Arkitektnytt

The Plus (BIG), Hasle Tre (Oslotre) og Sophie Radich skole (Arkitema) på Lillestrøm er nominert til Årets Trebyggeri 2022. Prisen deles ut på Byggegallaen under Byggedagene 22. mars.

– Det har vært en krevende jobb for juryen, og bredden i type bygg var spesielt stor i år. Flere av de innmeldte prosjektene kunne ha vært verdige vinnere av prisen, men juryen føler de har funnet tre solide kandidater som alle er flotte representanter for det moderne trebyggeriet, forteller daglig leder Aasmund Bunkholt i TreFokus, i en pressemelding.

I bedømmelsen av de nominerte legges det vekt på følgende krav:

• Innovativ og/eller spennende trebruk
• Høy arkitektonisk kvalitet
• Bærekraft, ressurseffektivitet og sirkularitet
• Bidrag til kompetanseutvikling hos involverte aktører

Prisen deles ut av Treteknisk, TreFokus og Byggeindustrien/bygg.no til prosjekter realisert/sluttført i 2022. Det deles ut 1. premie, samt «hederlig omtale» til de øvrige to finalistene.

For tiende gang skal Oslo arkitektforenings arkitekturpris deles ut, og nå kan du nominere prosjekter til prisen. Prisen har som formål å rette oppmerksomhet mot arkitektur- og byutviklingsprosjekter av høy kvalitet i Oslo og Akershus, sentrale og aktuelle rammebetingelser for faget og våre bygde omgivelser som helhet.

Nominasjonsfristen er 31. mars 2023. Alle kan nominere kandidater til prisen. Forslaget må være realisert, og det er ingen tidsbegrensninger. Nominasjoner skal ledsages av en kortfattet begrunnelse på inntil 1 skriftlig A4 side, samt illustrasjoner og/eller relevante henvisninger.

Oslo arkitektforenings arkitekturpris ble opprettet av foreningens medlemmer i 2013. Prisen kan tildeles enkeltpersoner, firmaer eller tverrfaglige team for prosjekter realisert i Oslo og Akershus, herunder også publikasjoner og utstillinger. 

At Ana Betancour sluttet i jobben som instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) etter bare et halvt år skyldes blant annet høy midlertidighet og behov for langsiktig planlegging ved skolen, skriver Morgenbladet.

I et brev til instituttets ansatte, som avisen har fått tilgang til, skriver Betancour at jobbet for «å forandre situasjonen som råder ved instituttet».

Morgenbladet har tidligere skrevet om hvordan midlertidige ansattelser ved AHO har vært svært utbredt, og at det i flere tilfeller er blitt benyttet såkalt lufting – en pause i engasjementer, for å unngå at arbeidstageren får krav på fast stilling.

I 2021 fikk arkitekturhøyskolen kritikk fra Kunnskapsdepartementet, fordi andelen midlertidig ansatte ved institusjonen var for høy, 31 prosent.

I e-poster fra AHO-ledelsen der en midlertidig ansatt blir tilbudt ny, midlertidig kontrakt, men kontrakten blir presentert med forbehold om at det nye engasjementet «… kan kun utstedes dersom den ikke er i konflikt med reglene om fast eller midlertidig ansettelse». Videre står det at kontrakten «skal og kan ikke medføre nye krav om fast ansettelse».

Ifølge rektor Irene Alma Lønne er dette verken et offisielt skriv fra ledelsen eller noe lederne er blitt pålagt om å sende ut i forbindelse med signering av kontrakter.

– Jeg kan se med det blotte øye at formuleringen ikke er ok i juridisk forstand, så hvis noen har sendt ut dette til ansatte, må det være snakk om en misforståelse, sier Lønne til Morgenbladet.

Lønne påpeker også at ledelsen ved skolen har jobbet mye med å få ned midlertidigheten ved institusjonen, og at hun synes arbeidet har kommet langt, selv om mye også gjenstår.

Høsten 2022 la Trøndelag fylkeskommune la ut anbud om hjelp til å sørge for uthenting og bearbeiding av teglstein fra rivingen av Trøndelag Margarinfabrikk. Franzefoss Gjenvinning og Franzefoss Pukk fikk sammen oppdraget med å sørge for at 700 tonn teglstein går til nye byggematerialer fremfor avfall og fyllmasse, melder Franzefoss i en pressemelding.

