– Kunsten er komme opp med bedre løsninger
Satsing på lokalforeningene
– I en serie intervjuer setter Arkitektnytt NALs lokalforeninger under lupen. Hva har foreningene jobbet med det siste året? Hva forventer foreningene seg av NAL sentralt? er spørsmålene vi stiller.
– NAL opprettet denne uka et lokallederteam på fem personer som skal være et bindeledd mellom NAL og lokalforeningene.
– Det er en bredt og grundig strategiprosess underveis i NAL, og lokalforeningene er de viktigste bidragyterne i dette arbeidet.
– Teamet skal kartlegge hvilke behov og ønsker lokalforeningene har, og deretter lage en handlings- og aktivitetsplan.
– Målet er bedre kommunikasjon og dialog.
– Modellen for tilskudd fra NAL til lokalforeningene er i år et flatt tilskudd vektet ut fra foreningenes stemmetall i Representantskapet (RS).
– I år økte potten til 1,6 millioner kroner.
– På forrige RS-møte sendte RS igjen saken til styret i NAL som fikk i oppdrag å justere denne modellen. Lokalforeningene skal komme med innspill.
Høsten 2016 jobbet styret i SAF systematisk med deltakelse i debatten om den nye sentrumsplanen i Stavanger. De skrev også et elleve sider langt høringssvar til kommunen.
– Vi brukte mye tid på å kommentere og holde liv i debatten. Vi tok for oss hver vår del av planen og skrev kronikker månedlig i perioden, forteller leder i SAF, Per Fretheim. Han jobber til daglig på MADs stavangerkontor, en jobb han gikk til fra Plank arkitekter, hvor han hadde vært siden 2013.
Høring om Holmen
Også et høringsnotat til sentrumsplanen ble laget av styrets medlemmer i fellesskap.
– Vi kommenterte blant annet utbyggingen av Holmen, og har vært tydelige på hva vi ønsker skal gjøres annerledes. Det satte i gang en viktig debatt, og det var mange som brukte vår høringsuttalelse som referanse. Kanskje har vi klart å skape engasjement og flytte opinionen litt? håper Fretheim.
SAFs innspill om Holmen gikk på hvilke typer aktiviteter planen så ut til å legge opp til i bydelen. SAF fokuserte på hvordan utbyggingen kan hindre at havnepromenaden blir blokkert og bygd inn.
– Det så ut som om kommunen la opp til et grep som ikke ville styrke sentrum og som ikke tilrettela for mer aktiviteter og gode møteplasser. Vi støtter en utbygging i området, men ikke på den måten planen beskrev. Vi ønsket å komme med innspill som dyrket stedets egenart videre, forklarer SAF-lederen.
Misjonær for utvikling
Han mener lokalforeninger har en plikt til å være både kritiske og konstruktive i denne typen diskusjoner.
– Som fagstand må man være litt misjonær for utvikling også, ikke bare være en brems. Folk sutrer og klager uten å nødvendigvis komme med konstruktive innspill til hvordan ting kan bli bedre. Hvem som helst kan påpeke feil. Det er jo kjempelett. Kunsten er komme opp med bedre løsninger. Det har vært viktig for SAF å innta en posisjon hvor vi også roser positive deler av sentrumsplanen, sier Fretheim.
Lokal «Wildcard-ordning»
Høstens arrangementskalender i SAF tok opp i seg tematikken fra arbeidet med sentrumsplanen, mens våren har vært brukt til å prøve ut nye aktiviteter.
– Vi har hatt mange nyetableringer det siste året på grunn av dårlig jobbmarked, og da var det etterhvert mange som etterlyste et tilbud for nystartete, ferske kontor. Vi startet opp med faglunsjer for de nyetablerte, en slags lokal variant av Wildcard, et lavterskel kurstilbud med gratis mat, arbeidsverksteder og foredragsholdere fra mer etablerte kontorer.
SAF kommer til å fortsette å ha faglunsjer som dette. Det har vært god respons og god tilgang på erfarne foredragsholdere.
– Vi har sett mange nye fjes, både gamle og unge på disse samlingene. Folk liker å komme og dele erfaringer og hjelpe hverandre.
Lytt til erfarne byplanleggere
I tillegg har SAF startet en historisk forelesningsrekke, hvor de eldre medlemmene deler kunnskap og historier om viktige arkitektoniske hendelser og prosjekter. – Mange arkitekter har gjort viktig arbeid i denne byen, og vi vil høre disse historiene før de som husker, ikke er her lengre, sier Fretheim.