Arkitektnytt

Dette bør være tilstrekkelig tid for medlemmene til å sette seg inn i saken og delta aktivt i debatten.

 

Debattinnlegget til OAF-medlemmene Caroline Støvring og Cecilie Wille 30. april stiller noen spørsmål som styringsgruppen må besvare. Innlegget er forholdsvis ustrukturert med spørsmål og påstander som er sammenblandet, noen av disse er dessverre basert på faktafeil og misforståelser.

 

For ordens skyld er spørsmålene sortert ut slik at disse kan besvares enkeltvis.

Først må imidlertid påstandene om en lukket, udemokratisk og forhastet prosess tilbakevises.

 

Fra styringsgruppens side har det vært et sentralt element i hele utredningsprosjektet å sikre god informasjon og muligheter for innspill, synspunkter, diskusjon og involvering. Dette har vi etter beste evne forsøkt å sikre gjennom å:

 

– Publisere prospektet, midtveisrapporten og sluttrapporten

– Opprette forslagskassen norgesarkitekter@arkitektur.no

– Opprette en egen side om prosjektet Norges Arkitekter i papirutgaven av Arkitektnytt

– Tidlige orienteringsmøter for lokalforeningsledere, komiteledere og tillitsvalgte.

– Avholde regionale dialogmøter med lokalforeningslederne i NAL, NIL og NLA, samt tillitsvalgte fra AFAG

– Avholde felles dialogmøter for medlemmer i NAL, NIL, NLA og AFAG i Trondheim, Tønsberg, Bergen ogOslo.

– Avholde løpende informasjonsmøter med de ansatte i AFAG, NAL, NIL og NLA

– Invitere medlemmer fra AFAG, NAL, NIL og NLA til å komme med direkte innspill gjennom hele prosessen (ressursgrupper)

–  Orientere våre nordiske søsterorganisasjoner om prosjektet

–  Benytte en ekstern prosessleder med bred erfaring for hvordan slike prosesser skal gjennomføres.

–  Presentere sluttrapporten i flere av NALs lokalforeninger, herunder OAF

 

Derfor er det beklagelig hvis det er slik det påstås at det er «mange medlemmer som føler seg ført bak lyset i denne prosessen». Vi vurderer det slik at de mulighetene prosjektet har gitt medlemmene til å involvere seg underveis, har vært mer enn tilfredsstillende.

 

I tillegg er saken behandlet, eller skal behandles, gjennom den demokratiske strukturen som de fire organisasjonenes vedtekter pålegger (årsmøter, landsmøter og representantskap), før medlemmene skal si sin mening gjennom uravstemning som er det mest demokratiske verktøyet som organisasjonene rår over.

 

Påstander

Følgende påstander fremsettes i innlegget:

1. Prosessen har ikke vært åpen
2. Konsekvenser for lokalforeningene fremgår ikke
3. Forankring i medlemsmassen mangler
4. Kobling fag versus arbeidsgiver/-taker forhold er uavklart
5. Koblingen mot forbundets tidligere felles historie er fraværende
6. Avklaring med hensyn til akademisk nivå for medlemmene mangler

Til påstand 1: Prosessen har vart i 1,5 år og vært åpen for innspill hele tiden. Se innledning over.

 

Til påstand 2: Sluttrapporten vektlegger at lokalforeningene blir en viktig del av NA og skal styrkes. Det presiseres at lokalforeningene skal ha en betydelig rolle som faglig møteplass og arena for kunnskapsutveksling (side 19 + kapittel 5.9 i vedtektene). En ny organisasjon får ikke negative konsekvenser for lokalforeningene. Tvert i mot vil de minste lokalforeningene få flere medlemmer og muligheter for større aktivitet.

 

Til påstand 3: NAL avholdt orienteringsmøter med lokalforeningenes styrer våren 2013. Alle organisasjonene arrangerte felles dialogmøter med lokalforeningslederne i januar i år, samt medlemsmøter i Trondheim, Bergen, Tønsberg og Oslo i mars/april i år. Resultatet av uravstemningen vil gjenspeile forankringen i medlemsmassen. Det blir god anledning til å arrangere lokale medlemsmøter frem til da.

