– Ikke et forbilde
10 meninger om Operaen
På 10 år har 16 millioner mennesker besøkt operabygget i Bjørvika. Nå viser en ny undersøkelse at folket er begeistret.
– Alle elsker operaen! Det er et inkluderende bygg som folk er stolt av, sa leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge, til Statsbygg da 10-årsdagen til Snøhettas operabygg ble feiret tidligere i år.
Kunnskapsverket, som er det nasjonale senteret for kulturelle næringer, er nemlig i ferd med å kartlegge operaens symbolske betydning. Blant annet er 500 tilfeldige besøkende på operataket stilt spørsmål som hva de synes om bygningen og hva det tilfører byen. I tillegg er det sett på data fra sosiale medier og annen forskningslitteratur. De foreløpige resultatene viser at publikum er fornøyde med bygget. Men hva mener fagfolket selv – de som jobber med arkitektur og byplanlegging, de som engasjerer seg i arkitekturdebatter og bruker bygget? Arkitektnytt markerer jubileet med 10 faglige meninger 10 år etter.
Astrid Rohde Wang, arkitekt, Gartnerfuglen Arkitekter
– Hva synes du om Operaen som et arkitektonisk verk?
– Operaen skiller seg fra alt annet som bygges i dag ved at den har byens og befolkningens beste i fokus. Med sin demokratiske holdning til både sjøfronten og byen er Operaen det aller snilleste byggverket jeg vet om. Arkitekturen i sin desidert mest overflatiske form er helt klart arkitektur som skulptur, forstått som signalbygg betraktet på avstand. «Å skille seg ut» er ingen kvalitet i seg selv. Signalbyggmerkelappen oppmuntrer til en objektivering av arkitekturen. Heldigvis er Operaen mye mer enn et landemerke, og det er tett på at Operaen er mest spektakulær. I øyehøyde. På nært hold i oppoverbakke. I interaksjon. Operaens skulptur har et formål. Å ta ingenting for gitt er et premiss for innovativ, stedstilpasset og vellykket arkitektur. I mangel på det, har Snøhetta funnet opp et helt nytt sted. Vi kan alle lære av Operaens modige kompromissløshet.
– Har bygget hatt noe å si for norsk, nordisk og internasjonal arkitektur?
– Vel, uten å være typisk norsk har Operaen satt norsk arkitektur på kartet internasjonalt – blant de få i verden som eksponerer seg selv for slik informasjon. At den har vært et forbilde for norske arkitekter og oppdragsgivere, ser jeg ingen tegn til. Særlig ikke hvis vi utelukker estetisk uttrykk og fokuserer på dens faktiske og essensielle kvaliteter.
– Hvordan har operabygget påvirket byutviklingen i Oslo?
– Med byens beste i fokus kan Operaen etter sine ti første leveår omtales som en ubestridt suksess. Likevel – når man ser på det pågående arbeidet med Regjeringskvartalet kan det virke som at dette allerede er glemt. Brorparten av Operaens suksess ligger i arkitektenes utformingsfrihet. Den utfordrer rammene rundt hva en by og et byrom kan være.
Ellers kan et enkeltbyggs gode intensjoner vanskelig påvirke den generelle byutviklingen i Oslo, da denne dessverre primært er profittstyrt.
Christopher Wilkens, arkitekt, jurist og daglig leder, KOHT Arkitekter
– Hva synes du om Operaen som et arkitektonisk verk?
– Operaen er et flott bygg! Både som arkitektur og som et middel for å øke bevisstheten hos folk flest. Som ung arkitekt ble naturlig nok bygget en kilde til inspirasjon i studietilværelsen.
– Har bygget hatt noe å si for norsk, nordisk og internasjonal arkitektur?
– Bygget har uten tvil satt norsk arkitektur i fokus internasjonalt, og gitt oss en fornyet selvtillit i kjølvannet av Fehn. Gjennom utformingen har man tydelig introdusert arkitekturen som et aktivt bymøbel, tilgjengelig for alle.
– Hvordan har operabygget påvirket byutviklingen i Oslo?
– Først og fremst har bygget vist stor kraft i å tilgjengeliggjøre arkitektur på en måte som engasjerer og skaper samfunnsdebatt. Dette tror jeg har skapt en endring i hvordan folk verdsetter gode arkitektoniske valg i byutviklingen.