– IKEA tvers igjennom
10 meninger om Operaen
På 10 år har 16 millioner mennesker besøkt operabygget i Bjørvika. Nå viser en ny undersøkelse at folket er begeistret. Men hva mener fagfolket?
– Alle elsker operaen! Det er et inkluderende bygg som folk er stolt av, sa leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge, til Statsbygg da 10-årsdagen til Snøhettas operabygg ble feiret tidligere i år.
Kunnskapsverket, som er det nasjonale senteret for kulturelle næringer, er nemlig i ferd med å kartlegge operaens symbolske betydning. Blant annet er 500 tilfeldige besøkende på operataket stilt spørsmål som hva de synes om bygningen og hva det tilfører byen. I tillegg er det sett på data fra sosiale medier og annen forskningslitteratur. De foreløpige resultatene viser at publikum er fornøyde med bygget. Men hva mener fagfolket selv – de som jobber med arkitektur og byplanlegging, de som engasjerer seg i arkitekturdebatter og bruker bygget? Arkitektnytt markerer jubileet med 10 faglige meninger 10 år etter.
Christopher Nielsen, kunstner
– Hva synes du om Operaen som et arkitektonisk verk?
– Ved første øyekast kan det fortone seg noe «freskt», men etterhvert så blir det bare IKEA for meg. IKEA-opplevelsen går igjen tvers igjennom. Panelbekledningen inne har noe IKEA-estetisk over seg, og selve formen ligner for mye på diverse flatpakker fra IKEA stablet opp på en kreativ måte, til noen sa «yess!», og så bekledd med hvit marmor. Som på en måte er litt IKEA i seg selv. I tillegg er bruken av dette verket veldig IKEA, demokratisk inkluderende konsumerisme. Alle de som til enhver tid myldrer rundt på Operaens overflate har tidligere på dagen myldret rundt på IKEA Furuset og spist svenske kjøttboller med potetmos og tyttebærsyltetøy. At dette er intensjonen, underbygges av at gratisbussen til IKEA faktisk stopper rett ved Operaen.
– Har bygget hatt noe å si for norsk, nordisk og internasjonal arkitektur?
– I lys av den estetiske analysen over vil jeg si at den har mye å si, i tandem med den utbredelse IKEA-estetikken har over hele verden.
– Hvordan har operabygget påvirket byutviklingen i Oslo?
– Man skal jo helst ikke tro på konspirasjonsteorier, men i dette tilfellet er det vanskelig å la være. Om man liker Operaen eller ikke, kan for så vidt være det samme, all den tid man aldri kommer til å se noe til den hvis ikke man skvulper rundt ute på fjorden i en båt. Har det foregått en hestehandel her i likhet med Munchmuseet og Tøyenløftet, bare hemmelig? Eller er det snakk om korrupsjon? Siden Oslos største eiendomsutviklere får skikkelig breie seg, bygger så mye og så høyt de bare vil, Operaen er nær sagt omringet av Thon-hoteller. Hvis man først hiver seg på praktbygg-galoppen, hva er vitsen hvis du ikke kan se verket?
Ellen de Vibe, etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune
– Hva synes du om Operaen som et arkitektonisk verk?
– Operabygget er et storslått byggverk fordi det har gitt Oslo by en helt ny type byrom med sitt taklandskap tilgjengelig for allmennheten. Samspillet mellom interiøret og eksteriøret iscenesetter fjordkanten og byveven på en flott bymessig måte.
– Har bygget hatt noe å si for norsk, nordisk og internasjonal arkitektur?
– Det iøynefallende bygget har fått mye internasjonal oppmerksomhet på grunn av Snøhetta, men også på grunn av sin plassering i fjordlandskapet foran Barcode. Sammen formidler de Oslo som en moderne by i utvikling.
– Hvordan har operabygget påvirket byutviklingen i Oslo?
– Bygget har bidratt til å styrke Bjørvikas omdømme som byutviklingsområde, det har trolig fremskyndet utbyggingen der, og det har blitt mer attraktivt å arbeide og bo i området. VisitOslo har påvist at de nye anleggene og byggene i Fjordbyen, inkludert Havnepromenaden, Astrup Fearnley-museet, Munch-museet og Deichmanske bibliotek, har økt Oslos attraktivitet som arkitekturby.