Arkitektnytt

Det er fortsatt mange problemstillinger som ikke nevnes og problemstillinger som ikke besvares.Vi ber om at styringsgruppen besvarer argumenter og påstander som fikk stort gehør i forsamlingen i OAF-møtet 23.04.2014 hver for seg på en saklig måte. Dette handler ikke om å tenke på vår egen lommebok, om å være konservative eller lite fremtidsrettet. Dette handler om at lokalforeningene og NAL representerer medlemmene og medlemmenes rettigheter, behov, midler og ønsker.

 

Sluttrapporten er for dårlig gjennomarbeidet:

• Prosessen har ikke vært åpen
• Konsekvenser for lokalforeningene fremgår ikke
• Forankring i medlemsmassen mangler
• Kobling fag versus arbeidsgiver/-taker forhold uavklart
• Koblingen mot forbundenes tidligere felles historie er fraværende
• Avklaring med hensyn til akademisk nivå for medlemmene mangler

Prosessen

Prosessen som er kjørt til nå har vært forsøksvis åpen ved at styringsgruppen har publisert tre rapporter som er gjort tilgjengelige via arktitektur.no og via post. Det er ikke avholdt noen fellesmøter hvor forslagene kunne vært drøftet.

 

Lokalforeningene har hatt ulike prosesser, OAF har kjørt en lite åpen prosess. Etter vårt syn hadde OAF-møtet 23.04.2014 mest av alt preg av et informasjonsmøte. Men en hovedreaksjon som fremkom på møtet, var at informasjonen som ble gitt, i form av det foreliggende dokumentet fra styringsgruppa og den muntlige redegjørelsen, ikke var god nok.

 

Sluttrapporten er svak og uklar på en rekke punkter, og konsekvenser for lokalforeninger, OAF og for de enkelte medlemmene er ikke tilstrekkelig belyst. Den muntlige redegjørelsen bidro ikke til å rydde usikkerhet og uklarhet av veien. Vi ber derfor om at lokallagene ikke fatter noe vedtak nå, men ber representantskapet om utsettelse av alle avgjørelser slik at de spørsmålene som er stilt kan bli besvart og uklarheter ryddes av veien. Deretter bør medlemmene inviteres utvetydig til møter der lokallagsstyrer ber om medlemmenes (foreningens) syn på forslaget.

 

Prosessen videre i henhold til Sluttrapporten

I henhold til rapporten er det planlagt at det etableres et interimstyre som konstituerer seg selv allerede i årets Representantskap (s.7 i rapporten). Vi mener sammenslåingsprinsippet bør forankres blant medlemmene i forkant av at det etableres et interimstyre og at det eventuelt etableres en arbeidsgruppe som vurderer saken videre, med fordeler og ulemper belyst.

 

I rapporten foreligger det også forslag til nye vedtekter. Disse sedimenterer løsninger skissert i sluttrapporten. Sluttdokumentet legger opp til at disse godkjennes i neste Representantskapsmøte 01.05.2015; nå synes det som om disse skal godkjennes i førstkommende RS-møte 10.05.2014. Når vedtektene godkjennes er organisasjonen endret, også lokalforeningenes vedtekter berøres. Vi mener vedtektene bør vedtas etter at alle deler av omorganiseringen er planlagt og godkjent av medlemmene.

 

Vi anmoder om at alle beslutninger i saken utsettes fram til det foreligger et mer grunnleggende dokument og det er avholdt grundige medlemsdiskusjoner slik at alle problemstillinger kartlegges og drøftes mer inngående.

 

Noen spørsmål og problemstillinger:

1.  NA som arbeidstakerforening?
2.  NA- slagkraftig som samlet organisasjon?
3.  Varemerket MNAL?
4.  Avviklings- og gjenoppstandelsesprosessen?

 

1. NA som arbeidstakerforening?

Vi ønsker ikke at vår forening skal være en arbeidstakerforening. NAL og lokallagene bør forbli fagideelle organisasjoner.

 

Vi ønsker ikke tvunget medlemskap i en fagforening. Med et påtvungent AFAG- medlemskap vil medlemmer som ikke har bruk for et slikt medlemskap få høyere kontingent.

 

Man bør STÅ FRITT til å velge hvem som skal representere en i lønns- og arbeidsvilkårsspørsmål.

 

NAL anklages allerede i dag for å mele sin egen kake når de argumenterer for ulike saker i media. Dette vil helt klart forsterkes når man uttaler seg som fagforening. Faglige argumenter vil raskt fremstå som vikarierende argumenter.

