med reguleringsarbeidet.

Foster + Partners, samt svenske Marge arkitekter, vant parallelloppdraget om den såkalte Centralstaden i Stockholm. Prosjektet som skal bygges på toppen av en overbygning av spor og stasjonsområdet i Sveriges hovedstad.

– Vi har jobbet med å integrere stasjonen med de omliggende bygningene og hele dette såret i byen, sier Pye Aurell Ehrström fra Marge arkitekter til svenske Arkitekten.

Et av målene med prosjektet er å knytte sammen Stockholms østre del med Stockholm vestre del. Dette skal gjøres uten å forandre på byens «skyline» og på en menneskelig og fotgjengervennlig måte.

Bedømmelsesgruppen påpeker at vinnerprosjektet også tilpasser seg byens historiske struktur og at de «leger en i dag splittet sentrumskjerne og gjør stasjonsområdet til en selvsagt del av Stockholm».

– Ettersom verdens kollektive oppmerksomhet skifter til mer bærekraftige måter å leve, arbeide og reise på, er det viktig at vi forbedrer våre transportnoder og reparerer og kobler sammen det urbane rommet rundt dem, sier Luke Fox, leder for Studio Foster + Partners, i en uttalelse gjengitt i blant annet Archdaily.

Regelverket for prosjektering av trapper har vært vanskelig å manøvrere i, viser en rekke spørsmål og tilbakemeldinger til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Nå lanserer direktoratet et nytt digitalt verktøy for både byggenæring og byggesaksbehandlere.

– Det finnes mange forskjellige trappetyper som alle har ulike krav knyttet til seg. Mange sliter med å finne ut akkurat hvilke krav som gjelder en bestemt trappetype. Vi har derfor laget et verktøy som skal gjøre det enklere å finne og forstå reglene i trappeparagrafen i det byggtekniske regelverket, TEK17, sier Per-Arne Horne, direktør i DiBK.

Verktøyet skal være både «enkelt og effektivt», bedyrer direktoratet. Ved å oppgi plassering og bruksområder, får brukeren en liste over krav som gjelder. Denne vil angi hvilke krav ulike trappetyper har til trappebredde, trinnstørrelse, håndløpere og tilgjengelighet.

- Vi håper brukerne opplever at verktøyet bidrar til en mer effektiv prosjektering. Vi har lagt vekt på å forklare og illustrere de ulike kravene basert på spørsmål og innspill vi har fått fra fagpersoner under utarbeidelsen av verktøyet, sier Horne.

Tappeveilederen blir lansert i dag, onsdag 26. januar. Det er også mulig å teste ut det digitale verktøyet her.

The Royal Institute of British Architects (Riba) offentliggjorde tirsdag vinneren av Riba International Prize 2021. Prisen går til Kashef Chowdhury/Urbana og lokalsykehuset Friendship Hospital i Satkhira-distriktet, sørvest i Bangladesh.

Prisen deles ut hvert andre år til prosjekter som kan vise til «fremragende design» og samtidig har «sosial påvirkningskraft». Sykehuset Friendship Hospital skal tilby et lavterskel helsetilbud til lokalsamfunnet.

Kystregionen Satkhira sliter fremdeles med ettervirkningene fra syklonen Sidr i 2007, samt økt sårbarhet grunnet klimaendringene. Juryen vektlegger derfor hvordan arkitektene har tenkt innovativt på miljøutfordringer knyttet til havnivåstigning.

Også en vannkanal, som skiller innlagte og polikliniske pasienter trekkes frem som viktig. Denne er også med på å skape et kjøligere mikroklima, slik at man ikke har behov for det samme strømforbruket knyttet til nedkjøling av bygninger. Samtidig påpekes det humane i prosjektet.

«Prosjektet er en demonstrasjon av hvor vakker arkitektur kan bli ved bruk av god design, et relativt beskjedent budsjett og vanskelige kontekstuelle begrensninger», sier juryleder Odile Decq, i sin begrunnelse.