 

Til påstand 4: Den bærende idéen bak NA er nettopp å koble fag og arbeidsvilkår, da disse er uatskillelige. NAL er den eneste organisasjonen som bruker betegnelsen fagideell. Det viser seg å være svært vanskelig å leve opp til, da alle andre ser på oss som interesseforening for arkitekter. Vi kan ikke se at en organisasjon som har takhøyde for både arbeidsgivere og arbeidstakere skal tape faglig terreng. Tvert i mot kan den faglige kompetanseutviklingen styrkes gjennom tettere samarbeid.

 

Til påstand 5: Organisasjonenes historie bør ikke være til hinder for å tenke nytt. AFAG og NPA ble dannet på 1980-tallet, da det var helt andre og turbulente tider i arbeidslivet. Det kan skje igjen, men organisasjonslivet er aldri statisk. Det må tilpasse seg nye tider og endringer i samfunnet forøvrig.

 

Til påstand 6: Litt usikker på hva som menes med dette. Hvis det siktes til opptakskriteriene, så stemmer det at disse ikke er fastsatt ennå og skal utformes i etableringsfasen. Det er imidlertid enighet om at kriteriene skal være strenge og at medlemskap krever relevant utdanning på masternivå (side 7 i Sluttrapporten), men at det skal kunne søkes om medlemskap på strenge særskilte vilkår, slik det også praktiseres i dag.

 

Spørsmål og problemstillinger

Følgende problemstillinger er listet opp:

– NA som arbeidstakerforening

– NA – slagkraftig som samlet organisasjon?

– Varemerket MNAL

– Avviklings- og gjenoppstandelsesprosessen

 

Herunder fremsettes en del synspunkter og problemstillinger drøftes. Disse er blandet med en del spørsmål, som følger:

 

1. Tror man at løsningen med atskillelse av arbeidstakere og arbeidsgivere i samme forening er et tilbakelagt stadium?

2. Har Styringsgruppen innhentet erfaringer fra perioden da dette skjedde?

3. Hvordan skal konflikter med arbeidsgiver og arbeidstaker løses når man sitter i samme forening?

4. Hva skjer med medlemmer i AFAG som ikke kvalifiserer til medlemskap i NAL i dag fordi de ikke har ikke arkitektfaglig utdannelse?

5. Vil man få en utvanning av kvalitetskrav over tid for å favne alle tidligere AFAG-medlemmer, eller skal de få en avkuttet tittel «MNA», mens øvrige har «arkitekt MNA», «interiørarkitekt MNA» og «landskapsarkitekt MNA»?

6. Hvordan kan en organisasjon med en så vag faglig base fremme profesjonens interesser overfor besluttende myndigheter, andre organisasjoner og profesjoner på en god måte?

7. Har NLA, NIL og NAL til enhver tid felles interesser, behov og prioriteringer?

8. Kan ikke NA medføre at det blir vanskeligere å være spisset og tydelig i sine meninger?

9. Hva med NAL/lokalforeningene som viktige høringsinstanser?

10. Vil NA være sterkere enn NIL, NLA og NAL i samarbeid?

11. Er det nødvendig med en felles organisasjon for å signalisere enighet og faglig tyngde, eller er det bedre å styrke disse organisasjonene hver for seg og i samarbeid?

12. Er ønsket om ny organisasjon økonomisk motivert?

13. Hva tilsier at en større, sentralisert organisasjon er veien å gå?

14. Hvordan få flere unge til å delta i NAL?

15. Vi har aldri hørt at NAL for eksempel har vært og presentert seg på AHO. Hvorfor gjør de ikke dette?

16. Undergraver ikke foreslått tittel «Arkitekt MNA» det faktum at arkitektur er et bredt fag og at arkitekter gjerne arbeider med både landskap og interiør i tilknytning til sine prosjekter?

17. Danner dette et faglig fellesskap eller understreker det på en feilaktig måte forskjellene mellom fagene? Og risikerer ikke den enkeltvise tilknytningen å stå i veien for samarbeid internt i samme organisasjon? Hvorfor slå oss sammen for samtidig å understreke forskjellene?

18. Avviklings- og gjenoppstandelsesprosessen, hva skjer?       

19. Vi spør oss også om det faktisk er juridisk korrekt at Representantskapet vedtar å oppløse alle lokalforeninger og samtidig lage nye vedtekter for foreningene, som vedtas av Representantskapet, ikke i egne generalforsamlinger?

20. Vi spør oss om hva styringsgruppen mener med «tilstrekkelig oppslutning»?

 

Til spørsmål 1: Ja. Tidene er helt annerledes enn da bruddet skjedde i 1980-årene. Den gang var arbeidskonfliktene mange og opprivende.

