Arkitektnytt

København kommune er verdenskjent som pådriver for nyskapende bygg og byrom. Mangfoldig arkitektur og byplanlegging er vekst­parametere for både økonomi og levestandard i kommunen. Hovedstaden har en enorm porte­følje av eksisterende og frem­tidige bygg. Den eier om lag 2000 bygninger, eller 2,5 millioner kvadratmeter, og er blant Danmarks største og viktigste byggherrer. Som en tungvekter har kommunen vesentlig påvirkningskraft i byggebransjen og er med på å sette dagsorden for ny dansk arkitektur.

Havnebadet på Islands Brygge, selve ikonet på det nye København, pryder forsidene når byen igjen og igjen utropes som verdens beste sted å bo. I fjor fikk København kommune den europeiske prisen for offentlige byrom på grunn av sin nyskapende evne til å utvikle gode og funksjonelle byrom.

Kontroversiell anbudsform

Denne posisjonen er nå sterkt truet. Københavns bystyre vedtok nemlig sommeren 2016 en radikal endring i måten den danske hovedstaden skal videreutvikles på. Det dreier seg om en drastisk spareplan for bygninger og arkitektur. Den store endringen ligger i ordet anbudsform.

Frem til 2016 ble byggeprosjektene i kommunen tildelt gjennom individuelle anbuds­runder. Dermed oppsto det en naturlig vari­a- sjon i hvem som tegner og bygger for kommunen, noe byens mangfold av offent­lige bygninger viser. Denne ordningen skrotes nå, til fordel for to anbudsrunder over de neste fire årene. Du leste riktig. To.

Ordningen er døpt «strategiske partnerskap» og sikrer at to leverandører får utføre bygge­arbeid til en anslått verdi på cirka tre milliarder danske kroner. Den ene leverandøren, blant annet bestående av to arkitektfirmaer og ett landskapsarkitektkontor, ble tildelt det gjev­este anbudet: barne- og ungdomsbygning­ene. Disse to arkitektfirmaene skal alene tegne cirka 40 barnehager og skoler. Champagnekorkene spratt nok da firmaene fikk vite at de har vunnet et fireårig monopol på skolebygg i København. Men champagnen fikk mulig­ens en dårlig ettersmak. Anbudsrundene har nemlig vært svært kontroversielle, og den danske arkitektstanden er i harnisk.

Kvelning av kreativitet

Det nevnte Havnebadet viste seg å bli et springbrett på flere måter. På linje med den lille havfruen er badet blitt en massiv turist­attraksjon og har revitalisert en hel bydel.

Det var to nyutdannede arkitekter som i 2002 fikk i oppgave å tegne et havnebad for kommunen: Julien De Smedt og Bjarke Ingels. Disse er i dag verdenskjente arkitekter med hundrevis av ansatte. Med oppdrag fra skyskrapere på Manhattan til nye Holmen­kollen i Oslo, har disse arkitektene ikke bare satt Danmark tilbake på arkitektkartet, de har også økt dansk arkitektureksport og hjulpet den danske arkitektnæringen ut av finanskrisen.

Når Københavns ordfører, Frank Jensen, ivrig forteller om byens utvikling på en inter­nasjonal konferanse, projiseres glade køben­havnere i bakgrunnen, hoppende fra et trekledd stupetårn. Men nå har ordføreren bokstavelig talt vendt ryggen til de vellykkete byggeprosjektene og snakker i stedet til sine lyttere om økonomiske besparelser. Han har latt seg forføre av en kortvarig gevinst, en besparelse estimert til kun ti prosent, men nevner ikke kvelningen av kreativitet og mangfold og den arkitektoniske verdien som står i fare for å gå tapt. Den forpliktelsen en offentlig byggherre har når det gjelder å sikre en byggebransje rettferdige vekstmuligheter, blir heller ikke nevnt. Det er en kvalitet som kommunen samme år, ironisk nok, mottok en pris for.

Frank Jensen og København kommune har sett seg blinde på muligheten for kortvarige gevinster basert på et enkelt regnestykke som utelukkende baserer seg på bygge­økonomi. Det de skaper, er intet mindre enn et sjansespill, ikke bare for byggebransjen og arkitek­turen, men for hele byens utvikling. Nyskap­ende byrom og velutviklet arkitektur skaper nemlig økonomiske og kulturelle verdier og gjør byen attraktiv for turister, innbyggere og næringsliv. Når ordføreren snakker om besparelser med Havnebadet i bakgrunnen, er det derfor absurd. Frank Jensen og København kommune har gjennomført et gedigent mageplask.