Arkitektnytt

Jan Inge Lindeberg kritiserer arkitekturkanonen 1969–2019 som ble lagt fram i Arkitektur Ns jubileumsutgave. Fint at noen uttaler seg skriftlig om den!

1997 var vanskeligst

Lindebergs viktigste kritikk er at Sametinget fra 1997 tegnet av Stein Halvorsen, ikke er tatt med. Til det kan vi si at Sametinget ble grundig vurdert, men juryen prioriterte Justervesenet (Kristin Jarmund), Liasanden rasteplass (Jensen og Skodvin) og sommerhytte, Risør (Carl-Viggo Hølmebakk). Vi medgir at 1997, et år med mange utmerkete prosjekter, var ett av de vanskeligste å gjøre utvalg fra.

Må skille redaksjonen fra juryen

Når det gjelder korrektur på navn og sammensetning av opphavsberettigede, var dette redaksjonens og ikke juryens oppgave. De mange feilene her bør redaktøren beklage. Da «Norske hus. En billedbok» (Aschehoug 1950, kanskje den første norske arkitekturkanon) ble laget, skjedde dette i en ramme av etterkrigstidas glede og generøsitet. Senere kanoner, også for Byggekunsts første 50 år, ble satt opp av Christian Nordberg Schultz med selvfølgelig autoritet og egne preferanser. 

Legitim jury

Juryen for 1969–2019 er ikke selvoppnevnt, som Lindeberg skriver, men valgt av redaktøren i samarbeid med ledelsen i Norske arkitekters landsforbund (NAL). Mange sammensetninger var mulig. Vi mener dog å ha tilstrekkelig legitimitet for oppgaven: en arkitekturhistoriker med spesialkompetanse i moderne arkitektur og med erfaring fra mange utvelgelsesprosesser, en arkitekt som står sentralt i fagmiljøene og som kjenner hele perioden fra egen praksis, og en svært dyktig ung arkitekt som kan vurdere relevans sett i forhold til dagens problemstillinger.

Andre vurderinger til grunn

I perioden fra 1969 til i dag er det også gjennomført en rekke «vurderinger» som ga juryen et godt utgangspunkt for prioriteringer, fra Houens fonds diplom til Arkitekturmuseets mønstringer av norsk samtidsarkitektur hvert femte år. 

Marina Bauer, Nina Berre og Tarald Lundevall