Arkitektnytt

– Alle har rett til skjønnhet, sier Adeyemi. 

Utsagnet er ikke oppsiktsvekkende i seg selv, heller tankevekkende gitt sammenhenngen. Den nigerianske arkitekten mener nemlig at fattige har rett til vakker og funksjonell arkitektur i byene, slik som alle andre.

Han er en pionér i arkitekturfaget, og regner seg som afrofuturist. Afrofuturismen er en kulturell estetikk, en filosofi og en vitenskap. Og en bevegelse innen kunst, kultur, litteratur, vitenskap og musikk som er futuristisk og inkluderer science fiction. Den har elementer av svart historie og kultur, stiller spørsmål ved fortiden og baner nye veier for framtida. 

– Afrofuturismen er optimistisk, sier Adeyemi. Han er på scenen i kulturhuset i Oslo under Oslo World Festival og ber frammøtte arkitekter vise tegn. De utgjør halvparten av publikum. 
 
Han forklarer at i 2050 kommer 70 prosent av verdens befolkning til å leve i byer. Og 70 prosent av alle verdens byer ligger ved vannet. Befolkningsvekst og stadig tilflytting er hovedsakelig forklaringen på dette. Slik er det også i Afrika. Kunlé Adeyemi er blant de arkitektene som bruker framtidsscenarioene til å tenke nytt og prøve seg fram med mulige løsninger.

Vannby-prosjekt 

Adeyemi forklarer hvordan urbanisme og arkitektur bidrar til å redefinere nye hybride og komplekse identiteter i afrikanske land, og hvordan det bidrar til ny kultur og bærekraftig vekst. Han fokuserer spesielt på den flytende skolen i Makoko, Lagos. 

– Vi har mye menneskelig kapital, og folk finner løsninger på hvordan de skal tilpasse seg på tross av små ressurser. Det var i 2011 jeg startet med «African Water City Project». Vi ser på de 20 fremste vannbyene, analyserer miljøet og finner løsninger basert på lokal kunnskap og på hvordan folk gjør det selv. Design er ikke bare estetikk, men en forståelse av plass og rom. Arkitektur burde utvikles nedover til menneskelig skala, der noen få mennesker deltar med enkle bidrag. Det bør være mulig med lokal teknologi og lokal befolkning som finner sine egne løsninger. Det er slik man kan tenke,
leve og bygge annerledes, mener Adeyemi.

Blant de viktigste byene på det afrikanske kontinentet er hans fødeby Lagos i Nigeria, hvor han bygger en flytende skole i den største slummen. 

Vant internasjonal oppmerksomhet

Skoleprosjektet i Lagos vakte interesse i internasjonale medier for sin originalitet, sin enkle og originale konstruksjon og fordi den har en unik funksjon for de fattigste.

Prosjektet ble kjent under navnet Makoko Floating School og har fått flere utmerkelser og priser. Prosjektet har også fått kritikk, ikke minst da skolen raste sammen etter kuling, kraftig regn og problemer med moringene. Den ble bygd ferdig i 2013, fikk elever i 2015 og fungerte et år før den kollapset. Kollapsen ga hele prosjektet en usikker framtid. Skolen er likevel blitt et symbol på innovativ utvikling, og designet er blitt anerkjent av departementet for urbanisme og planlegging i Nigeria, som i utgangspunktet mente den flytende skolen var ulovlig.
Adayemi studerte Makoko-befolkningens egne byggemetoder før han satte i gang byggingen av skolen. I Makoko lever folk praktisk talt på vannet, i hus som er bygd på påler eller skjøre grunnmurer bygd av søppel og sand. Slummen ligger i hjertet av den grunne lagunen i Lagos, og ingen vet hvor mange som bor der. Beregninger sier alt fra 40 000 til 300 000. Mange i Makoko er fiskere, og bydelen forsyner millionbyens markeder med røyka fisk. Det ligger ofte en dis langs kanalene der kvinner røyker fisken før den ros i land.
  