– For fylkeskommunen er teglsteinsprosjektet viktig for å vise at ombruk av ulike materialer er mulig å gjennomføre i en industriell storskala. Dette bygger opp under fylkestingets vedtak om å redusere klimafotavtrykk fra materialbruk til våre bygg med 50 prosent innen 2025 og 75 prosent innen 2030, sier Heather Louise Mason, fagleder bærekraftige bygg i Seksjon eiendom, i pressemeldingen.

Prosjektet består i å hente ut, rense, sortere og levere teglsteinene ut igjen som nye byggematerialer til den lokale byggebransjen. Resirqel, som Franzefoss er deleier av, bistår med rådgivning. Fylkeskommunen har fått faglige råd av Høine, som har arbeidet med ombruk av teglstein fra Danmark.

Teglsteinen, som allerede har en 100 år gammel historie, har blant annet vært gjennom tester for frostbestandighet og miljøgifter. Konklusjon er at den fortsatt har en levetid på flere hundre år.

– Vi ønsker å bygge kunnskap i bransjen om anskaffelser knyttet til industrielle prosesser for ombruk av stein i større volum. Med dette ser vi på flere utfordringer samtidig som vi kunne være med å danne et veikart for økt sirkularitet inn mot byggebransjen, sier Mason.

Bane Nor Eiendom vil bygge et 36 etasjers høyhus på Oslo S, som de ønsker skal bli et nytt landemerke i hovedstaden. Prosjektet er tegnet av Reiulf Ramstad arkitekter i samarbeid med CF Møller Architects og blir kalt Nordisk lys.

– Vi ser for oss at Nordisk lys kan romme både kontorer, hotell og restauranter med en av Oslos flotteste utsikter. I dette bygget kan mellom to og tre tusen mennesker jobbe midt i smørøyet av Oslo og reise miljøvennlig til jobb, sier prosjektlederne Ellen Haug og Rune Breivik i en pressemelding.

På toppen av bygget vil etasjene bli gradvis mindre og ha serveringssteder og utsiktsterrasser tilgjengelig for alle som vil se Oslo ovenfra. De to nederste etasjene skal ha stasjonsfunksjoner, som i dag.

Stasjonshallen skal få et arkitektonisk løft med nytt tak med treverk og overlys og møte Østbanehallen i et stort, åpent rom der gjemte, historiske fasader blir en del av rommet. Mot nord planlegger Bane Nor Eiendom ny stasjonsinngang på gateplan som skal bidra til mer byliv i Schweigaards gate.

Mot sør vil de lage ny inngang fra Christian Frederiks plass. Under stasjonen og Nordisk lys legger Bane Nor Eiendom til rette for fremtidig utvidelse av ny jernbanetunnel under Oslo. Med denne tunnelen blir det mulig å kjøre dobbelt så mange tog gjennom Oslo.

Bane Nor Eiendom håper å få godkjent planene sine av Oslo kommune og sette i gang bygging i 2025. Da kan Nye Oslo S og Nordisk lys være ferdig i 2029.

Sommeren 2022 overleverte Statsbygg en mulighetsstudie for den mye omtalte tomten på Tulinløkka i Oslo sentrum, og det nye oppdraget bygger på forutsetninger fra dette arbeidet.

Arbeidet som skal gjøres i løpet av i 2023, skal bidra til høyere modenhet og mindre usikkerhet i prosjektet. Det skal også utarbeides kostnadsestimater for å gi regjeringen et godt beslutningsgrunnlag, heter det i en pressemelding fra Statsbygg.

Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) understreker i meldingen at regjeringen ikke har besluttet endelig løsning for Nationaltheatret, og at arbeidet i 2023 skal omfatte videreutvikling både av Tullinløkka-løsningen og rehabilitering av Nationaltheater-bygningen.

Følgende forutsetninger gjelder:

• Dagens antall scener for Nationaltheatret videreføres. Oppdraget omfatter tre scener, inkludert dagens hovedscene i den historiske teaterbygningen. Én scene videreføres i leide lokaler.
• Dagens hovedbygning rehabiliteres uten omfattende bygningsmessige inngrep. Det skal gjøres nødvendige antikvariske og tekniske oppgraderinger og oppussing. Det er en forutsetning at rehabiliteringen ikke medfører behov for refundamentering.
• Løsningen med å etablere lokaler til en ny, moderne scene og støtteareal i nybygg på Tullinløkka og i Nasjonalgalleriet skal videreutvikles. Det skal vurderes en scene med sal og plass til ca 500 seter, og en inkubatorscene med sal og plass til inntil 200 seter.
• Nasjonalgalleriet skal brukes av teatret på en slik måte at viktige arealer i den fredede bygningen blir tilgjengelige for publikum.
• De nye lokalene på Tullinløkka og i Nasjonalgalleriet skal etableres før rehabiliteringen av Nationaltheaterbygningen gjennomføres.
• Beslutningen om gjennomgang og videre utredning av prosjektet innebærer at rehabilitering av Nationaltheaterbygningen utsettes. Men det skal gjennomføres nødvendige vedlikeholdstiltak for å sikre driften av Nationaltheatret i perioden.

