Redskapsfabrikkens besværlige liv
Fra papirutgaven Arkitektnytt 10-11/2017

Redskapsfabrikken
Tomteareal 7264 m², be- bygget areal ca. 6410 m².
1876 Bygget som fabrikk for Christiania Spigerverft.
1960 Produksjonslokaler for hageredskaper fra Fiskars.
1985 Reguleringsplan S-3809, fabrikken reguleres til spesialområde bevaring, og det tillates oppført 1500 m² T-BRA. (11 500 m² minus 10 000 m² eksisterende.)
1990 KDP-4, kommunedelplan for Akerselva miljøpark. Maks tre etasjer byggehøyde.
1992 Kjøpt av Avantor AS fra tidligere eier Elektro- kjemisk (Elkem).
2014 Avantor kontakter Mad arkitekter for å lage en privat «masterplan» for deler av Nydalen. Planen ble kalt «Nydalen pluss», og er utført av Mad arkitekter og Cobe. Redskaps- fabrikken illustreres med boligblokker på taket.
2015 Avantor kontaktet Futurebuilt om Redskapsfabrikken som forbildeprosjekt for klima, arkitektur og innovasjon.
2016 Åpen prekvalifisering utarbeidet av Futurebuilt og Avantor, utbyggingspotensiale anslås til 12 000 m². Ti utkast i den begrensede plan- og designkonkurransen ble inn- levert i april.
2016 Vinner i arkitektkonkur- ransen offentliggjort i juni 2016. Vinnerutkastet «I Love Nydalen» er laget av SAHAA og Lala Tøyen. Viser tre høyhus på seks, syv og 16 etasjer.
2017 Oppstartsmøte i april.
2017 I juni sender Avantor ved Cowi varsel om oppstart detalj- regulering og offentlig ettersyn.
2017 Planprogram fra Avantor innsendt september. Inneholder varsel om konsekvensutredning av fire ulike alternativer.
2018 Varslet oppstart av saksbehandling hos PBL.
2019 Antatt planvedtak.
Verkstedfabrikken i Nydalsveien 32B ble i 1876 bygget som fabrikkbygning for Christiania Spigerverft. Bygningen grenser mot Akerselva og er regulert til spesialområde bevaring. Den foreslåtte løsningen er i plandokumentet beskrevet som «visjonær bevaring». Men hvil- ken bevaringsstrategi lå til grunn for Avantors planprogram og konkurransen om Red- skapsfabrikken?
Utydelig konkurranseformulering
Hensikten med vern er å gi bygninger en formell beskyttelse som forhindrer forfall og ødeleggelse, og det er mange måter å gjennomføre bevaringen på. Bygningsvern var et av bedømmelseskriteriene i arkitektkonkurransen, generelt formulert som «ivaretakelse av kultur- minneverdier». En av arkitektkonkurransens 15 vedlegg var kulturminnerapport fra ingeniørfirmaet Høyer Finseth.
Ettersom størrelsen på nybygget ikke var definert, ble det vanskelige grensesnittet mot vern overlatt til arkitektene, som skulle «finne riktig størrelse på den nye bygningsmassen – hva situasjonen og tomten kan tåle». Konkurransens utydelige formulering signaliserte at bevaring var av underordnet betydning.
Ingen dokumentert kontakt med byantikvar
Transformasjon av bygninger er de siste ti- årene benyttet ved tilpassing til nye funksjoner, ofte knyttet til forlatte industribygninger. Byantikvaren har i sin uttalelse om Redskapsfabrikkens planprogram skrevet at eksisterende bygningsmasse har et visst transformasjonspotensial, og de inviterer dermed til en dialog om alternative løsninger.
Planinnsyn mangler referat fra slike møter, og det ser derfor ikke ut til at det har vært kontakt mellom Avantor og Byantikvaren. I stedet for samarbeid om vern, har Futurebuilt hjulpet Avantor med å utarbeide en arkitektkonkurranse der alle innkomne forslag viser boligblokker i fabrikkhallen
Eksperimentell bevaring?
Redskapsfabrikkens begrep «visjonær bevaring» kan virke beslektet med eksperimentell bevaring, men det er noen grunnleggende ulikheter. Otero-Pailos skriver at hensikten med eksperimentell bevaring er å undersøke virkningene av eksperimentet. Boken Experimental Preservation omtaler eksperimentering direkte på vernede bygninger som risikabelt, fordi inngrepene kan forårsake varig ødeleggelse.
Redskapsfabrikken er en enetasjes teglbygning med et stort grunnplan. Høyt midtskip og lave sidebygg skaper karakteristiske gavler. Taket er bygningens største ytterflate, og flyfoto viser mange ulike takflater.