 

Tidligere erfaringer med felles forening med AFAG

AFAG, Arkitektbedriftene og NAL ble skilt fra hverandre på 1980-tallet fordi en samlet organisasjon var en uheldig løsning. Tror man at det er et tilbakelagt stadium? Har styringsgruppen etterspurt erfaringer fra denne perioden?

 

I Norge har vi Den norske samarbeidsmodellen, et begrep som brukes for å beskrive det spesielle ved hvordan arbeidslivet er organisert i Norge, trepartssamarbeid mellom myndighetene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene sentralt og i virksomhetene. Den norske modellen er en bærebjelke i velferdssamfunnet. Vi ser ingen grunn at man skal bidra til en oppløsing av denne modellen som gir forutsigbarhet og gode forhandlinger.

 

Å blande det fagideelle inn i denne modellen virker svært lite hensiktsmessig. De fleste arbeidsgivere vil ønske å slippe å møte sine egne advokater i retten. Arbeidsrettskonflikter er heldigvis sjeldne, men inntreffer likevel.

 

HVORDAN skal konflikter med arbeidsgiver og arbeidstaker løses når man sitter i samme forening?

 

Medlemmer uten godkjent arkitektfaglig utdannelse?

Hva skjer med medlemmer i Afag som ikke kvalifiserer til medlemskap i NAL i dag fordi de ikke har godkjent arkitektfaglig utdannelse? Vil man få en utvanning av kvalitetskrav over tid for å favne alle tidligere Afag-medlemmer? Eller skal de få en avkuttet tittel, «MNA», mens øvrige har «Arkitekt MNA», «Interiørarkitekt MNA» og «Landskapsarkitekt MNA».  For oss virker det da som om det er MNAene som kan alt. Vi andre er bare delspesialister.

 

For oss vil Norges Arkitekter (NA) framstå som en arbeidstagerforening, ikke en fagideell organisasjon. Vi ser ikke at profesjonen er tjent med denne utviklingen.

 

2. NA, slagkraftig som samlet organisasjon? Faglig tyngde og troverdighet

Hentet fra Sluttrapport NA s. 3: «Gjennom etableringen av Norges Arkitekter blir medlemmene og profesjonen bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.»

 

På hvilken måte blir vi bedre rustet ved å bli større?

 

«Norges Arkitekter skal fremstå med mer energi, kraft og tyngde enn organisasjonene makter hver for seg i dag. En ny felles organisasjon vil ta større initiativ i enkeltsaker knyttet til arkitektur og arkitekters arbeidsfelt. Budskapet blir tydeligere i forhold til media, myndigheter og allmennheten. Det vil ikke lenger være tvil om hvilken organisasjon som skal uttale seg i spørsmål om arkitektur, og hvilke prioriteringer som er viktigst til enhver tid.»

 

NA benytter begrepet ARKITEKTUR likestilt om interiør, landskap, bygning og byplanlegging.  Dette er upresist. Det er tre ulike fag – profesjoner med likhetstrekk, men også med innbyrdes forskjeller. Hvordan kan en organisasjon med en så vag faglig base fremme profesjonens interesser overfor besluttende myndigheter, andre organisasjoner og profesjoner på en god måte?

 

Har NLA, NIL og NAL til enhver tid felles interesser, behov og prioriteringer?

Ulike behov skal samles innenfor samme organisasjon. Kan ikke NA innebære at det blir vanskeligere å være spisset og tydelig i sine meninger?

 

NAL og lokalforeningene er veletablerte, respekterte fagideelle foreninger. Ingenting tilsier at NA får større tyngde og troverdighet.

 

Fagideellt fokus og troverdighet er viktig. I fagpolitikk er ikke antall medlemmer viktig.  NAL og lokalforeningene høres per i dag både presse og av politikere. Antall medlemmer er viktig ved lønnspolitikk. Her står AFAG uansett samlet med alle Akademikerne.

 

Hva med NAL/lokalforeningene som viktige høringsinstanser? NA som arbeidstakerorganisasjon kan ikke forvente å få samme posisjon.

 

Vil NA være sterkere enn NIL, NLA og NAL i samarbeid?

Er det nødvendig med en felles organisasjon for å signalisere enighet og faglig tyngde eller er det bedre å styrke disse organisasjonene hver for seg og i samarbeid?

Vi mener at foreningene bør styrkes og fornyes hver for seg, og i samarbeid.

 

Økonomisk motivert?