 

Til spørsmål 2: Ja. Deltakerne i Styringsgruppen har god kjennskap til organisasjonenes forhistorie. For øvrig anbefales. AFAGs 25-års jubileumsskrift for dem som ønsker å oppdatere seg på historien om fagforeningens tilblivelse og utvikling. Den viser på en god måte hvor høyt konfliktnivået var i slutten av forrige århundre.

 

Til spørsmål 3: Gryende arbeidstvister løses best med avklaringer og megling i en tidlig fase. Ved å være proaktiv med forliksmøter i egen organisasjon kan man unngå eskalering til større konflikter. Sveriges Arkitekter har god erfaring med dette. De har ikke hatt noen intern arbeidskonflikt i løpet av sine 12 år som samlet organisasjon.

 

Til spørsmål 4: De av AFAGs medlemmer som er opptatt på særskilte vilkår, får tilbud om å overføre sitt medlemskap til NA. Det dreier seg om cirka 26 medlemmer. Mange av disse utfører arkitektfaglig arbeid på høyeste nivå. Vi ser ingen grunn til å ekskludere disse.

 

Til spørsmål 5: Det blir ingen utvanning av opptakskravene. Initialene «MNA», uten prefix, vil ikke tillates som profesjonstittel. Enten er du medlem uten rett til å bruke profesjonstittelen, eller så har du rett til å bruke tittelen «arkitekt MNA», «landskapsarkitekt MNA», eller «interiørarkitekt MNA» (side 7 i Sluttrapporten).

 

Til spørsmål 6: Arkitektur er vår felles faglige base. Den kan neppe kalles vag. Tvert imot vil større tverrfaglig samarbeid gi en sterk faglig plattform som svarer til stadig økende og ulike kompetansekrav for profesjonen.

 

Til spørsmål 7: Det vil sikkert kunne oppstå ulike syn på ulike saker mellom fagdisiplinene. Disse vil sannsynligvis være så små og sjeldne at ulempene oppveies av alle fordelene. Herunder minnes det om at selv dagens medlemmer er svært sammensatt og har ulike interesser og synspunkter på detaljnivå.

 

Til spørsmål 8: Det er lite sannsynlig. Fagdisiplinene har så mange overlappende interesser og fellestrekk, at de fleste uttalelser stort sett vil kunne fremmes på vegne av alle. Skulle det være behov for «spissing» på vegne av én av fagdisiplinene skal dette kunne gjøres ut i fra en helhetlig vurdering.

 

Til spørsmål 9: NA vil, sammen med alle lokalforeningene, videreføre arbeidet med å være viktige høringsinstanser i arkitekturspørsmål. Legitimiteten blir ikke endret i forhold til dagens situasjon. Selv om vi liker å kalle oss for en fagideell organisasjon, er NAL en medlemsorganisasjon som uttaler seg på vegne av arkitektene, om arkitektenes interesser og vilkår.

 

Til spørsmål 10: Ja. Det blir et langt mer forpliktende og effektivt samarbeid enn det noe tilfeldige samarbeidet som skjer i dag.

 

Til spørsmål 11: Ja. Det ønskes stadig mer samarbeid, uten at det skjer i praksis. Ofte er det kapasitetsproblemer og manglende koordinering som står i veien. Samtlige organisasjoner arbeider gjennom sine strategiplaner kontinuerlig med forbedringer. Det blir også enklere og tydeligere for våre andre samarbeidspartnere når de kun behøver å forholde seg til en samlet organisasjon i stedet for fire forskjellige.

 

Til spørsmål 12: Nei. Samarbeidsprosjektet er basert på hva som best gavner faget og medlemmene. Enhver organisasjon ønsker seg flere medlemmer for å styrke sin representativitet. Da er det faget og medlemmenes interesser, ikke økonomi, som er motivet.

 

Til spørsmål 13: Størrelse betyr mye i organisasjonslivet. Gjennom større representativitet vektlegges også standpunktene når profesjonen skal få gjennomslag for sine saker. NA blir ikke mer sentralisert enn det som er tilfellet i dag. Lokalforeningene skal styrkes og får den samme frihet og støtte som gis i dag.

 

Til spørsmål 14: Det drives kontinuerlig arbeid for å få flere studenter til NAL. Medlemstallet er imidlertid synkende, mye fordi mange studenter ikke ser store forskjeller på NAL og AFAG. Mange må prioritere, og velger større direkte og individuelle fordeler gjennom studentmedlemskap i AFAG og Tekna.