Adeyemis arkitektfirma NLÉ har svart på kritikken av den flytende skolen som raste sammen, med å sette i gang bygging av en ny prototype av skolen i Venezia og i Belgia. Bygget er i tre og går over tre plan, har et totalt areal på 220 kvadratmeter og har plass til 60 elever. Den nye protoypen skal være ferdig i 2018 og skal fraktes til Makoko. Denne gang skal byggverket etter planen få 35 års levetid.

Viktig arkitektrolle

 – Vekst i byene er et voksende sosialt problem, og vi må delta for å finne innovative løsninger. Arkitektur har ikke alltid vært samfunnsnyttig, men det ser ut til at arkitektenes rolle kan bli viktigere i tiden som kommer, sier Adeyemi.

– Penger er alltid spørsmålet, og mye styres av økonomer, men vi tror det er store finansielle fordeler med denne typen nyskapning, sier han.  Han jobber nå med større prosjekter han mener vil få stor samfunnsnytte. Han forklarer:  – En hovedfartsåre i Lagos i dag er The 3rd Mainland Bridge. Lagos er bygd delvis på fastlandet og delvis på store øyer i lagunen, og den tredje fastlandsbrua binder millionbyen sammen. Den er velkjent for sin stillestående trafikk. Vår visjon for utviklingen av Lagos er å lage en fjerde bro, en bro som kan skape den forbindelsen som trengs for å lette på trafikkorken og gjøre livet lettere for millioner av mennesker, i en av verdens mest befolkede byer som Lagos.

 Retten til skjønnhet

– Kan det sees som et politisk problem at det ikke finnes rom for fattige i de store byene? Det skapes mye for de rike?  

– Arkitektur skal være økonomisk bærekraftig og sosialt relevant. Arkitektur er en menneskerett, og alle må ha lov til å promotere det som er nyttig for folket, og det som kan minske forskjeller og avstander. Å bygge det vakre for de fattige kan nettopp det. Alle har rett til skjønnhet. Vi ser et paradigmeskifte, hvor arkitektur og politikk kommer til å flyte mer sammen, forklarer han.

Etterspurte futuristiske ideer

Kunlé Adeyemi har fått mye oppmerkomhet internasjonalt for sin flytende skole. Han er en etterspurt foredragsholder, og slik havnet han i Oslo, på Oslo World Festival. Han har en lang liste over hvor han har delt sine kreative ideer: Guggenheim-museet i New York, MIT, Cooper Union, School of Oriental and African Studies (SOAS) i London, Architectural Association i London, ETH i Zurich, Chandigarh College of Architecture i India og Delft Technical University i Nederland. Han har vært foreleser ved Harvard i 2017, og underviste ved Cornwell Universitet mellom 2014 og 2016. 

Han vil ikke bare skape, men også formidle og stimulere andre.   – Jeg vil vise hvordan morgendagens ledere kan bli mer ansvarlige, og hvordan vi skaper dette paradigmeskiftet hvor arkitektur og politikk flyter sammen.  Adeyemis kunstneriske løsninger finner plass uten å være betinget av geografisk og fysisk rom, men han ønsker å bidra i Afrika. – Min bakgrunn fra Nigeria gir meg en viss følsomhet. Jeg vokste opp i Nigeria med en far som er arkitekt, og jeg startet selv da jeg var 23, da var jeg ferdig med studiene. Jeg liker enkle ting, men jeg har hatt mulighet til å møte de rike i verden, og jeg ser at vi må utveksle verdier og kunnskap. Det finnes mye fra overflodssamfunnet som man oppfatter som søppel, som kan deles med fattige samfunn. På den annen side har det rike forbrukersamfunnet mye å lære av Afrika, ikke så mye når det gjelder materielle verdier, men menneskelige.   –Migrasjonen inn til byene vil prege framtiden enda mer, og disse mønstrene vil skape nye muligheter. Vi, arkitektene, må ta på oss en mer kompleks rolle og lære av den kollektive intelligensen, som betyr å lære av folket. Nye generasjoner kan få nytt eierskap til mangfoldige muligheter, sier den berømte arkitekten.