Nyheter

Utstillingen «Oslo år 2106»

Anmelder Ingvar Mikkelsen presenterer også fremtidsvisjonen «Oslo år 2106», arrangert av OAFs hundreårskomité.


Obladi-oblada fra Scenario 3, basert på optimisme og regulering. Ovenfra: Bogstadveien år 2106 og Tøyen samme år.
Han tar utgangspunkt i utstillingen om samtidsarkitektur på Nasjonamuseet, og spør retorisk:
– Går det an å si noe mer bestemt om fremtiden? –  Ja, dessverre .


I eksemplene på arkitektonisk form 2000–2005 er det forskjellige særtrekk som kan minne om idé- og stilstrømninger fra begynnelsen av forrige århundre, ikke bare funksjonalismen (8, 9, 10, 11 og 12), men også selve århundreskiftets nyromantikk (7) og mystisisme (20 og 25) samt derpå følgende ismer som eksempelvis ekspresjonisme (15, 22 og 29) og konstruktivisme (31, 50), alt sammen idéretninger som pga verdenskriger og -kriser ble lagret bort som drømmer, men som i de siste par tiår er blitt realiserbare gjennom en ekspanderende fredsøkonomi og ny, teknologisk utvikling (der EDB antagelig er en avgjørende faktor). Når Tiden med sin rikholdige last nå ruller inn i et nytt århundre, kan man fromt håpe at det skjer noe fredeligere enn før.

Går det an å si noe mer bestemt om fremtiden? Ja, nær sagt dessverre.

I anledning sitt hundreårsjubileum i høst oppfordret OAF AHO v/Institutt for urbanisme til å bidra med forskning og studier som kunne munne ut i en utstilling om verdens utvikling frem til tohundreårsjubileet. Utfordringen ble akseptert, og i alt 19 lærere og studenter gjennomførte kurset Oslo år 2106: fremtidsforskning på feltet byplan og arkitektur.

En av lærerne på kurset, Anders Ese (Rodeo arkitekter), forteller at første skritt var å samle data i en kunnskapsbase; særlig dreide det seg om statistikker og fremskriving av disse vedrørende de seks områdene miljø, teknologi, media, sosiokultur, politikk og økonomi. Dataene ble fordelt på 33 begreper, eksempelvis økonomisk globalisering, biologiske artsendringer med hensyn på miljø, nye fellesskap, individualisering, økt religionsmangfold, innvandring osv.

Hvert begrep ble beskrevet i todimensjonale matriser mht viktighet/uviktighet og sikkerhet/usikkerhet med hensyn på forutsigbarhet. Noen trender viste seg å være temmelig sikre, som f.eks. informasjonsoverflod og økt forurensning, mens utsiktene for kommersialisering og politisk/ideologisk polarisering var blant de mer usikre.

På grunnlag av slike usikre trender utarbeidet så fire studentgrupper fire ulike scenarier. I utstillingen, som stod i Arkitektenes Hus fra 6. til 23. oktober, dannet scenariene hver sin avdeling med overdådige informasjonsmengder både i bilder og tekst. I stikkordsform omtrent slik:
1. Frykt og regulering. Mer styring. En historie om amerikanske og kinesiske krefter mot hverandre i et verdensomspennende, nyimperialistisk spill. Den gule fare. Kina som stormakt. Skarpe grenser mellom kinesere og etniske nordmenn i Oslo i 2040.

2. Frykt og deregulering. 2030: markedsøkonomi og virtual life med aktiv dødshjelp. 2106: stagnasjon. Oslo en provinsby. Vestlandet har overtatt.

3. Optimisme og regulering. Tropisk klima. Grønn by med små bebyggelser. Forbruket ned. Aktiv stat. FNs hovedkvarter i Oslo. Bistand som næring.

4. Optimisme og deregulering. Globalisert markedsøkonomi. 2106: Oslo har 3 mill. mennesker.
Utenom de fire scenariene dukket det opp et wild card (joker): mulige naturkatastrofer. Vulkanutbrudd i USA i 2040-årene. Uoverskuelige ødeleggelser på den nordlige halvkule.
Utstillingen kan sees på www.oslo2106.no. Det anbefales rask oppkobling og høyoppløselig skjerm.
Qui vivra verra.