 

Til spørsmål 15: NAL besøker stadig arkitekthøyskolene for verving og informerer om organisasjonens arbeid, senest ved besøk hos BAS mars 2013 og AHO i desember 2013. NTNU står for tur i år.

 

Til spørsmål 16: «Arkitekt MNA» utgjør ingen forskjell i denne sammenheng mer enn profesjonstittelen «Arkitekt MNAL».

 

Til spørsmål 17: I de fleste faglige interesseorganisasjoner, utøver medlemmene ulike fagdisipliner under samme paraply. Legene er medlem av samme forening selv om de er fastleger, onkologer eller hjernekirurger. Det betyr ikke at det faglige felleskapet ikke kan dyrkes, samtidig som spesialitetene videreutvikles og fremheves i aktuelle saker.

 

Til spørsmål 18: Nåværende styrer blir avviklingsstyrer (se side 33 i Sluttrapporten). Disse velger, etter uravstemningen, medlemmer til interimsstyret som får i oppgave å videreutvikle og gjennomføre de erklæringer, prinsipper og vedtekter som er nedfelt i Sluttrapporten. Alle lokalforeninger avvikles. NALs lokalforeninger gjenoppstår» med samme organisasjonsnummer og registrering i Brønnøysundregisteret. Avviklingsstyrene avgjør selv om nettobeholdning av midler og eiendeler skal beholdes i ny forening, eller overføres til fellesskapet i Norges Arkitekter. NALs 14 lokalforeninger får nye navn, logo og nye vedtekter. Lokalforeningene avgjør selv om styrer og utvalg skal gjenvelges eller skiftes ut med nye medlemmer. NIL og NLAs lokalforeninger nedlegges og medlemmene får tilbud om medlemskap i de nye felles lokalforeningene.

 

Til spørsmål 19: Representantskapet er organisasjonens øverste organ og står fritt til å endre vedtekter og lokalforeningsstruktur. Medlemmene utøver NALs høyeste myndighet gjennom forbundsvedtak og skal til sist godkjenne oppløsning av forbundet (§§ 1.06, 1.07,1.08). Vedtektenes §1.04 krever at lokalforeningenes vedtekter må være godkjent av NALs styre. Lokalforeningene er autonome, men samtidig en viktig del av organisasjonen. Uansett organisasjonens fremtid, er det viktig at den har en helhetlig felles plattform både sentralt og lokalt.

 

Til spørsmål 20: Med tilstrekkelig oppslutning i forbindelse med forbundsvedtak menes 2/3 flertall (§ 5.07).

           

Oppsummering

I oppsummeringen påstås det at prosjektet har til hensikt å styrke administrasjonen og mindre innflytelse til landsstyret og lokalforeningene. Dette er en grunnløs påstand som stemmer dårlig med de visjoner og prinsipper som er nedfelt i Sluttrapporten.

 

Gjennom denne prosessen har mange ulike konsekvenser og alternativer vært drøftet underveis. Sluttrapporten oppsummerer konklusjonene på en god og informativ måte.

 

Kritikerne viser et grunnleggende ulikt syn på hvordan fremtidens arkitektorganisasjon bør etableres. Det hersker ulike ideologiske innvendinger. Noen er skeptiske til at NA skal være både en faglig forening og en fagforening. Noen er skeptiske til å samarbeide med de andre fagdisiplinene. Noen er motstandere av begge deler. Det er en ærlig sak, og skal debatteres. Det som IKKE er greit er å kalle dette for et kupp og kreve utsettelse av prosessen. Etter halvannet år med en åpen og inkluderende prosess oppfattes en utsettelse kun som et forsøk på å sabotere prosjektet.

 

La oss få avgjort denne viktige saken en gang for alle. Vi har i over ett år lovet våre medlemmer at de skal ta den endelige avgjørelsen i august/september. Det løftet skal vi holde.

 

Det vil selvsagt fortsatt være mange detaljer som skal på plass frem til etablering.

Det blir interimsstyrets oppgave å sørge for dette etter uravstemningen (side 2).

 

Sluttrapporten vil være et godt underlag for våre medlemmer til å ta en endelig avgjørelse og stemme JA eller NEI til Norges Arkitekter.

 

Det skjer om 120 dager – altså rikelig tid til fortsatt debatt og fordypning.