Det skal også jobbes videre med tilstandsanalyse for Nasjonalgalleri-bygningen, avklaringer av geotekniske forhold og bygningstekniske premisser, universell utforming, brannsikkerhet, gjennomføringsstrategier og samarbeid med antikvariske myndigheter, går det frem av oppdragsbrevet, som kan leses på Statsbyggs prosjektside.

Tullinløkka-løsningen omfatter bruk av Nasjonalgalleribygningen, som i likhet med Nationaltheaterbygningen har store kulturhistoriske verdier og er underlagt vernebestemmelser. Oppdraget omfatter en analyse av eventuelle effekter knyttet til Nasjonalgalleribygningens kulturhistoriske verdier og utvikling av Tullinløkka som byrom, skriver Statsbygg.

Kristian Edwards er blitt ny ‘Global head of sustainability’ i Henning Larsen. Han kommer fra jobben som seniorarkitekt i Snøhetta. Edwards vil tilhøre selskapets norske avdeling, men ha en global rolle i organisasjonen, og jobbe med hele selskapets satsing på bærekraft, melder Henning Larsen i en pressemelding.

– Vi er utrolig glade for å få Kristian inn i vår ambisiøse satsing om å utvikle fremtidens bygg og byer. Dette er et strategisk og viktig område for Henning Larsen, der Kristian vil supplere den tverrfaglige kunnskapen og det sterke engasjementet som allerede er dypt forankret hos oss, sier divisjonsleder for arkitektur i Henning Larsen, Frank Nodland.

Edwards har tro på en fremtid med rask prototyping hos designfagene.

– Å realisere et arkitekturprosjekt tar tid. I den tiden vi er inne i nå trengs det gjennomarbeidede, men samtidig effektive aksjoner. Det er viktigere enn noensinne å engasjere akademia, slik at vi kan teste hypoteser raskt, sett isolert fra regelverk og normer. Jeg vil at vi skaper banebrytende former for samarbeid som fører til en ny gyllen tid for formgivning og funksjon i balanse med klima og natur, sier han i pressemeldingen.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no.

1. mars blir Tind arkitektur en del av Asplan Viak. Medarbeiderne i Tind vil bli en del av Asplan Viaks kontorer i Svolvær og Leknes.

– Med sammenslåingen av de to selskapene får Asplan Viak en unik posisjon i Nord og vi er et skritt nærmere ambisjonen om å bli regionens ledende arkitekt- og rådgivningsmiljø for byggeprosjekter med høye bærekraftsmål, sier divisjonsdirektør for Arkitektur og Bygg i Asplan Viak, Lise Haaland Eriksen, i en pressemelding.

Asplan Viak er et av de få tverrfaglige miljøene - med både lokal- og nasjonal forankring - som har spisskompetanse innenfor miljø og bærekraft, som har vært en viktig premissgiver i Tinds tilnærming til arkitektur og stedsutvikling, påpeker daglig leder i Tind, Synne Brustad.

– Som en del av Asplan Viak ser vi frem til å kunne bidra til helhetlige løsninger for arktisk urbanitet og bærekraftige kystsamfunn, men ikke minst skape merverdi for kundene våre, sier Anette Flesicher, kreativ leder i Tind.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Antallet ledige arkitekter har økt fra 168 i desember til 224 i januar. Det melder Arkitektenes fagforbund (Afag), basert på ledighetstall fra NAV.

Antallet helt ledige arkitekter økte fra 99 til 131, mens tallet på delvis ledige har gått fra 69 til 93.

Det har vært en økning i arbeidsledighet blant arkitekter siden august 2022, men stigningen ble kraftigere fra november 2022, viser tallene fra NAV.

I en undersøkelse blant sine medlemmer utført av Norske arkitekters landsforbund tidligere denne måneden, svarte 12 prosent av de spurte at de enten var permittert, hadde fått permitteringsvarsel eller var oppsagt.

