Tema

– Savner debatten om sanseligheten

Eli-Kirstin Eide, interiørarkitekt og professor i romdesign og interiør- arkitektur har valgt en bok om sanselig arkitektur

Fra papirutgaven Arkitektnytt 03/2017
Hvem: Eli-Kirstin Eide, interiørarkitekt og professor i romdesign og interiør- arkitektur ved Institutt for design, Universitetet i Bergen. Foto privat
Sanselig arkitektur – om arkitektur, om- givelser, sanser, opplevelser, tilgjengelighet Kunst- og designhøgskolen i Bergen 2016

– Fortell om den nye boken din. Hva handler den om? 

– Boken handler om det som undertittelen sier, om arkitektur, omgivelser, sanser, opplevelser og tilgjengelighet. Da jeg begynte med undervisning ved Kunst- og design høgskolen i Bergen i 2006, ble det i større grad enn tidligere viktig for meg å kunne formidle viktigheten av stimulerende omgivelser. Å forklare hva det er vi opplever når vi beveger oss gjennom rom, hvorfor vi reagerer, og om hvordan vi handler i ulike miljøer. 

– Og denne boken hjelper til med det? 
– Ja, jeg vil formidle, motivere og bevisstgjøre
studentene om at stygt og pent ikke er en smakssak. Ulike brukere krever ulike omgivelser og innredning i henhold til rommets funksjon og bruk. Jeg har hentet faktabasert kunnskap
både innen hjerneforskning og miljøpsykologi, om hvordan våre sanser fungerer, og om hva som kan bidra til stimulerende omgivelser. Jeg har jobbet med materialer, lys, farger, akustikk og andre virkemidler for å kunne gi eksempler på hva som gjøre arkitekturen mer tilgjengelig med tanke på både visuelle, auditive og taktile opplevelser.

– Tilgjengelighet er også et viktig stikkord? 
– Jeg kommer også inn på universell utforming, på lover og standarder. Jeg mener at disse er for detaljerte, for lite nyanserte og kun fokuserer på den fysiske tilgjengelighet, og her savner jeg en bredere debatt om hvordan de bygde omgivelser langt mer estetisk og funksjonelt også kan bidra til en sanselig tilgjengelighet. Jeg har derfor besøkt flere bygg og anlegg, og i boken trekker jeg frem og analyserer både deres fysiske og sanselige tilgjengelighet.

– Hvorfor kommer boken akkurat nå, hva gjør den aktuell? 
– Det er litt tilfeldig at den kom ut akkurat nå. Men den er aktuell nå, fordi vi styres mer og mer av regelverk, byggtekniske standarder og forskrifter, av entreprenører, pris og tid. Estetikken, skjønnheten og forståelsen for brukeren blir i dette perspektivet svært viktig. Det er en kjensgjerning at det er forskjeller mellom ulike brukergrupper, som igjen krever ulike løsninger. 

– Hva er de viktigste konklusjonene i boka? 

– Det er en viktig oppgave å designe omgivelser når vi vet at de påvirker brukeren og at vi derfor til en viss grad kan designe atferd. Jeg mener også at det er viktig å innse at ikke alle kan ha samme muligheter alle steder, men at alle må gis både muligheter og opplevelser. Det finnes ikke én løsning som kan imøte-
komme alles behov og ulike forutsetninger. Alt dette krever en handlefrihet for arkitekter og designere, og det forutsetter kunnskap om aktuell hjerneforskning, miljøpsykologi og sanser, så vel som om ulike materialer, overflater, om farger og lys. Her håper jeg boken kan være til nytte.

– Hvem håper du vil lese boka?

– Den er i utgangspunktet tenkt som en undervisningsbok for studenter, men er også aktuell for andre som skal designe rom og omgivelser. I tillegg er det et stort behov for at både politikere og byggherrer utvider sine kunnskaper om hva som er riktige omgivelser for enkeltmenneskets livsmestring og livsutfoldelse. 

– Du slår et slag for sanseligheten og psykisk helse. Er det slik at du mener at vi har glemt det kroppslige aspektet i dagens formgivning? 
– Ja, vi har mange eksempler på at disse hensyn ikke er ivaretatt. Hvem som har ansvaret for dette, vil nok variere, men selv har jeg erfart at oppdragsgiver og entreprenørleddet overhodet ikke har denne kunnskap, ei heller interesse for den. Informasjon om disse temaene er viktig, jeg har jo også selv utvidet kompetansen i disse årene fordi det er kommet mer tilgjengelig forskning på området.

Så selv om vi har en stor interesse for estetikk og miljø, og vi setter krav til universell utforming, er det langt igjen til bevisstheten om for eksempel omgivelsenes betydning for helsen, for bedre læring, stimulering og  avslapping. Politikere, planleggere, brukere, arkitekter og designere må arbeide sammen og vise større vilje og forståelse for nødvendigheten av gjennomtenkt arkitektur, interiører og design, og finne interessen i at de ulike arkitektoniske egenskaper er av betydning.