Sammenslåingen synes økonomisk motivert. Stordriftsfordeler ved en felles administrasjon forsvinner imidlertid fort. Særlig når det skal betjene ikke bare ett bredt fag, men også flere ulike profesjoner med til dels ulike behov – i tillegg til lønnsforhandlinger.

 

Sveriges arkitekter som er rollemodell for NA har mange gode ordninger for medlemmer. De produserer trykksaker med mye grafisk gjennomtenkt design, har store flotte lokaler, solid økonomi, og er sikkert en flott arbeidsplass for de ansatte. De er oss bekjent samtidig svært fraværende i samfunnsdebatten.

 

Danskenes Akademisk arkitektforening er derimot en mindre organisasjon, aktive i presse og i offentlig debatt. Vi synes dette er en like interessant modell å studere nærmere.

 

Alternativ organisasjonsmodell

Hva tilsier at en større, sentralisert organisasjon er veien å gå? Man kunne like gjerne tenke et omvendt scenario med for eksempel administrasjon med flere åremålsstillinger. Årsmøter der alle medlemmer får mer direkte innflytelse fremfor å gå via Representantskapsmøter som i dag.

 

Det kan være vel så interessant å omorganisere NAL, som å slå seg sammen med øvrige foreninger. At administrasjonen var en blanding av fast ansatte og midlertidig ansatte med spesialkunnskap på styrets fokusområder ville kunne gitt større vekt og fokus på de fagideelle diskusjonene.

 

Om det er ønskelig å få med flere i NAL er det jo ikke bare de som allerede er medlemmer som er viktig å fange. Hvordan få flere unge til å delta i NAL? Vi har aldri hørt at NAL for eksempel har vært og presentert seg på AHO. Hvorfor gjør de ikke dette?

 

3. Varemerket MNAL

MNAL er et godt innarbeidet varemerke.

Undergraver ikke foreslått tittel «Arkitekt MNA» det faktum at arkitektur er et bredt fag og at arkitekter gjerne arbeider med både landskap og interiør i tilknytning til sine prosjekter?

Øvrige medlemmer skal klassifiseres som «Interiørarkitekt MNA» og «Landskapsarkitekt MNA».

 

Danner dette et faglig fellesskap eller understreker det på en feilaktig måte forskjellene mellom fagene? Og risikerer ikke den enkeltvise tilknytningen å stå i veien for samarbeid internt i samme organisasjon? Hvorfor slå oss sammen for samtidig å understreke forskjellene?

 

Medlemmer av NA som ikke klassifiserer til overnevnte titler skal hete «MNA». Arkitekt er ikke en beskyttet tittel. Vi mener denne unyanserte løsningen svekker vår forenings varemerke og profesjonens stilling.

 

4. Avviklings- og gjenoppstandelsesprosessen, hva skjer?

Vi stiller spørsmål til selve avviklings- og gjenoppstandelsesprosessen. Vi er skeptiske til at et interimstyre som lokalforeningenes medlemmer ikke har innflytelse over skal definere ny organisasjon før uravstemningen er avholdt, og etter at nye vedtekter er godkjent. Vi er spørrende til i hvilken grad lokalforeningene vil få anledning til å utforme ny organisasjon.

 

Vi mener den foreslåtte prosessen er kamuflert og vi kan ikke se annet enn at lokalforeningene mister kontroll over egen organisasjon.

 

Vi spør oss også om det faktisk er juridisk korrekt at representantskapet vedtar å oppløse alle lokalforeninger og samtidig lage nye vedtekter for foreningene som vedtas av representantskapet, ikke i egne generalforsamlinger?

 

Det står i rapporten på s.33 «NA vil fra 1.5.2015 overta samtlige forpliktelser og rettigheter fra de avviklede organisasjonene samt deres medlemskap og representasjon i eksterne organisasjoner og utvalg [...] All løs og fast eiendom samt øvrige aktiva inkludert egne fond, overføres NA fra 1.5.2015»

 

I årets Representantskapsmøte 10.mai skal nye vedtekter godkjennes, og det skal nedsettes et interimstyre som viderefører prosessen fram mot 1.5.2015 hvor samtlige foreninger nedlegges. Se vedlegg Sak 11. Med nye vedtekter for foreningen er slaget tapt, alternativt vunnet, avhengig av hvordan man ser på saken.