I januar gikk Afag og Arkitektbedriftene sammen ut og etterlyste en mer aktiv konjunkturpolitikk fra myndighetene

To arkitekturprosjekter hedres med Doga-merket for design og arkitektur. Det er de visuelle identitene til Kulturhuset i Bergen og Sommerro hotell i Oslo som premieres. Det melder Doga i en pressemelding.

I Bergen samarbeidet Reklamekollektivet med blant andre En til En Arkitekter og husets eiere om å utvikle en merkevareplattform for Kulturhuset.visuell identitet.

«Kulturhuset i Bergen tildeles Doga-merket for design og arkitektur fordi det bruker ulike deler av designfaget til å levendegjøre huset og skape en god møteplass. Designsystemet gjør kulturen tilgjengelig, virker inkluderende og hever Kulturhusets samfunnsverdi», heter det i juryens begrunnelse.

Designerne i Bielke & Yang fikk i oppdrag å skape merkevare og visuell identitet for Sommerro hotell, startet med å gjøre seg kjent med bygningens egenart, kunsten og de originale utsmykningene inne og ute. De hadde dialog med Riksantikvaren og samarbeidet tett med LPO arkitekter og interiørarkitektene i GrecoDeco.

«Vi er imponert over Bielke & Yangs arbeid og den tverrfaglige prosessen som ligger bak. Når designerne blir tatt inn i en tidlig fase og får være med på å påvirke produktet og konseptet, blir resultatet så mye mer enn en grafisk profil. Det er en fornøyelse å se hvordan det integrerte samarbeidet kommer til uttrykk på alle flater», skriver juryen.

Flere Doga-merker deles ut 16. mars i Oslo.

Nasjonalmuseet har passert en million besøk, åtte måneder etter at det nye museumsbygget åpnet. Det melder Nasjonalmuseet i en pressemelding.

Publikumsundersøkelser viser at de besøkende fornøyd. Hele 98 prosent av de spurte har en positiv opplevelse av museet, viser undersøkelsene utført av analysebyrået Task.

Alt fra rommenes utforming og farger, utstillinger, byggets innvendige utforming, kvalitet og atmosfære trekkes fram som positivt.

- Det er utrolig gøy å se at publikum strømmer til Nasjonalmuseet. Takk til alle som har besøkt oss! I det nye museet skal vi presentere hele landets samling av kunst, arkitektur og design, sammen med et faglig sterkt og variert utstillings- og formidlingsprogram, sier museets avtroppende direktør Karin Hindsbo i pressemeldingen.

Det nye museet åpnet 11. juni 2022. I tillegg til samlingsutstillingene, som viser kunst, arkitektur, kunsthåndverk og design fra oldtiden til i dag, har museet vist ni skiftende utstillinger, og åpningsutstillingen «Jeg kaller det kunst» ble tidenes best besøkte samtidskunstutstilling i Norge med 216 000 besøkende.

Det stilles strenge krav til akustisk demping i sengerom i helsebygninger, i fellesarealer og felles oppholdsrom i ulike bygg – men ikke i private hjem. Akustiker Bernt Mikal Larsen i Multiconsult har gjort målinger av etterklangstid (gjenklang) i tre moderne leiligheter med stuer med åpen løsning mot kjøkken. Stuene er «normalt møblerte» og målingene er sett opp mot dagens anbefalte grenser for etterklangstid.

Alle målingene lå over den anbefalte grensen på 0,5 sekunder. Med den minimalistiske innredningen moderne leiligheter har i dag er det typisk at det er færre lyddempende overflater i rommet enn tidligere.

- Av disse grunner anbefales det at private hjem og leiligheter følger de samme kravene som gjelder i offentlige bygninger, slik at akustikken oppleves tilfredsstillende, av beboere og gjester med nedsatt hørsel. Når rommene har mye gjenklang på grunn av mange akustisk harde overflater som vinduer, betonghimlinger og slette platekledde vegger, blir både kommunikasjonsforholdene vanskelige og støynivået høyt ved sosiale sammenkomster, sier Bernt Mikal Larsen i Multiconsult.

Han påpeker at det er særlig problematisk for hørselshemmede og eldre å følge med på samtaler i klangfulle rom.

– Eldre mennesker som benytter høreapparat vil ha vanskelig for å høre hva som sies når det er møter eller sammenkomster i stuer i moderne leiligheter, sier Larsen i en pressemelding.

Den typiske moderne leiligheten har parkettgulv, gipsvegger og store vinduer. For å oppnå god romakustikk i stuer, og kunne innfri anbefalingen som er gitt, er det mest nærliggende å benytte himlingen til akustisk dempende tiltak, mener Multiconsult.