Tror på rehabilitering av Regjeringshøyblokken
– Monolittisk støpte byggverk av armert betong har stor evne til å tåle påkjenninger som Regjeringshøyblokken ble utsatt for.
Det sier dr.ing. Nils Erik Forsén, professor II ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Forsén understreker at han her uttaler seg på generelt grunnlag, det må selvsagt gjøres konkrete undersøkelser før man kan si noe sikkert om bygningens tilstand etter terroreksplosjonen og brannene som oppsto.
– Noe av det første man vil se etter er sprekkdannelser i selve bærestrukturen og permanente forskyvninger i det konstruktive. Men også innvendige skader vil kunne spille en rolle i vurderingene.
Professor Forsén tror at muligheten for rehabilitering er betydelig, og påpeker at det også kan være et spørsmål om bevaringsvilje sett i forhold til økonomiske kostnader.
– Her er jeg enig med arkitekt Peter Butenschøn som framhevet Regjeringshøyblokkens arkitektoniske verdi som symbol på demokrati og likestilling, sier Nils Erik Forsén.
Høyt hus for sin tid
Også dr.ing Bjørn Sandaker, professor ved AHO, mener at sannsynligheten taler for at bygningen lar seg reparere.
– Dette var et meget høyt, norsk byggverk den gang det ble oppført i siste halvdel av 1950-årene, men med en monolittisk konstruksjon med innvendig bærende betongsøyler og tilsvarende bæring i fasadene skulle konstruksjonene tåle mye, sier Sandaker.
Betongdekkene og gavlene, samt betongkjerner rundt trapper og heissjakter, bidrar også til å stive av bygningen og gjøre dette til en solid massiv blokk, mener professoren.
– Alt i alt vil jeg tro at Regjeringshøyblokken har overlevd angrepet hvis det ikke viser seg at brannene har vært mer omfattende enn antatt, konkluderer Bjørn Sandaker.