 

Sluttrapporten hevder at medlemmene skal ha siste ord i saken gjennom en uravstemning. Vi mener vedtekter som skal godkjennes i RS-møtet 10.05.2014 bør være behandlet og godkjent med 2/3 flertall lokalt i hver forening i forkant av RS-møtet. Vi mener det er avgjørende at det føres høringsrunder i alle lokalforeninger hvor medlemmene kan utrykke sine meninger. Vi spør oss om hva styringsgruppen mener med «tilstrekkelig oppslutning»? (se side 16 i Sluttrapporten). Vi forutsetter at man legger et 2/3-flertall til grunn, enkeltvis i hver enkelt forening.

 

Kort oppsummert

Vi opplever dette som en sammenslåing som styrker administrasjonen, som overlater mer fagarbeid til administrasjonen, og som gir mindre innflytelse for landsstyret og for lokalforeningene i NAL. NAL blir en arbeidstakerforening! Dette er ikke veien å gå!

 

Det bør gjøres en grundigere vurdering av eventuelle negative konsekvenser av sammenslåingen. Det bør også evalueres andre strategier for NAL, her inngår også ulike former for samarbeid med AFAG, NLA og NIL. Det kan ikke være riktig å sette sammenslåing opp som eneste mulighet for NAL inn i framtiden når andre alternativ ikke er redegjort for.

 

Vi tillater oss å nevne at det var enighet i forrige landsstyre om at en sammenslåing var en dårlig ide. Sammenslåingsideen hadde heller ingen støtte i Representantskapsmøtet i 2012. Tvert imot. Lokalforeningene ønsket mer midler til drift, og mer innflytelse over egen forening.

 

En sammenslåing av NAL, NLA NIL og AFAG er en endring som må overleve og være riktig for også fremtidige ledere av lokallag samt nye presidenter. Vi anmoder lokallagene om å bruke mer tid, det vil si forskyve beslutningstidspunkter slik at endringer blir godt fundert og forankret internt.

 

Saken må utsettes og kan ikke behandles som vedtakssak i Representantskapsmøtet 10.mai!

 

Marianne Bruvoll, tidligere styreleder OAF, Sivilarkitekt MNAL

Tone Bjørnhaug, Sivilarkitekt MNAL

Nils Ole Brandtzæg, Sivilarkitekt MNAL

Erik Fenstad, Sivilarkitekt MNAL

Tai Grung, Sivilarkitekt MNAL

Einar Hagem, Sivilarkitekt MNAL

Knut Hjeltnes, Sivilarkitekt MNAL

Tordis Hoem, Sivilarkitekt MNAL

Arne Henriksen, Sivilarkitekt MNAL

Carl-Viggo Hølmebakk, Sivilarkitekt MNAL

Reinhard Kropf, Sivilarkitekt MNAL

Jan Olav Jensen, tidligere styremedlem OAF, Sivilarkitekt MNAL

Tanja Lie, Sivilarkitekt MNAL

Thomas Liu, Sivilarktekt MNAL

Helge Lunder, Sivilarkitekt MNAL

Tarald Lundevall, Sivilarkitekt MNAL

Alessandra Kosberg, tidligere leder OAF, Sivilarkitekt MNAL

Kjersti Nerseth, tidligere leder BAF, tidligere president NAL, Sivilarkitekt MNAL

Siri Moseng, tidligere styremedlem og leder OAF, Sivilarkitekt MNAL

Marius Mowe, Sivilarkitekt MNAL

Jonas Norsted, Sivilarkitekt MNAL

Kaja Poulsen, Sivilarkitekt MNAL

Minna Riska, tidligere medlem i OAF, Sivilarkitekt

Dagfinn Sagen, påtroppende medlem i OAFs valgkomite, Sivilarkitekt MNAL

Marianne Sætre, Sivilarkitekt MNAL

Børre Skodvin, tidligere visepresident NAL, Sivilarkitekt MNAL

Siv Helene Stangeland, Sivilarkitekt MNAL

Caroline H. Støvring, tidligere styremedlem OAF, medlem OAFs valgkomite, Sivilarkitekt MNAL

Reiulf Ramstad, Sivilarkitekt MNAL

Anna Røtnes, tidligere styremedlem OAF, Sivilarkitekt MNAL

Håkon Vigsnæs, påtroppende styremedlem OAF, Sivilarkitekt MNAL

Ole Wiig, Tidligere president NAL, Sivilarkitekt MNAL

Cecilie Wille, tidligere leder OAF, tidligere styremedlem/visepresident NAL, Sivilarkitekt MNAL

Kristoffer Øyen, Sivilarkitekt MNAL