I planprogrammet er mesteparten av takflaten på midtskipet fjernet og erstattet av glass, og dette er et stort inngrep i bygningens vernede ytterflater. Det hadde vært interessant å eksperimentere med ulike tilføyelser på Verkstedsfabrikken. Den lave bygningsmassen innbyr til visuell lek med nyskapende former. Når planprogrammets hovedmål er «å legge til rette for økt innslag av boliger og bymessig fortetting», blir imidlertid den kreative utfoldelsen begrenset.
Uheldig blanding av offentlig og privat
Fabrikkbygningen ligger sentralt i Akerselvas miljøpark, som i kommunedelplan KDP-4 er definert som et sammenhengende parkdrag fra Maridalsvannet til Vaterland. Sør for fabrikken ligger Gullhaug torg, og bygningens skråstilte plassering innsnevrer turveien til en asfaltert stripe langs Akerselva. Gangforbindelsen mellom syd og nord er i planprogrammet foreslått flyttet til innsiden av fabrikkbygningen, og det finnes flere konfliktfylte eksempler på blanding av offentlig rom og privat uteareal. I Oslo har det vært offentlig debatt om privatisering av byrom på Sørenga og Tjuvholmen. Det virker derfor urealistisk med en offentlig turvei på innsiden av en privat bygning.
En permanent løsning kunne være at tilbygget i nordøstre hjørne ble revet, slik at teglgavlens lave del mot elven ble stående som en portal for turveien. Tilbyggets fotavtrykk kunne gitt plass til grøntareal med sitteplasser, samtidig kunne den lave fasaden langs elven blitt aktivert med utadrettet virksomhet. Løsningen innebærer et markant inngrep i ytterveggene, men mer moderat enn det transformasjonsgrepet som ble brukt da nordre del av fabrikkhallen på Vulkan ble fjernet. Vulkan ligger lenger syd ved Akerselva, og problemstillingene er sammenlignbare fordi hensikten med rivingen var å etablere en gangforbindelse ved elven.
Klimavennlig?
Futurebuilt er en stiftelse som støttes av Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommune. I tillegg er Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Husbanken, Enova, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund (NAL) partnere. Futurebuilt jobber for å fremme 50 forbilde- prosjekter med høy arkitektonisk kvalitet. Prosjektene skal bidra til et godt bymiljø nær kollektivknutepunkter.
Redskapsfabrikken er et av forbildeprosjektene, og det vil være interessant å se begrunnelsen for at nyproduserte bygningsmaterialer er mer klimavennlig enn gjenbruk av en eksisterende bygning.

Motvirker landskapsformen
Plan- og bygningsetaten (PBE) er en administrativ gren av Oslo kommune, og det er kanskje årsaken til at etaten er positiv til en utbygging som bryter med reguleringsbestemmelser i flere av de gjeldende planene. Bestemmelser i KPD-4 har satt gesimshøyde på tre etasjer som hovedregel for bebyggelse mot Akerselva. Kommunedelplanen beskriver også at «viktige landskapstrekk skal bestå». Elveleiet ligger naturlig nok på landskapets laveste punkt, og det er derfor overraskende at PBE unngår å påpeke at høyblokker ved elvebredden vil motvirke landskapsformen.
Fabrikkbygningen er i S-3809 regulert til spesialområde bevaring. PBE krever at konsekvensutredningen belyser et planalternativ med maksimum ti etasjer på boligblokkene. Ettersom inngrepet i fabrikkbygningen er identisk med forslagstillers planalternativ, medfører ikke alternativet økt hensyn til bygningsvern.
Fri fortolkning av vernebestemmelser
Eiendomsutviklere ønsker å bygge boliger, og kanskje har Avantor levert et utfordrende forslag i håp om at PBL kun ville foreslå lavere byggehøyder. Hvilket de også gjorde. Arkitekter lever av å prosjektere for eiendomsutviklere, og kritikk av arkitektene er å bomme på mål. Det forunderlige er arkitektkonkurransens oppfordring til fri fortolkning av vernebestemmelser.
PBE skriver i sin oppsummering fra oppstartsmøtet at det vil redusere uenighet om forslagstiller kun utreder PBEs planalternativ. Ettersom forslaget er tilnærmet identisk med forslagsstillers planalternativ, vil konflikter bli uunngåelig. Et bedre alternativ ville være om Avantor og Byantikvaren ble pålagt å levere et omforent forslag som kombinerer bevaring og reell nytenkning. Avantor eier store deler av Nydalen, og har sin egen «masterplan» der de skriver at bygningsvern er meget viktig for den samlede identiteten i Nydalen. Nå gjenstår det å se om visjonene fører til vern eller flere boligblokker.
Kari Due Ulla er ut- dannet interiørarkitekt og har de siste 15 årene jobbet med vernede bygninger. Jobber nå hos 4B Arkitekter og er student ved etterutdan- ningsmasteren i arkitek- turvern ved AHO.